Tid til å ta et oppgjør med fordommene våre

 

Fin garden - Kashan, Iran
Licensed from: parys / yayimages.com

Når sykdommen min tillater det holder jeg litt kontakt med «my people» gjennom en jobb som tolk. Siden jeg selv er førstegenerasjonsinnvandrer betrakter jeg innvandrere som «mitt folk». Nordmenn er rause nok til å kalle meg norsk-iransk, hvilket er en hedersbetegnelse. Noen vil i sin vennlighet oppgradere meg til nordmann, men hedersbetegnelsen norsk-iraner er mer reel og riktig i min mening.

I Teheran bodde det et par gater nedenfor oss en tysker. Han hadde bodd 30 år i Iran og snakket perfekt persisk. Allikevel kalte vi ham «tyskeren på hjørnet», og det var kanskje det som var sjarmen ved ham, han var førstegenerasjonsinnvandrer og for oss «eksotisk».

Sist jeg hadde et oppdrag som tolk gjaldt det en eldre afghansk mann. (Jeg har taushetsplikt og nevner møtet overfladisk.) Han gikk i kjortel og på hodet hadde han en afghansk lue. Jeg var en smule fordomsfull og tenkte «Taliban». Men så rakk han hånden frem og håndhilste. Grepet var solid og ektefølt, ved avskjeden gjorde han det samme. Han håndhilste på eget initiativ også på den unge, hyggelige saksbehandleren. Mellom samtalene fortalte han at han hadde vært på fredagsbønn i Oslo.

I sitatfeltet her på bloggen siterer folk ofte koranvers og hadither. De konkluderer gjerne med at muslimer tolker og praktiserer dem som fundamentalistiske læresetninger. Men sannheten er at islam er skreddersøm. Du finner knapt to muslimer som mener det samme om samme sak. Shahram Shayghani, psykiater/psykoanalytiker, leder for Senter for sekularisering (SSI) hadde nylig et svært interessant poeng i Nettavisens gjestblogg, som jeg siterer:

«Religion består av et sett med ideer, tanker og fantasier som blir internalisert i personen (psyken) og deretter aktualisert i den måten en tenker og tolker situasjoner på. Det vil si, idet en tror på en religion, får religionen alltid en personlig signatur. Den religiøse troen kan selvsagt forandre personligheten, men det omvendte er mer gjeldende. Personligheten former og farger måten den religiøse troen blir uttrykt på. Derfor er de fleste muslimer verden over hverken voldelige eller fundamentalister. Deres personlige forming av religionen islam blir rett og slett uforenlig med for eksempel å bruke vold, selv om at det finnes krigsvers i Koranen.»

Nå vil jeg overhodet ikke bagatellisere de utfordringer en religion som islam står overfor. Veien er lang. Men jeg vil oppfordre folk til heller å se menneskene enn religionen (hva det enn er), mennesker skreddersyr religionen og menneskeliggjør den, de oppdaterer den og tilpasser den tiden og vilkårene de lever under. En muslim er mye mer enn islam.

God helg!

 

 

5 kommentarer

Martin

10.09.2016 kl.00:17

Lykke til med å få flertallet her til å se muslimer som individer :-)

Mina Bai

10.09.2016 kl.11:23

Martin: takk takk : )

Espen

10.09.2016 kl.16:05

God helg til deg også!

:-)

Advin Linde

11.09.2016 kl.18:01

Bak hver eneste muslim står koranen naglefast og blafrer med sine blad hvor påbudet om å straffe og utslette de "Vantro" er det dystre,reelle og dødelige budskap til all verden fra alle som er pålagt å følge budskapet!

Sissel Helen Gristad Paulsen

14.09.2016 kl.11:35

Som tidligere innbygger i Walvis Bay i Namibia,så har jeg ingen innbygget rasisme mot personer av en helt annen herkomst eller hudfarge.Jeg bodde der med min første mann,OG vi ventet et barn,min mann var dansk og jeg var norsk,og Jeg fikk vår datter på 23 årsdagen min ved keisersnitt,allt gikk bare så supert.Jeg er heilnorsk,og stolt av det.Vi bodde i Walvis Bay som betyr Hvalfiskebukten.Vi begge stortrivdes der nede.Ingen rasisme så jeg der nede,ei heller ikke skjult rasisme.Har aldri hatt det så flott i mitt liv,aldri noensinne.

Skriv en ny kommentar

hits