Forakt for vestlig levesett

silhouette of dogs
Licensed from: stkobi / yayimages.com

 

Etter min kronikk om jomfruhinnen og det umenneskelige presset en viss ukultur legger på unge jenter, fikk jeg en del sinte og aggressive kommentarer. En sint muslimsk mann anklaget meg for å ville gjøre muslimske kvinner norsk. Han mente at norske jenter har kommet så langt i deres fortvilelse og frigjøring at de har sex med hunder. Dette skrev han i et vulgært og fornærmende språk i en Facebook-kommentar.

Hans aggressivitet fikk meg til å tenke på hvordan vi ser på Vesten fra den andre siden av kloden, og hvilken forakt for vestlig levesett og verdier som herjer en del muslimske land og hoder.

Den eneste informasjonskilden mange muslimer har om Vesten, er popkultur, kjendiseri, musikk og underholdningskanaler. Det inntrykk vi får av frigjøringen av vestlige kvinner, omfatter ikke at kvinnene har rett til å bestemme selv hva de skal ha på seg, at de har rett til å jobbe og ferdes utenfor huset uten tillatelse fra en mann og mannlig verge, ikke at de har frihet til å reise og oppdage, heller ikke at de har rett til å velge hvem de skal gifte seg med.

Det vi lærer om vestlige kvinner handler om deres umoral, om familieoppløsning og ensomhet. Vi lærer at vi må holde vår egen kultur og religion ren for å beskytte oss mot umoralen som råder i Vesten. Vi får inntrykk av at vestlige kvinner og menn omgås uhemmet i hverdagen, velter i hverandre og har tilfeldig sex. Barn blir født uten mødre og fedre, i Vesten sitter alle klissnaken på en svær metallkule som henger fra taket- som vi har sett på Mily Syrus musikkvideo «Wrecking ball».

Siden en god del av oss er så over snittet interessert i porno, nettopp fordi sex og kropp er så tabu i vår kultur, assosierer vi Vesten med porno. Og vi kjenner alle til hvilken umoral og nedverdigelse som forekommer i den bransjen. Vesten assosieres altså med en forferdelig, selvutslettende og forkastelig umoral.

Det vi ikke leser om og ikke ser, er hvordan kvinnelige ledere, forskere, økonomer, ingeniører etc. realiserer sine talenter til samfunnets nytte. Vi hører ikke om kvinnelige kirurger som redder liv, kvinnelige antropologer som alene graver gamle ruiner ut av Saharas sand, kvinnelige zoologer som midt i jungelen oppdager en ukjent dyrerase. Vi hører ingen ting om familieliv og ekte kjærlighet i Vesten. Derimot lukker vi øynene også for hva som foregår i lukkede rom av ulovlig sex og prostitusjon i våre samfunn.

Sex og umoral i Vesten er det eneste vi bryr oss om. Selv er vi opptatt av jomfruhinner. Manglende jomfrudom er hos oss det samme som å være prostituert, noe imellom disse ytterpunktene har vi stort sett ikke klart å finne i vår kultur. Nå mener jeg ikke å generalisere, det finnes gode eksempler også, men det er stort sett denne tankegangen som herjer hos allmenheten.

Nå er jeg ikke så dum at jeg ikke ser at det med kvinnefrigjøring også kan følge familieoppløsning. Jeg er heller ingen tilhenger av rollemodeller som Miley Syrus. Men på den annen side er jeg smart nok til å skjønne at dette ikke nødvendigvis er noen rollemodell, heller et utslag av en grensesprengende grådig underholdningsindustri.

Kunsten er å finne balansen. Å gi kvinnene rett til å velge. Den retten har ikke våre kvinner. En god del lever i en kultur hvor jenter begår selvmord fordi de ikke er jomfruer. I vår kultur betaler kvinner dyrt for kirurgisk rekonstruksjon av jomfruhinnen og de har all slags nedverdigende, unormal sex for å spare jomfruhinnen intakt til bryllupsnatten.

Hvorfor er det så vanskelig å skjønne at poenget er balanse? Hvorfor tvinges vi til å velge mellom total avmakt og moralsk selvutslettelse? Jeg mener valgfrihet er viktig. Med det mener jeg ikke at alt ved Vesten er bra.

 

 

hits