Respekt for religiøs nærtagenhet?

I går var jeg på debatt på Nasjonalteateret om ytringsfrihet og religion. Jeg er rimelig lei av paneldeltakernes politisk korrekte mas om «ytringsansvar». Hvilket ytringsansvar har muslimer som angriper andre på åpen gate fordi de har kritisert deres religion, eller laget en tegning de ikke liker?
 
Det er ikke sånn at nordmenn plutselig en dag ble bitt av et islamofob-virus. Det er en totalitær ideologi der ute og det er absurd å fremstille folkets engasjement som en grunnløs besettelse. Over hele verden dreper og lemlester denne ideologien folk. Også i Europa dør folk for hva de har tegnet eller skrevet.

Jeg mener ikke at alle har rett å si alt, eller at alle har noble hensikter, men maset om ytringsansvar begynner å bli ensidig. I gårdagens debatt satt det en jente og en gutt i panelet. Jenta var karismatisk, oppvokst i Norge, hun bar en slags overdreven hijab som så ut som en iransk blå chador. Hun snakket som en TV-vert fra den statlige iranske fjernsynskanalen, og hun opptrådte på vegne av en gruppe muslimske ungdommer som hadde deltatt i rollespill på Nasjonalteateret om ytringsfrihet. To tredjedeler av dem ønsker en lov mot blasfemi i Norge. Det var ganske skummelt å høre på.

Hun fortalte at hun følte seg «tråkket på» når folk «hånet» den profeten hun elsket av hele sitt hjerte. Dette er en jente som er vokst opp i Norge. Man kan lure på hva slags verdigrunnlag hun har. Den etnisk norske gutten på samme alder forsvarte ytringsfriheten som han hadde fått inn med morsmelken. «Fri tanke, fri tale,» sa han. Hun mente at å håne «profeten» var hatytring uten at hun kunne skille mellom hat og ytring.

«Muslimjævel, dra hjem,» er en hatytring, og bør konfronteres. Jeg har selv gjort det på bloggen min. Men alle som tegner og skriver er ikke hatere. Nå er det heller ikke slik at folk hele tiden går rundt og tegner og håner «profeten». Men dersom noen gjør det, må vi forsvare deres rett til å gjøre det. Jeg kommer fra et land der du blir hengt om du sier noe som oppfattes som blasfemisk. Selv i Europa tør man ikke tegne karikaturer av «profeten». Mannen som gjorde det går døgnet rundt med politibeskyttelse.

Jeg kjenner denne mentaliteten fra i Iran, et islamsk land der du må vokte deg for hva du sier om religiøse «helligheter». «Nei du, den er hellig. Ferdigsnakket!»

Denne hermetiske tilstanden der hellighet bestemmer over folkets liv og tanker, er kommet til Norge. Ytringsfrihet er et negativt ladet ord blant mange innvandrerbarn. Jeg er selv flyktning og jeg vil advare mot å importere slike tanker og holdninger til Europa. De representerer en mentalitet som ligger mange hundre år fra den europeiske sekularisme. Den trenger en omfattende reform, men forskning viser at annen- og tredjegenerasjons innvandrere faktisk blir mer konservative.
Så lenge denne mentaliteten ikke er reformert, virker det som om vi står overfor håpløse tilstander.
hits