hits

Guds bødler i Iran

kommentarer 8 kommentarer
En iransk kvinne fotografert i tåken av tåregass ved universitetet i Iran lørdag. Foto: Str (AFP) 

 

I forrige uke foregikk mange protester mot regimet i Iran. Det iranske folket er lei av det islamske regimet. I nærmere 40 år har Iran hatt et presteskap som har basert landets lover på religiøse sharialover, med en øverste leder som ser på seg selv som Guds utvalgte. Regimeledere forsyner seg fritt av landets ressurser, mens fattigdom, arbeidsledighet, korrupsjon og prostitusjon herjer. Opprøret har rot i det laget av samfunnet som ikke har noe å tape: De fattige og de unge. Oppslutningen i folket er stor, men mange er redde for å delta. Den brutale nedslåingen av det forrige folkeopprøret, i 2009, skremmer mange. 
 
Det ville vært bra om Norge støtter det iranske folkets krav om menneskerettigheter. Det er tross alt en liten elite som hersker over Iran, godt gjemt bak religion.
I 39 år har Iran forbudt kvinner å kle seg som de vil i offentligheten. De er pålagt til å bruke hijab og tildekkende islamsk kåpe med bukse under. Selv om iranske kvinner har trosset disse lovene hver eneste dag ved å vise håret sitt under den obligatoriske hijaben, eller bruke stadig trangere og kortere kåpe, har de ikke klart å velte de rigide påkledningskodene.

Myndighetene overholder slike kleskoder ved hjelp av et «moralpoliti», bevæpnet politi som patruljerer gatene. De arresterer ofte kvinner som utfordrer landes kleskoder, gir dem bot eller svartlister dem slik at de ikke får anledning til å studere eller reise ut av landet. Vin, som er en stor del av den gamle persiske kulturen, er forbudt. De som arrangerer fester med smuglet alkohol, der kvinner og menn mingles uten å dekke seg til, kan bli rammet av politirazziaer. De blir satt i busser og sendt til politistasjonen for å bli pisket, eller får store bot.

Dans er forbudt og musikk, som er en del av vår persiske identitet, er begrenset. Bare mannlige sangere får tillatelse til å synge, og sangtekstene må godkjennes av ministeriet for Moral. Kvinnelige solosangere får ikke lov til å synge. Statlig TV er stappfull av religiøse prekener og sensurerte filmer. Selv hollywoodstjerners klær blir retusjert med avanserte teknikker: Korte ermer forvandles til lange, føttene dekkes til med bukser, kyss og nakne scener kuttes ut. Selv animasjonsfigurer er ikke immune mot sensur og retusjering. Barna ned til sjuårsalderen må dekke håret og kroppen i barnehagen.

De fleste i Iran har skaffet seg parabolantenne for å slippe unna sensuren. Myndighetene har flere ganger erklært krig mot parabol, som kilden til umoral. Fra tid til tid gjør politiet omfattende «parabolrazziaer» og konfiskerer antennene, eller kaster dem fra taket. Internettilgang gjøres treig og er svært begrenset. Folk bruker diverse apper som kalles «filter-knusere» for å få tilgang til ikke-tillate nettsider. Straff for tyveri er å kutte av hender og føtter, blasfemi er forbudt og straffes med døden.

I løpet av 39 år er de som har protestert mot de strenge lovene blitt fengslet, torturert og henrettet. Noen er blitt transportert til torg i store byer, og mens vers fra koranen resiteres fra store høyttalere, drar bødler som har dekket hele ansiktet som i middelalderfilmer, dem opp en kran og henger dem. Disse «forbrytere» blir gjerne stemplet som Mofsed fel arz, et religiøst begrep som betyr «spredere av umoral på jordas overflate». Det sies at en kvinne med navnet Soraya var den første i iransk historie til å bli steinet til døden for utroskap, i en bortgjemt bygd i 1989.
Hvorvidt denne type styresett i Iran er i samsvar med islam eller er et misbruk av religionen, har vært emne for mange diskusjon blant teologer og vanlige muslimer. Jeg tror imidlertid ikke at en europeer, vokst opp i et demokrati og under et sterkt sekulært styre noen gang kan forstå seg på den uretten som det iranske folket har tålt i 39 år.

Ofte, når jeg ser hvordan liberale og konservative muslimer krangler i norsk offentlighet om hvem av dem som er bærere av den riktige tolkningen av islam, tenker jeg på hvor heldig jeg er som bor i et land basert på sekulære lover, laget av mennesker og ikke tilskrevet Gud. Sånne uenigheter og krangler om teologi er vanlige og en rett for troende i et demokrati. Problemet oppstår når bærere av «sanne» tolkningen skal tvinge deres versjon på andre. Dette er en fare som alltid er der. Det er ikke uten grunn at man finner de mest rettferdige sosiale systemene i verden, der Gud og Guds menn holdes langt unna politikken.
(Kronikken ble publisert i Klassekampen 12. januar 2018)
 

8 kommentarer

Khalid Raja

12.01.2018 kl.15:11

Vi trenger samme moralpollti i Norge også, det være altfor mye umoral i samfunn. Heldigvis vi være gått i gang på Grønland, og med hjelp fra norsk politiker vi helt sikkert kan få moralpollti i hele landet for å passe på at ære og RESPEKT! er på plass.

Ordenes makt

12.01.2018 kl.15:49

Ord og bokstaver satt i rett rekkefølge,virker så sanne at man tror på det man leser,enten det er eventyr eller aviser.

Det står der Svart på hvitt sier vi,og tror ennå mer på det vi leser.Hvitt papir fremhever svarte bokstaver,så de blir enda mer troverdige.

Dengang koranen og bibelen blev skrevet,var det ikke mange som kunne lese å skrive,og de skriftlærde fikk lett en helgenen status.

Hvorfor har ingen skrevet en ny koran,eller en ny bibel som passer med den verden vi lever i dag ?

Guds ord.

12.01.2018 kl.16:02

Gud sier mye rart i følge "profetene".Guds ord taler til den som tror.Gå derfor ut i verden og forkynn denne sannhet,slik at alle som tørster efter sannheten,skal få slukke sin tørst.

Og når de har drukket av sannheten,og slukket sin tørst,så vil alle andre bøker bare være fantasi og eventyr.

Og den som våger å betvile Guds ord,han vil besøkes av onde ånder,og bli jaget ut av sitt eget skinn.

Hans hus vil forfalle,og alle som ser ham,vil forferdes,og gjemme seg under steiner og i jordhuler.

Herrens basun vil vekke den sovende med lange støt,og han vil vende seg mot boken.Og lese seg til han tror på det som har blitt nedskrevet av ordsmeden i sin smie.

TRo handler om å legge sin egne overbevisninger til side,og la seg forføre av den edle fortellerkunsten i gamle bøker.

Det de levende forteller,er løgn.Sannheten er gammel,og finnes kun i gamle bøker.

Overbevisningens kraft.

12.01.2018 kl.16:12

Folk som er flinke med bokstaver,og kan sette dem i rett rekkefølge,kan lyve så de tror det selv.

Overbevisningens kraft,er ikke å lefle med.Menneskesinnet er fragilt,og så lett å forføre,at det skal ikke mye til for å få en letttroende mann til å begå forferdelige handlinger mot sin neste.

Ordene har for mye makt.Ufyselig makt.Vil jeg påstå.

Se,vi lever i en verden diktert av ord,ikke av hjertet.

I hjertet bor det synd,sier de rett troende,de lett troende,og de skriftlærde.De har makten og æren i all æva.

Amoun.

Bare Per

12.01.2018 kl.17:53

Ordenens makt: "Hvorfor har ingen skrevet en ny koran, eller en ny bibel..." Men det har de jo, den heter mormons bok, så her er det bare å hive kaffen i dass og trekke ned. Pass deg så du ikke sovner bak rattet!

Tor

12.01.2018 kl.20:40

Wow. Ikke verst 4 første innleggene er av samme person.

Unnskyld. Samme troll. Godt gjort. Møl....men du skal ha for forsøket.

Bendick

13.01.2018 kl.11:01

Trollet er alltid "de andre".

Grei kjøreregel det Toretorell.

13.01.2018 kl.13:08

Alle lover vi er tvunget til å følge er laget av mennesker. Alle! Ondskapen er kanskje mer tydelig i islamske doktriner, men jaggu gror den godt her og. En mm av gangen... Hvis et land styres av religiøse lover vet folk i alle fall hva de har å forholde seg til. Her endrer reglene seg så fort at en må nesten være med og lage dem for å klare å følge med, og paragrafene er så mange at rettferdigheten opphører nesten å eksistere... Ja, det er bedre her enn i Iran. Enn så lenge....

Skriv en ny kommentar