hits

Niqab- Nei takk

 

Green Palm Tree in Iran
Licensed from: JanPietruszka / yayimages.com

I protest mot et eventuelt forbud mot niqab knipset nylig en del muslimske debattanter bilde av seg selv med niqab over munn og nese.

Hele niqab-debatten er merkelig. Man er for tiden ikke muslim i Europa om man ikke er sint, sier den muslimske reformisten Majid Nawaz.

Niqab har aldri vrt en islamsk fanesak. Det er en tradisjonell drakt fra rkenomrder i gulfstater som Saudi-Arabia, Jemen, Qatar osv. Niqab er ogs et favorittplagg for ISIS og et typisk plagg i kvinnefiendtlige land som Saudi-Arabia, et land som krever at kvinner skal ha mannlig verge for overhodet ferdes utenfor huset.

Jeg skjnner at det er vanskelig vre ung innvandrer med muslimsk bakgrunn. Hjemme hrer man at man ikke br bli for norsk, ute fler man at man aldri blir norsk. Den kende islam fiendtlighet i samfunnet er unektelig og ganske slitsom.

Men debatten om niqab dreier seg ikke om islam, men om et grunnleggende behov for tirre samfunnet; for vise opprrsk sinne og frustrasjon. Ungdom m selvflgelig f lov til gjre litt opprr. Men jeg ville bli svrt takknemlig om disse sinte kvinnene sluttet bruke islam som gissel for sitt opprr.

Andre innvandrere skal leve her uten bli assosiert med sinte muslimer. Daglig betaler vi andre en hy pris for det hylytte maset om et segregerende og kvinneundertrykkende symbolplagg, et plagg som er til for sementere vi og dem-tenkningen.

Samme muslimske debattanter som i kronikk etter kronikk er glade demokrater, svikter demokratiet og likestillingen hver gang det kommer til tildekking. De gr rett og slett ikke videre.

Kennedy sa engang: Ikke spr hva landet ditt har gjort for deg, men hva du har gjort for ditt land. Det er nettopp det sprsmlet jeg har lyst til stille de sinte kvinnelige, muslimske debattantene: Hva har de gjort for demokrati og likestilling annet enn gi sint sttte til marginale og bakstreverske holdninger?