hits

Esbatis hersketeknikk

Historien begynte med NRKs reportasje om lovlse tilstander i svenske forsteder, der NRK reporteren Anders Magnus og kameramannen ble jaget ut av sinte maskerte ungdommer. Iflge svensk politi er over 50 bydeler i Sverige blinket ut som spesielt utsatte omrder, hvor kriminelle nettverk har mye makt, og hvor lovlsheten rder. NRK var med da politiet ble angrepet.


Den svenske politikeren, Ali Esbati kalte NRK reportasjen for rasistisk, og kom med uttalelser som at unge bller gjr det som er ventet av dem. Dette er en hrreisende uttalelse. Nr karikaturtegneren Thomas Knarvik tegner Ali Esbati som en apekatt der han sier ordene: dere er rasister, dere er rasister som et politisk satirisk svar til Esbati, blir han og de som har delt karikaturen p FB beskyldt for rasisme igjen, denne gangen av SV-politikeren Snorre Valen i et innlegg i VG.


Snorre Valen har rett. Det er dehumaniserende tegne en Utya-overlevende med minoritetsbakgrunn som apekatt. Men det er like dehumaniserende av Esbati kalle mot-debattanter med anstendig kritikk for rasister hver eneste gang. Man m ikke glemme at Thomas Knarvik ikke sto opp en dag og bestemte seg for tegne Esbai som en apekatt.  Men Knarvik satire er et svar p rasismeanklagene Esbati er vant til drysse rundt seg. Esbati pleier redusere samfunnsproblemer og sosiologi til rasismesprsml og moralisme og blle rundt andre ved kalle dem for rasister. Det er et problem.

 

Nalin Pekgul, en av Sveriges mest kjente innvandrere og forkjemper for kvinners rettigheter, bor i bydelen Tensta i Stockholm, et omrde hvor svensk politi innrmmer at de er i ferd med miste kontrollen. Hun mener at bydelen forandrer seg etter lunsj og blir et sted hvor selv ikke parkeringsvaktene tr gi bter, og hvor kvinner risikerer bli trakassert og spyttet p.
Pekgul mener kvinnenes situasjon i dagens Tensta er verre enn i Kurdistan for 50 r siden.
Den friheten mine tanter hadde i Kurdistan p 60- og 70-tallet, har ikke jeg i Tensta i Sverige i 2016. De kunne kle seg som de ville, mens her gr n moralens voktere rundt i bydelen og spytter p dem som gr i korte skjrt, forteller Pekgul.


For meg som en kvinne med minoritetsbakgrunn dreier sprsmlet om et alvorlig samfunnsproblem der mange andre lovlydige innvandrerfamilier er ofre. Som et eksempel sier kafe-eieren med innvandrerbakgrunn der NRK skulle hatt et intervjue med Tino Sanandaji, at han selv hadde ingen problem med reportasjen. Men det er disse lovlse ungdommer som lager problemer.  Ali Esbati og hans tilhengere br gjre noe med deres debatt teknikk. feie problemer under teppe og kalle enhver anstendig kritikk for rasisme, er ikke gjre innvandrerfamiliene i disse forstedene noen tjeneste. De alvorlige samfunnsproblemene rundt svenske drabantbyer trenger oppmerksomhet og et politisk tiltak, ikke dehumaniserende retorikk verken fra Esbati eller Knarvik.