hits

Seier for terroriserte innvandrer-kvinner

Illustrasjonsfoto. Hkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

 Sndag 7. Januar kunne man lese i Aftenposten om en barnemor som ble utsatt for vold og overgrep i flere tir. "Hun ble jevnlig sltt, sparket i kroppen, dratt i hret, slengt i gulvet, spyttet p og skreket til. Hun ble presset til samleier selv om hun sa hun ikke ville. Hun ble ogs truet til sverge fem ganger p Koranen at hun ikke hadde noen mann i sitt liv."  Ekssamboeren hadde besks- og kontaktforbud men til tross til det, ringte han stadig, sendte meldinger, ringte p dren og banket p vinduer hjemme hos henne.

Saken fra Aftenposten: https://www.aftenposten.no/norge/i/xR31BQ/Voldsdomt-ma-ga-med-elektronisk-fotlenke---nesten-hele-Ostfold-blir-forbudt-omrade

N har kvinnen ftt et nytt liv. Etter flere tir med vold og overgrep m voldsmannen flytte og holde seg langt unna. Mannen i 40-rene er en av svrt f voldsmenn i Norge som er dmt til g med elektronisk fotlenke. Han er dmt til fire rs fengsel og i frste omgang skal g med fotlenke i et r. Fotlenken virker som en slags alarm. Signalet fra fotlenken gjr at politiet kan flge med mannens bevegelser. Alarmen gr hos politiet dersom mannen gr inn i forbudssonen (stfold). Alarmen ogs gr hvis han fjerner den eller den gr tom for strm.

Nyheten er en seier for alle kvinner som blir terrorisert av sine kontrollerende eksmenn. Ordningen med omvendt voldsalarm er ikke en ny lov og ble innfrt i 2013. Men dessverre har det tatt svrt lang tid ta ordningen i bruk, iflge tall hentet fra politidirektoratet gr kun fire voldsdmte n rundt med omvendt voldsalarm. Hele 1440 personer ved rsskiftet gikk med voldsalarm for kunne varsle politiet raskt, de fleste p grunn av vold og trusler i nre relasjoner.

Iflge Kripos bor det ogs 1074 personer p sperret adresse, de fleste p grunn av trusler og vold. Av dem bor 444 personer under det som kalles kode 6 - med hemmelig adresse og identitet. 

For et par mneder siden lanserte Wenche Fuglehaug boka Det store sviktet som dreier seg om resdrap og resvold. Dette er en kjempeviktig bok. Boka tar for seg den sanne historien om den afghanske jenta Sara og hennes kamp for slippe unna familiens kontroll. En setning i boka kildrer den bitre sannheten og dilemmaet mange vold og overgrepsutsatte kvinner mter i mte med de milde straffene mennene fr i slike saker. Jeg kommer ut av fengselet. Du kommer ikke ut av kista ?

Det finnes 47 krisesentre rundt om i Norge. Hit kommer kvinner og barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i nre relasjoner. I 2015 hadde 67 prosent av brukerne ved krisesentrene innvandrerbakgrunn. De har ulike grunner til oppske hjelp ? resrelatert vold, tvangsekteskap eller menneskehandel oppgis ofte som rsak.

Wenche Fuglehaug har mtt norske jenter med innvandrerbakgrunn som m leve p skjult adresse. De forteller om vold og trusler fra sin egen familie og om hvordan det er leve med redselen for sitt eget liv.

Da jeg var p et mte arrangert av tenketanken Agenda om reskultur i Oktober, husker jeg en samtale med bokas forfatter og et par andre, en samtale som traff meg rett i hjertet. Sara som lever under kode 6, den mest strenge koden for sikkerhet i Norge med nytt identitet og hemmelig adresse hadde stilt sprsml til Norge.  Hvorfor mtte hun leve under slike forhold mens familiemedlemmene som hadde pfrt henne vold og overgrep under mottoet re levde sitt frie liv. Denne unge kvinnen tr ikke engang vre p sosiale medier av frykt for bli sporet opp. I en verden der sosiale medier er sentralt i unge menneskers liv, kan man bare forestille seg hva slags fengsel hun egentlig lever i. Hun med andre ord har flyktet fra eget land for s bli flyktning i Norge.

Bruk av fotlenke i den omtalte saken er en god nyhet men jeg hper at dette kan ogs vre begynnelsen p mer rettsikkerhet for kvinner generelt og spesielt innvandrerkvinner p rmmen fra kontrollerende menn. Det er p tide at skylden skal legges akkurat der den hrer til, nemlig p overgriperen og ikke p offeret.