hits

Patriarkatets voktere

Laial Janet Ayoub, Maria Khan og Shurika Hansen blir utsatt for hets og trusler fra muslimske miljer fordi de er aktive i samfunnsdebatten.

 

Jeg trodde lavmlet i reskultur-debatten ble ndd med norsk-pakistanerne Muhammed Qasim Ali og Sohaib Ahmad kronikk Heltinneindustrien i Klassekampen. De trakk i tvil troverdigheten til kvinner med muslimsk bakgrunn som snakker ut om reskultur og sosial kontroll. De viderefrte Morgensbladets svertekampanje mot en av vre viktigste muslimske homofille samfunnsdebattanter, Amal Aden. I kronikken ble personlige vitneml underkjent mens det ble etterlyst forskning og data om hets og trakassering.

Men bunnen var ikke ndd. Forrige uke gikk en rekke kvinner fra gruppen Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere ls p tre muslimske samfunnsdebattanter som modig har tatt opp sosial kontroll og ukultur p NRK ytring og Dagsrevyen. I en kronikk p Desi.no gr de ls p Laial Janet Ayoub og to andre med pstander om at de bygger opp forestillingen om ukultur innen innvandrermiljer. De krever dokumentasjon av sosial kontroll og reduserer alt annet til traumatiske personlige opplevelser.

Innlegget deres oser av en arroganse som gir assosiasjoner om en salgs innvandrernes Marie Antoinette-syndrom. Budskapet er at de har det bra, dermed m alle andre ha det bra. Og de fler seg stigmatisert dersom man snakker ut om ukultur innen innvandrermiljer, spesielt er kvinnene bekymret for sine menn. Jeg lurer p hvordan norske menn har taklet den solide og brutale kvinnekampen i Norge. De m hver dag ha blitt stigmatisert ihjel nr en norsk kvinne krevde retten til egen kropp, snakket om abort, krevde likestilling og likelnn.

Under dekke av manglende forskning skal de stemmene som snakker ut kveles. De str frem som bekreftelsen p at kvinner er kvinner verst. Vi br kanskje sprre om hvilken forskning som viser at de selv har det bra og er fri? De viser til hyt utdannede norsk-pakistanske kvinner, men er hyere utdannelse noe bevis p frihet?

I mitt land Iran med kvinnefiendtlige sharia-lover har 60 % av kvinnene hyere utdannelse og det kommer av det ikke finnes andre arenaer for selvrealisering, og fordi utdannelse er jenters frihavn for slippe sosial/religis kontroll. Finnes det forskning p deres narrativ om vre fri?

Sosial kontroll er vanskelig bevise, og det er grunnen til at det har tatt lang tid belyse et usynlig problem, og det er vanskelig bekjempe det. De ekstreme tilfellene av sosial kontroll som kjnnslemlestelse og resdrap er blitt mulig f et bilde av gjennom ulike tiltak og politiet, men ogs det kommer av at modige stemmer har satt problemet p agendaen.

Hvordan skal man bevise at tusenvis av unge mennesker ikke kan bestemme over sitt eget liv, sin egen hverdag, over hvordan de skal kle seg, over hvem de skal gifte seg med, hvem de skal omgs, hva de skal bruke fritiden p. Unge jenter og gutter rmmer fra sine familier i jakt p frihet, hvor skal de hente overskudd til delta i kartlegging av deres problemer? Er kravet om forskning rasjonelt eller et forsk p sverte dem?

Den muslimske feministen Mona Eltahawi sier i boka Jomfru og hymen at hver av oss bidrar ved fortelle vre historier. Vre historier og vre anekdotiske opplevelser hjelper til kartlegge slike problemer der forskning er umulig.

At det ss mistillit til anekdotiske kvinnehistorier er farlig. Om man skal flge deres narrativ, m man heller ikke tro at muslimske kvinner med hijab blir spyttet p eller skjelt ut fordi det ikke finnes bevis for det. s mistillit er undergrave det norske tillitsamfunnet.

De pstr at de nsker det samme som en gjennomsnittsnordmann, men deres tekst viser hvor langt unna det norske samfunnet de str. De er lei av heltinneindustrien. De har ikke ftt med seg at i dette samfunnet har kvinnehistorier og personlige fortellinger om vanskelige forhold hy verdi. Jeg er personlig utrolig takknemlig for at jeg bor i et land som har en heltinneindustri, et land der kvinnehistorier lftes frem for fremme likestilling og likeverd. For meg som kommer fra et land der kvinnehistorier blir kvalt ihjel, er det en re ha en heltinneindustri.

I samme innlegg spr de hvorfor samfunnsdebattanter med muslimsk bakgrunn ikke kritiserer ukultur i det norske samfunnet. Enten vet de ikke bedre eller s lyver de bevisst. Laial Ayoub har lenge blogget om diskriminering av hijabkledde kvinner. Sofia Srour fra Skamlse jenter fortalte i en hjerteskjrende bloggpost om bli mobbet som eneste hijabkledde p skolen. Amal Aden snakket hos Ole Torp om hvordan integreringsministeren sender et signal som ikke hjelper integreringen.  Det er ikke slik at disse stemmene bare kritiserer innvandrere.

 Videre er det absurd kreve at problemer ved det norske samfunnet m tas opp for legitimere at ukultur innen innvandrermiljer problematiseres. Er det slik at hver gang en nordmann snakker om russevoldtekt, m det ogs dras inn at enkelte innvandrere antaster kvinner p festivaler? Er det slikt at hver gang en i en avis tar opp vold i nre relasjoner, m det ppekes at innvandrere er overrepresentert i resdrap? Hvis ikke, hvorfor er det da ndvendig ta opp etnisk norske problemer nr man snakker om ukultur i innvandrermiljer?

De pstr selv at de er for et demokratisk og harmonisk samfunn, men de har ikke skjnt en snev av den norske samfunnskontrakten. Som likeverdig samfunnsborger i Norge gjr man det plikten krever, man rapporterer om ukultur nr man opplever eller ser den, uten ta hensyn til klan og gruppetilhrighet.

 Utfra artikkelen har samfunnsengasjerte norskpakistanere det svrt godt, dermed m alle andre ha det svrt godt.  Jeg er glad for at de er stolte. Men denne Marie Antoinette-gruppen br skjnne at dersom de har det bra, m de bidra til at ogs andre har det bra, ikke plegge at de andre m ha det bra. I stedet for bidra til en positiv samfunnsutvikling, bidrar de til mistenkeliggjring og undertrykkelse av en skjr bevegelse.

Konservative menn og deres kvinnelige strmann misbruker ytringsfriheten til kvele en nydelig, men skjr spire. For beskytte patriarkatet er de villige til spre lgn om denne bevegelsens stttespillere, som samfunnsdebattanten Nils Inge Graven.  De br vite at de i kampen mot frihet kan erklre sster- og brorskap innad i gruppen, men friheten selv kan de ikke stoppe. Disse stemmene er her for bli!