hits

Frankrikes burkiniforbud



En muslimsk kvinne i burkini p stranden i Marseille tidligere i august. Foto: Stringer/Reuters

Bildene av en muslimsk kvinne i burkini p stranden i Cannes fylte meg med sinne og frustrasjon. Det oppleves skuffende for liberale, frihetselskende mennesker se henne omgitt av politi. Det er Frankrike vi snakker om, frihetens vugge.

Men jeg er ikke naiv, jeg kommer selv fra en tildekningskultur hvor kvinner har dekket seg til i mange generasjoner. I sjah-tidens Iran var tildekning i motsetning til i dag, forbeholdt strenge, konservative miljer. I dag har vi et hijab-politi som pser at hvert hrstr p enhver kvinne i gatebildet, holdes skjult.

Tildekningskulturen dreier seg ikke om et plagg, men en reskultur som skambelegger og problematiserer muslimske kvinners hud, hr og seksualitet. Prv ta p deg bikini i et islamsk land i Midtsten eller Nord-Afrika, og jeg snakker ikke om deg, du blonde, frigjorte europeiske gudinne som menn i islamske land sikler etter og drmmer om, men deg, du muslimske kvinne med arabisk/nordafrikansk utseende.

G alene til stranden i et muslimsk land og ta p deg bikini. Se reaksjonene fra menn og kvinner. Du er en hore uten re og forstand, du viser hud og fortjener bli voldtatt, du fortjener seksuell trakassering. Menn med sin kone ved sin side, sikler etter deg, du er lavstatus, du er ingenting. Alt dette fordi du gr i bikini. I noen land kan du til og med bli arrestert og angrepet.

Dette er kulturen, subteksten, symbolikken bak hijab, niqab og burkini. Min samvittighet forbyr meg vre med p helliggjre dette lenger; jeg beklager at jeg ikke p korrekt vis finner min plass p den brede vei hvor hele problematikken reduseres til muslimske kvinners fri vilje i et liberalt samfunn. Problematikken er mye mer komplisert enn det.

Feminister som forsvarer norske kvinners frie seksualitet, viser ivrig medflelse med den btelagte kvinnen i Cannes. De kjenner ikke ubehaget ved g med full pkledning i vannet, kanskje de burde smake sin egen medlidenhet og selv bade fullt pkledd med et hodeplagg som kleber til hr og nakke. Det som er fint for andre er vel fint for dem selv? Prv forst, sier de. Hva er det forst?

Mange muslimske kvinner har utviklet svrt alvorlige komplekser for sin hud, kropp, seksualitet og hr, nettopp p grunn av denne kulturen. Solen steker, men de nekter bade offentlig med mindre de er tildekket fra topp til t. En av disse kvinnene fikk hjerneinfarkt rett foran mine yne under et norskkurs for et par r siden. Den unge kvinnen siklet, gispet etter luft samtidig som hun med skjelvende hnd stoppet andre kvinner fra lsne knuten p hijaben for at hun skulle puste bedre.

Vre menn er ikke underlagt samme regler. Hvorfor det? Skal jeg som en moderne, frigjort kvinne akseptere dette?

Fri vilje, sier du. Jeg ser at du er kritisk til jenter som av fri vilje opererer inn brystimplantater og bruker restylane, du kritiserer kvinner som av fri vilje opererer ribbebena for f smalere midje. Du er ikke ndig nr unge jenter av fri vilje sulter seg i hjel, nr de deler sultetips og anoreksianekdoter i online-klubber, men du snakker om fri vilje nr kvinner tar p seg allverdens klr for bade. Det er hellig og m forsvares. Du reduserer tildekningen til et sprsml om klr. Du ser bort og aksepterer at de er slaver under en mannssjvinistisk kultur. Din dobbeltmoral for kvinner gjr meg kvalm.

For en stund siden reiste frste Air France-fly til Iran etter lang tids sanksjoner. Stabssjefen, en blond fransk kvinne, forklarte hvorfor hun hadde skaut over hodet som gjest i et islamsk land: I Air France respekterer vi andres kultur.

I Frankrike har de kultur for toppls soling og can can-show, de var frst ute i Europa med toppls dans. Frankrike har en nakenkultur som de har kjempet for, for hver eneste centimeter kvinnehud som vises i offentlighet har de betalt en pris. Det har kostet f lov til opptre lettkledd i offentlighet ( med shorts, med utringning ) uten oppleve seksuell trakassering eller bli stemplet som sosialt avvik. Det er dette forbudet mot burkini dreier seg om.

Timingen for burkini-forbud er selvflgelig uheldig og kan virke provoserende og radikaliserende p en del muslimer. Men nr har det egentlig vrt god timing? Muslimske kvinner begynte sin kamp mot tildekning og rekultur allerede i 1919. Lenge har jeg sett frem til den dagen vi muslimske kvinner selv tar opp kampen mot denne kulturen og hva den representerer. Dette er en kulturkamp, en kamp mot mannssjvinisme og kvinneundertrykking. Mange har modig kjempet imot og mistet livet i denne kampen, men altfor mange muslimske kvinner har sviktet. Der ligger tragedien.

Frankrike vil ikke tilbake til en res- og skamkultur. Franske kvinner er ferdig med den. Det kvinneslaveri vi har i store deler av den muslimske verden, er bret frem av kvinner som selv lfter opp sine lenker for menn. Det har mange forsonet seg med.  Men det er ikke nsket p Frankrikes strender. Det m vi forst.