hits

Tortur av innvandrerbarn eller delvis assimilering?

Streetlife
Licensed from: aidasonne / yayimages.com

For mange r siden reiste jeg til Manchester for beske en engelsk venn av meg fra studietida. Om dagen da han var p jobb, vandret jeg rundt i nabolaget og spiste ofte hamburger p en nedslitt kebab sjappe rett ved hjrnet p gata. Eieren var en innvandrer og vi slo av en prat om livet i England, han spurte meg om mitt liv i Norge. Jeg glemmer aldri hvordan han den tida nevnte at han bodde i et omrde som ikke hadde engelske naboer, men var bebodd med innvandrere. Han faktisk snakket om dette som om dette var noe positivt. Den tida var jeg ikke samfunnsdebattant, men allerede da flte jeg et stikk av ubehag, da han fortalte meg det. Jeg var jo tross alt gjest hos min engelske venn som hadde pnet sitt hjem for meg. Men denne eieren snakket om et isolert omrde midt i England langt unna engelskmenn, som om det var noe positivt. Heldigvis er det mange av oss innvandrere som ikke har slike meninger og har lyst forholde oss mer til de vestlige, s jeg skal ikke generalisere her. 

Men det finnes dessverre ogs en god del med et slikt syn. I disse dagene, som integrering er p agendaen mer enn noensinne, tenker jeg ofte p denne episoden. Jeg spesielt tenkte p det jeg opplevde i England, da jeg leste i gr hos NRK om mishandling av norsk somaliske barn som blir sendt til hjemlandet p diverse koranskoler. Det er snakk om barn som blir lenket og sltt for f vesten banket ut av dem. Det er kanskje her kjernen av problemet ligger og det ubehagelige sprsml med integrering kommer inn. Hvorfor er vi innvandrere her? Skjer det noen mental/sekulr/kulturell integrering hos innvandrere som flykter til vesten fra kulturer som er svrt forskjellige, om ikke, helt motsatt av den vestlige kulturen? Sekulr/mental/kultur integrering er en utrolig viktig del av integrering som m mer drftes, spesielt nr man hrer hvordan enkelte innvandrerbarn blir presset og mishandlet for ta avstand fra den vestlige kulturen.

Disse er barn som har lyst bli delvis assimilert. Dessverre har assimilering ftt en negativ klang av en del kulturrelativister. Assimilering i hvert fall i vestlige verdier som likestilling, frihet og ytringsfrihet er en ndvendighet og ikke et onde. En br sprre seg om hva er vitsen med at man flykter til vesten eller Europa, nr man s inderlig skyr den vestlige kulturen. Her i vesten finnes trygghet, menneskerettigheter og borgerrettigheter og trosfrihet, et system som fungerer, et tillitsamfunn som er bygget p velferdsstaten, disse er ting som appellerer til de som flykter fra kaos, fattigdom og krig. Dersom man er flink med noe, tjener man ogs gode penger i tillegg. Samtidig som det finnes andre verdier som er grunnsteinen for det vestlige samfunnet. Individets frihet og sekularisme er motoren bak et slikt samfunn. Dersom man er her bare for tryggheten og pengene, er sjansen for krasje med andre deler av det vestlige samfunnet ganske stor. Er man her som flyktning eller immigrant fordi man vil ha frihet, demokrati, likestilling og ytringsfrihet, da har man gode sjanser for integreres i samfunnet.

Et eksemplet p dette ser vi hos de familiene som sender barna ut p kulturrehabiliterings turer. De nytter godt bare av en del av det samfunnet har tilby og motsetter seg de andre verdiene. Integrering dreier seg ikke bare om lre sprket og kunne tjene penger, slik at man lager sm omrder av det samme samfunn man har flyktet fra rundt seg. Det er nettopp disse stedene som senere danner grunnlag for parallell samfunn som motarbeider samfunnet hoved verdier. Den virkelige integreringen er viljen til kaste fra seg ogs en del av kulturen eller religionen som ikke lenger tjener i den retning samfunnet er bygget p. Dette kan for noen oppfattes som en delvis assimilering. Uten en viss grad av assimilering, kommer man ikke til bli helt en del av samfunnet man lever i.

Dessverre har vi lenge hatt berringsangst og latt vre snakke om denne delen av integreringen. Dette har frt oss til en situasjon, hvor vi ser at enkelte fra andre og tredje generasjons innvandrere fremdeles holder p konservative verdier som ikke helt gr overens med verdiene i samfunnet. Tvangsekteskap, res kultur, res vold, sosialkontroll og kjnnslemlestelse er resultatet av en slik svikt. Poenget er at dersom man ikke er innstilt p akseptere vestlige verdier og ergo er her bare fordi det finnes Kiwi p hjrnet, sosialpenger, og ikke-krig, er man p feil plass. Fr eller senere kommer kultur-krasjet til overflaten og river ens verden i stykker og kaster ens familie i et eksistensielt jordskjelv. Historiene om fedre som har drept sine dtre eller gutter som er blitt drept for ha krenket ren til andre familier ved date deres dtre, m vre en varsellampe for hvor galt det kan g, dersom man ikke tar den kulturelle, sekulre eller mentale integreringen p alvor fra frste dag.

Nok innvandrerbarn har lidd, kanskje er det p tide sprre de ubehagelige sprsmlene og si fra hva man forventer av innvandrerne. Introduksjonskurset er i hvert fall et godt sted begynne.