hits

Kultur appropriasjon, en avsporing

HSTFEST I FINANSDEPARTEMENTET: Skjermdump av Siv Jensen p Instagram.

Brket begynte med at finansministeren Siv Jensen kledde seg ut p hstfesten til Finansdepartementet som indianerkvinne forrige helg. Dette falt ikke i god jord hos Sametingspresident Aili Keskitalo og enkelte andre urfolk-representanter som har kritisert finansministeren for dette opptrinnet. I sosiale og redaktrstyrte medier hnflirer folk av kritikken.

Dette har startet en diskusjon om kulturappropriasjon p sosiale medier, et uttrykk som ofte brukes i amerikanske sammenhenger og har frt til absurde situasjoner i USA.  Uttrykket betyr at vi br ha respekt for dem som tilhrer en diskriminert kultur og mener at deres kultur undertrykkes, stjeles og mister sin definisjon.

En interessant kommentar kommer fra Dagbladets Martine Aurdal om at det er bra lytte til nr noen gir uttrykk for krenkelse, samtidig som hun selv kritiserer amerikanske tilstander og mener at de i USA har tatt kulturappropriasjon alt for langt. Hun skriver at Kulturell appropriasjon er en kunstnerisk praksis eller teknikk som gr ut p bruke eller sitere et allerede eksisterende materiale. Jeg er enig med henne at man m ta krenkelser p alvor. Men det er nettopp kanskje her i det abstrakte hvor problemet ligger. Hvem definerer hvor langt man kan ta kulturappropriasjonen. For dette dreier seg om flelsene til diverse individer innen en minoritetsgruppe.

Det minner meg om en filmscene jeg engang s, der en person sto foran et brannslukningsapparat p en utstilling i en halv time for finne ut hva kunstneren mente med det, fr hun ble oppmerksom p at apparatet var ikke blant utstilte objekter p galleriet.

Man kan sprre seg om hvem som har definisjonsmakten i slike tilfeller. Martine Aurdahl mener at en rekke personer som har ledd av det hele i sosiale medier ikke er urfolk og dermed ikke kan snakke p vegne av dem. Men gjelder ikke samme argumentet for henne selv?

Hun mener sikkert godt og jeg har respekt for hennes omtanke for andre, men hun m jo skjnne at ved gjre kulturappropriasjon til en del av debatt-Norge, har vi skutt oss i foten og skapt problemer der de ikke finnes.

Et interessant argument jeg leste i sosiale medier var at Siv Jensen som sjefen til oljefondet og som representant for Norge ikke fr lov til g i denne drakten fordi indianere kjemper mot oljefondet. Men da fr man sprre seg om hvem som egentlig fr lov til gjre dette, nr hver av oss, som borgere av dette landet, p en eller annen mte er knyttet til oljefondet.

Det farlige og absurde ved slik bruk av kulturappropriasjon er at ingen kan holde styr p menneskers flelser. Det er en spiral uten ende. Noe som for eksempel krenker meg som minoritetskvinne ikke krenker en annen kvinne med minoritetsbakgrunn. Finnes det for eksempel en liste over tillatte kostymer for nordmenn og spesielt Siv Jensen? Ville hun sluppet unna kritikk dersom hun gikk med en magedans drakt i lys av hennes tidligere uttalelser om "Snikislamisering"? Per definisjon kan grev Dracula ogs bli krenket av at mange av oss som kler oss ut som ham p Halloween. Han var en stakkars greve som ble frarvet kjrligheten p en grusom mte og mtte lide i all evighet. Er det riktig av oss kle oss ut som ham og mene hans lidelse er s jvla festlig?

Jeg hater tenke p at hver nordmann som lager fredagstaco i grunnen gjr dette for  undertrykke meksikanere, p samme mte som jeg synes det er ethvert jentebarns drm se like vakker ut som en indianerjente for en dag.  Er det mulig se p saken bare som Siv Jensens barndomsdrm, verken mer eller mindre?