hits

Profeten Usman Rana

Photo: Ellen Lande Gossner

 
Usman Rana tillegger meg i et innlegg i Aftenposten 8. august meninger jeg ikke har. I tittelen kaller han meg norsk-iransk bedreviter. Jeg har aldri kalt Rana norsk-pakistansk besservisser, men la oss heve oss over diskriminerende smligheter og konsentrere oss om saken.
 
Rana kaller meg ateist eller nyateist og sammenligner meg med Ali Hirsi. Jeg er spirituelt troende, men min gud er ikke som Ranas. Jeg er ikke livredd for utvanne eller demokratisere islam, i motsetning til Rana er mine helter Majid Nawaz og Irshad Manji, muslimske reformister som ikke er redd for vende blikket innover i religionen og ta imot kritikk.
 
Rana trenger  modernisere tankegangen. Han pstr at (islamsk) religisitet er fullt forenlig med sekularitet samtidig som han angriper aggressiv sekularisme ? hva enn det er. Det viser hvordan han dytter rsakene til radikaliseringen av muslimer vekk fra sin egen religisitet. Han leter med lys og lykte etter en oppskrift p demokrati i 1400 r gamle religise tekster. Men kritisk tenkning er helt fravrende i hans verden. Dersom Rana og hans likesinnede konsentrerte seg om gi unge muslimer redskaper til tenke, vurdere og ta egne beslutninger, ville vi ikke vrt i det ufre vi er i idag.  vre bokstavtro og gjre seg avhengig av teologer, bedrevitere, tolkere, og koranvers er en del av problemet.
 
Rana nsker selv vre den som plukker frem de gode versene for ungdom. Men han later som om han ikke vet hvilket mangfold av retninger og tolkninger vi har i islam.  Mange fr ham har prvd denne metoden, de ogs har trodd at de er den eneste riktige brer av sannheten. Wahab, Khoemini, Al Qutb for nevne noen.
 
Demokratisering av en religion innebrer tilpasse troen til sentrale verdier som menneskerettighetene og menneskeverdet. I Ranas verden er Gud og profeten fremdeles ufeilbarligheter. Hans bidrag til demokratisering begrenser dermed seg selv.
 
Bjrn Kvalsvik Nicolaysen, professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger, skrev i forrige uke et omfattende essay i Broen.xyz om fransk sekularisme. Han tok utgangspunkt nettopp i diskusjonen mellom Rana og meg:
 
Nokre har d konstruert dette slik, alts, at det er den franske sekularismen som framprovoserer motreaksjonar og faktisk gjev tilskot til rekruttere til terroristmilja. Dette er ein variant av ein teori som enkelte norske og andre islam- og terrorismeforskarar har brukt fr, nemleg at kritisere og g imot islamismen er framprovosere den. Omtrent som vi seier om Fanden, at nr vi ropar p han, s kjem han. Etter mi oppfatning er dette stille saka fullstendig p hovudet. Eg meiner det er av ekstremt stor betydning at vi forstr kvifor den franske sekularismen ikkje m mistolkast i denne situasjonen...(...) Sjlv om ein slik gav seg heimel til avvise politisk agitasjon utanfr mot den franske staten - ein heimel som har vore aktivt i bruk sidan 2012 for utvise imamar som talar for at sharialover m st over franske lover og srleg dei som manar til valdsverk - s var ikkje dette noka antireligis eller ateistisk lov. Den berre forklrde at heretter skulle ingen religis organisasjon ha kontroll eller pverknad p noka offentleg verksemd eller politikk, til gjengjeld skulle ikkje staten leggje seg opp i religis verksemd. S, det var alts ogs ei lov for religionsfridom, som mange mindre religionar, sleis dei gamle hugenottane og andre protestantar, men ogs muslimane som det alt var ein del av i landet og ikkje minst jdane, som alltid hadde vore der, var glade for. Det same gald mesmeristar og andre meir obskure okkulte og merkelege retningar. Ingen av desse gruppene hadde jo hatt strre glede av det hegemoniet den katolske kyrkja hadde nytt. Sidan lova jo galdt for heile det franske territoriet, inkludert koloniane, s var jo dette ei opning for dei mange tradisjonelle religionane, og medfrte mellom anna stor vitskapleg interesse mellom antropologar og etnologar for studere levande religionsutving over heile det franskkontrollerte omrdet. Lova inneber alts full ytringsfridom og full organisasjonsfridom, men krev at det skal skje gjennom organisering ifylgje assosiasjonslova av 1901.
 
Radikalisering er en komplisert prosess, det er vi enig om. Om jeg hadde ftt like mye spalteplass av Aftenposten som den religise Rana, ville jeg kunnet redegjre for mitt syn. Men den luksusen har ikke vi ikke-religise. Det faktum at Rana ser p aggressiv fransk sekularitet som en av rsakene til radikaliseringsprosessen, forteller noe om hans mentalitet; hvordan han anser ikke-religisitet, og nytrale religionsfrie arenaer som styggedommen som frer til at muslimske sinn radikaliseres.
 
Han avviser min tese om martyrdommen i islam og kaller det tv. Jeg foreslr at han leser hva Oliver Roy, verdens fremste ekspert p radikalisme, sier i et intervjue med Quantra:
 
I am not denying that there is a religious dimension. It is important, because it means the jihadists can reinterpret their nihilism as a promise of paradise. Their suicide becomes a guarantee for eternal life.