hits

Tyenlft, Hva med innvandrerbarna?

NRK Brennpunkts program Norske tilstander fokuserte i forrige uke p livsvilkrene til ungdom p Tyen. Programmet traff meg i hjertet. Jeg var en gang en av dem som bodde i de kommunale blokkene p Tyen. Jeg husker hvordan psykisk syke, rusavhengige og fattige innvandrerfamilier ble plassert i kommunale boliger hvor hverdagen til barn og ungdom var preget av politibesk, dopselgere og brukte spryter i gangene.

Som syk var jeg takknemlig for f tak over hodet midt i Oslo sentrum, men mten utsatte mennesker ble stuet sammen p uten tilsyn og uten at det ga beboerne eier- eller ansvarsflelse, frustrerte meg.

Iflge programmet er det brukt 150 millioner kroner p det skalte Tyenlftet. Av dette er det gtt kun ca. 105.000 til en frivillig drevet fritidsklubb (Sterling) for barn og ungdom. Dette er ungdom som trenger hjelp til komme ut av en ond sirkel av vold og gjengkultur.

Enormt mye penger er brukt p la humla suse-prosjekter og veggmalerier mens ungdom vandrer gatelangs, snakker kebab-norsk og rapper gangsterlter. I stedet for tiltak som kan bidra til holde dem unna dop og drlig selskap p gata, satser Oslo kommune p veggbilder og planteputer. Mange millioner ogs er brukt p fritidssentralen p Tyen, uten at denne ser ut til ha gjort noen forskjell.

Ungdom s ut til vre overlatt til seg selv. En av dem nevnte noe viktig i programmet: Foreldrene vre tar ikke ansvar for sine barn slik norske foreldre gjr. Mens barna vandrer gatelangs sitter enkelte foreldre-slik jeg husker- hjemme avskret fra samfunnet. Likegyldig til egne barns skjebner ser de ofte p parabolkanaler fra hjemlandet og forestiller seg at gatas machokultur der unge gutter henger sammen og blir til tffe menn, er bra. Jentene holdes hjemme, gata ansees som farlig for dem. Guttene derimot skal klare seg selv.

Ikke alle innvandrere deltar i barnas liv. Enkelte dumper guttene p gata for selv f fred. De kommer ofte fra krig og elendighet og kan vre traumatiserte. De snakker drlig norsk, ofte er de syk eller ufr og avhengig av NAV-penger.

Nylig s jeg en dokumentar om hvordan Island har klart f den laveste andelen ungdom som drikker alkohol. Viktig i den islandske satsningen har vrt god kommunikasjon med foreldre, skoler og aktivitetssentre. Det innebrer bevisst involvering av foreldrene i barnas liv. Et av tiltakene var holde barn under 16 r hjemme etter kl. 10 ved at foreldrene selv vandret gatelangs og ba de yngste reise hjem. Samtidig satset de p forsterke familiebndene med kvalitetstid.

At fattig innvandrerungdom vandrer rundt i gjenger p gata om natten, er blitt et problem i mange europeiske land. Dette m tas p alvor.

Tyen er blitt hippere, middelklasse med kjpekraft er flyttet inn, nye stilige kafeer og restauranter er pnet. Men jeg ser ikke hvordan de nye satsningene skal gjre livet til vanskeligstilt ungdom bedre? Forskning viser at guttebarn fra fattige familier har mindre sjanse for ta hyere utdanning, gutter pvirkes i sterke grad enn jenter av nromrdet. P Nedre Tyen vokser to av tre barn opp i fattigdom.

Iflge den engasjerte ungdomsarbeideren Mohammad Fariss har Tyenlftet bragt kake til de som hadde kake fra fr. Vi br sprre oss hvor mange av de 150 millionene er gtt til de som trenger det mest, nemlig fattig ungdom p Tyen.

Kanskje er det p tide kommunisere med foreldrene og involvere dem i barnas liv p det renoverte fritidssenteret p Tyen.