hits

Sophie Elise eller Ulrikke Falch? Hvem har rett?

kommentarer
Sophie Elise Isachsen Bilde: NTB, Scanpix

Ulrikke Falch trekker seg fra finale-nominasjonen til Vixen Influencer Awards. «Jeg trenger ikke en pris for å vite at det jeg gjør er viktig», sier hun, « Industrien tjener penger på ungdom sin overbevisning om at de kan forbedre seg. En fuktighetskrem mot rynker, strømpebukse som holder magen inne, leppestift som pumper opp leppene. Vårt dårlige selvbilde er en milliardindustri. Skjønnhetstyranni består av å redusere mennesker til objekt som skal forbedres. Flere som er nominert i Vixen Influencer Awards fremmer et usunt utseendefokus, et ekstremt forbruk og halvt gjennomtenkte budskap om psykisk helse og plastisk kirurgi. Det er ikke beundringsverdig. «

Dette har fått bloggeren Sophie Elise Isachsen til å føle seg angrepet. Hun har i flere anledninger fortalt om sine plastisk kirurgiske inngrep for å forbedre selvtilliten. Hun etterlyser løsninger: « Jeg trenger heller ingen pris for å bli minnet på dette. Jeg får daglig meldinger fra unge følgere som enten sliter som følge av mobbing, en ugrei situasjon hjemme, lavt selvbilde, at de ikke passer inn, ensomhet. Jeg bruker like lang tid hver dag på å svare hver og en av disse, som jeg gjør på å svare på jobbmailer. Faktisk mer.»

Det er ingen tvil om at Sophie Elise er populær hos ungdom og unge jenter. Hennes bok "forbilde" ble en bestselger. En av grunnene til at hun er populær er nettopp fordi hun er vakker. Skjønnhet er makt, det lærer vi kvinner dessverre fra da vi er småjenter. De som blir sett på som vakre, får alltid mer oppmerksomhet. Jeg har ofte lurt på om Sofie Elises popularitet kommer fra det at hun er vakker eller fordi hun har egentlig noe viktig å si. Det er kanskje vanskelig å skille den ene fra den andre.  Men en ting jeg vet er at Sofie Elise ikke er noe dum og deilig Kardashian. Hun blogger ikke bare om kremer og produkter. Men hun også skriver om psykisk helse, om dårlig selvtillit, om depresjon, om samfunnsspørsmål og mobbing, selv om hun er ganske ung. En Kim Kardashian ville aldri skrevet om disse tingene, hun bare promoterer seg selv og produkter. Det er her Sofie Elise stikker ut og bruker hennes populære stemme for å fremme sak og nå frem til ungdom. Med andre ord, hun er ikke nominert til Vixen prisen for å være vakker men for å si noe viktig. Men en bør spørre seg om hvordan en ung jente reagerer på råd om indre kvaliteter fra en som er skjønnhetsoperert? Det blir en motsigelse i seg selv.

Ulrikke Falch Bilde: NTB, ScanPix

I min yngre dager var jeg selv offer for dårlig selvtillit. I et eller annet tidspunkt sultet jeg meg for å bli supertynn. Problematikken som Ulrikke tar opp er på ingen måte ukjent for meg og derfor føler jeg meg truffet. Hun er modig for å ta opp dette spørsmålet. Jeg selv har slitt. Som aktivist føler jeg også at jo eldre man blir, jo lite attraktivt man blir for media. Jo styggere man er, jo mer vil de skjule deg. Det er blitt et skikkelig problem at man bør ha et ungt og vakkert ansikt for å være med i media og i det hele tatt få en stemme. Fordi det må ikke være slikt at man skal få popularitet og stemme fordi man har et vakkert ansikt eller en pen kropp men fordi man står for noe viktig. Der støtter jeg Ulrikke Falch. Mange jenter sitter og ser opp til disse vakre rollemodeller. Disse jentene har så mye å tilby når det gjelder livet, ideer, innovasjon og drømmer. De har så mye å leve for. Men de kaster deres tid og energi og ungdom på å gjøre seg vakre. De lider, de sulter seg i hjel, de trener seg til døden. De kjøper og konsumerer, noen har ikke engang ekstra energi for å gjøre hverdagslige, morsomme ting. Det har jeg selv opplevd fordi man sitter hjemme og sulter seg. Sånn sett trenger vi virkelig gode rollemodeller som lærer jenter å være takknemlig for det de har, oppmuntre dem å bruke deres potensiale for å gjøre en forskjell eller bare leve livet til det fullest.  Vi trenger så sårt unge rollemodeller som forteller ungdom om å være lykkelig, glad og fornøyd med seg selv. Sånne rollemodeller har vi dessverre få av og det er kanskje det som Ulrikke Falch trekker frem.  

Ofte hører jeg at feminisme i moderne tid dreier seg om å inkludere, enn å ekskludere. Kanskje denne problematikken også dreier seg om nettopp dette. Å inkludere, nå frem og finne løsninger.