hits

Blogg

Hva vil Nike med sitt hijab-stunt?

Foto: NIke

I dag leste jeg at Nike har lansert sitt frste hijab for kvinnelige lpere. Jeg m vre rlig. Jeg har blandede flelser om dette. Hva er det Nike prver gjre? Tjene milliarder av dollar p et marked av hijabbrukere slik Dolce & Gabbana gjorde med hijab-kolleksjonen sin i fjor? Eller kan kommersialisering vre med p frigjre kvinner i sin kvinnekamp?

Jeg leste for eksempel nylig at en av rsakene til at kvinner endelig fikk lov kjre bil i Saudi Arabia var konomien og kjpekraften (Washington Post). Det finnes et stort konomisk marked for velstende kvinner som har lyst kjpe og kjre sine biler. Samtidig i det store og hele er det kunne kjre bil blitt et symbol p kvinnefrigjring og et stort steg mot fremskritt for det konservative kongeriket.

For en kvinne som bor i Afghanistan og m g med burka for f fred fra pgende, konservativ religise menn og for overhode kunne ferdes i samfunnet, er en rosa Nike-hijab frigjring. Dette er et land preget av mangerig krig og talibanisering. Det samme gjelder kanskje for mange andre muslimske kvinner og jenter som i hundrevis av r er blitt opplrt til g med svre, sorte lange tildekkingsplagg som niqab, chador eller abaya. For dem er Nikes rosa hijab og en bukse frigjring.

Men for andre kvinner som er vant til kle seg fritt og har kommet lengre enn dette i kvinnefrigjringen, kommer sprsmlet om hvorfor en kvinne ikke kan f lov av Gud og menn til lpe uten mtte dekke til hret sitt? Hr er den vakreste som finnes ved en kvinne eller en mann. Jeg kjper personlig ikke dette med at min hijab er mitt hr. Hr er hr og et stykke plagg er et stykke plagg.

Hijab er dessverre et kontroversielt plagg. Mange gr med det av fri vilje, men det er mange som ogs ikke gjr det. Mange mener det er blitt mote. En mener det er opprr. En annen mener at det viser religis konservatisme. Jeg er ikke i  tvil om at konservative imamer og menn kommer til se rdt p grunn av Nikes siste hijab-stunt. De tenker sikkert, hva blir det neste? Skal kvinnene vre lpe rundt med sine sm hijaber? De er helt ute av kontroll liksom.

Jeg er ogs sikkert p at mange som misliker hijab, blir sttt av dette fordi de mener et kvinnediskriminerende plagg ikke har noe gjre p hodet til en kvinne nr hun lper. Br ikke vind f lov blse gjennom kvinners hr nr de lper som alle andre skapninger? Hvorfor tar ikke mannen p seg en hjelm nr han lper? Hvorfor dekker han ikke hret sitt?

Nr jeg prater med religise konservative imamer sier de at man ikke skal stille sprsml ved dette. Det er bestemt av Gud og er nevnt i koranen. Vel, jeg er en person som stiller sprsml. Det stille sprsml er det mest menneskelige og viktigste for rasjonelle mennesker gjre. Samtidig er det ikke min business avgjre hvordan andre kvinner velger kle seg.  Jeg er blitt ganske liberal p det omrdet. For min del som Iraner, og her m jeg vre rlig, er det trist at et plagg som innfres med vpen i mitt land akkurat n, skal bli mer og mer mainstream.

Forrige gang jeg holdt foredrag om integrering, spurte en nydelig hijabkledd jente meg om hijab. Hun spurte om jeg ogs er imot sminke fordi noen bruker det og andre ikke gjr det. Jeg svarte med at sminke ble ikke innfrt noe sted med kalashnikov. Dersom den ble det, ville jeg spurt meg om hva slags symbol dette er som m misbrukes av fascistiske autoriteter som str for ufrihet og patriarkatet?

Foto: My stealthy freedom

I s fall ja, kanskje jeg ville sluttet med det s lenge slike autoriteter finnes. Eller kanskje ikke. Mulig jeg satt mine egne premisser. I Iran n henger en del modige jenter og kvinner sine hijaber p en pinne og str p benker og protesterer mot obligatorisk hijab. De er blitt arrestert og skal bli straffet. Jeg har respekt for frie valg. Om det er en kvinne som har lyst til g med hijab av fri vilje, sttter jeg henne hundre prosent. I disse dager som man opplever mer og mer muslimhat, er det blitt vanskeligere snakke om hijab, fordi man vet at disse kvinnene str i fare bli diskriminert og uglesett. Jeg er imot enhver diskriminering av disse kvinnene og kvinner generelt. Samtidig som jeg alltid kommer til minnes den patriarkalske ideen som ligger bak et slikt plagg. Balansegangen er viktig.

Sophie Elise eller Ulrikke Falch? Hvem har rett?

Sophie Elise Isachsen Bilde: NTB, Scanpix

Ulrikke Falch trekker seg fra finale-nominasjonen til Vixen Influencer Awards. Jeg trenger ikke en pris for vite at det jeg gjr er viktig, sier hun, Industrien tjener penger p ungdom sin overbevisning om at de kan forbedre seg. En fuktighetskrem mot rynker, strmpebukse som holder magen inne, leppestift som pumper opp leppene. Vrt drlige selvbilde er en milliardindustri. Skjnnhetstyranni bestr av redusere mennesker til objekt som skal forbedres. Flere som er nominert i Vixen Influencer Awards fremmer et usunt utseendefokus, et ekstremt forbruk og halvt gjennomtenkte budskap om psykisk helse og plastisk kirurgi. Det er ikke beundringsverdig.

Dette har ftt bloggeren Sophie Elise Isachsen til fle seg angrepet. Hun har i flere anledninger fortalt om sine plastisk kirurgiske inngrep for forbedre selvtilliten. Hun etterlyser lsninger: Jeg trenger heller ingen pris for bli minnet p dette. Jeg fr daglig meldinger fra unge flgere som enten sliter som flge av mobbing, en ugrei situasjon hjemme, lavt selvbilde, at de ikke passer inn, ensomhet. Jeg bruker like lang tid hver dag p svare hver og en av disse, som jeg gjr p svare p jobbmailer. Faktisk mer.

Det er ingen tvil om at Sophie Elise er populr hos ungdom og unge jenter. Hennes bok "forbilde" ble en bestselger. En av grunnene til at hun er populr er nettopp fordi hun er vakker. Skjnnhet er makt, det lrer vi kvinner dessverre fra da vi er smjenter. De som blir sett p som vakre, fr alltid mer oppmerksomhet. Jeg har ofte lurt p om Sofie Elises popularitet kommer fra det at hun er vakker eller fordi hun har egentlig noe viktig si. Det er kanskje vanskelig skille den ene fra den andre.  Men en ting jeg vet er at Sofie Elise ikke er noe dum og deilig Kardashian. Hun blogger ikke bare om kremer og produkter. Men hun ogs skriver om psykisk helse, om drlig selvtillit, om depresjon, om samfunnssprsml og mobbing, selv om hun er ganske ung. En Kim Kardashian ville aldri skrevet om disse tingene, hun bare promoterer seg selv og produkter. Det er her Sofie Elise stikker ut og bruker hennes populre stemme for fremme sak og n frem til ungdom. Med andre ord, hun er ikke nominert til Vixen prisen for vre vakker men for si noe viktig. Men en br sprre seg om hvordan en ung jente reagerer p rd om indre kvaliteter fra en som er skjnnhetsoperert? Det blir en motsigelse i seg selv.

Ulrikke Falch Bilde: NTB, ScanPix

I min yngre dager var jeg selv offer for drlig selvtillit. I et eller annet tidspunkt sultet jeg meg for bli supertynn. Problematikken som Ulrikke tar opp er p ingen mte ukjent for meg og derfor fler jeg meg truffet. Hun er modig for ta opp dette sprsmlet. Jeg selv har slitt. Som aktivist fler jeg ogs at jo eldre man blir, jo lite attraktivt man blir for media. Jo styggere man er, jo mer vil de skjule deg. Det er blitt et skikkelig problem at man br ha et ungt og vakkert ansikt for vre med i media og i det hele tatt f en stemme. Fordi det m ikke vre slikt at man skal f popularitet og stemme fordi man har et vakkert ansikt eller en pen kropp men fordi man str for noe viktig. Der sttter jeg Ulrikke Falch. Mange jenter sitter og ser opp til disse vakre rollemodeller. Disse jentene har s mye tilby nr det gjelder livet, ideer, innovasjon og drmmer. De har s mye leve for. Men de kaster deres tid og energi og ungdom p gjre seg vakre. De lider, de sulter seg i hjel, de trener seg til dden. De kjper og konsumerer, noen har ikke engang ekstra energi for gjre hverdagslige, morsomme ting. Det har jeg selv opplevd fordi man sitter hjemme og sulter seg. Snn sett trenger vi virkelig gode rollemodeller som lrer jenter vre takknemlig for det de har, oppmuntre dem bruke deres potensiale for gjre en forskjell eller bare leve livet til det fullest.  Vi trenger s srt unge rollemodeller som forteller ungdom om vre lykkelig, glad og fornyd med seg selv. Snne rollemodeller har vi dessverre f av og det er kanskje det som Ulrikke Falch trekker frem.  

Ofte hrer jeg at feminisme i moderne tid dreier seg om inkludere, enn ekskludere. Kanskje denne problematikken ogs dreier seg om nettopp dette. inkludere, n frem og finne lsninger.

 

 

Blokkert fra Facebook

Jeg er blokkert fra Facebook p grunn av masserapportering av netttroller fra ytterliggende hyrevridde nettsider. Samme mennesker som har mobbet meg og masserapport meg har n gtt i offerrollen hos Nettsider som Resett og kommer som vanlig med lgn og halve sannheten. 

Jeg har tro p demokrati og Europa, til tross for oppvekst av hyrepopulistiske krefter. Verden har kommet veldig langt, se p sivile rettigheter, homofile rettigheter, kvinnerettigheter og dyrevelferd. De menneskene som skjuler seg bak populisme og falsk frihet, egentlig reklamerer for ufrihet og illiberalisme. Europa betyr fremdeles for meg og mange demokrati, menneskerettigheter og kvinnerettigheter. Det er verdt kjempe for.

Jeg kommer sterkere tilbake. Peace out.:-)

 

elske Norge om vinteren

Jeg tr  pst at om man ikke liker Norge om vinteren,  liker man ikke Norge i det hele tatt. Dermed blir for mye klaging p sn og kulda noen ganger for mye. Ingen kan tross alt savne sol mer enn meg, hos oss er sola gitt nesten hver dag.

Likevel prver jeg se det vakre ved vinter. Sn er naturens lys i vinterens mrke, hver snstjerne er et stearinlys. Ingenting var mer uutlelig enn den sorte isen vi opplevde fr jul. Alt var beksvart. Men n er lysekronene av sn overalt. Dette guddommelige pudderet kastet til oss i beruselse av vrgudene.

Lykkepillen er sn. Sn blir vannet du drikker og strmmen du kommer til bruke. Akkurat n i landet mitt er det vannkrise. I sommer skal det bli et helvete. Men her fr man disse gavene gratis fra himmelen hver dag, og folk maser og klager. Noen som bor langt unna oss p andre siden av kloden ser p sn som noe utenomjordisk. Du kan se p den som noe futuristisk, du bor bokstavelig talt i en science fiction n. Kulere enn det blir det ikke.

I kulda kan man eksperimentere med fargerike luer og kule skjerf, det er som vre med et teaterstykke og kle seg ut. Hva mer trenger man for vre lykkelig enn en varm kopp kaffe eller en varm kopp te? Og pskuddet er kulda. Eksotifiser gjerne din kaffe med drysse kanel p den og lag ditt egen afrodisiakum. Kanskje blir du ogs kt av det?

Med litt musikk p ret kan du til og med danse mens du venter p trikken sammen med snflakene som daler ned. Musikk er behandling. Ta litt kneippbrd i lomma og gi litt mat til duene mens du venter p bussen. Mat er liv. De fryser mer enn du gjr, og er mer sultne enn du er. Kjp en bukett blomster p vei hjem og bring vren inn i stua med et knips med fingrene og en femtilapp.

Smil til en fremmed, kanskje han som skal g av samtidig som deg fra trikken. Jeg vet at det kan se rart ut, men hva er vel bedre i kulde enn dele ut smil og vre smgal? Jeg fikk en "stalker" av gjre akkurat det samme i fjor, men i r er jeg kanskje mer heldig. Hjelp en dame som sliter med dytte barnevognen i sn og slaps. Det barnet hun brer skal bli omsorgsarbeideren din nr du blir en gammel fis. Vi gr i sirkel, det du gir, fr du. Dere skal treffes igjen.

Vr litt hflig, si takk, si unnskyld mer. La folk bli overrasket over hvor dum du er, som om du er det siste snille mennesket p jorda i denne kalde, ubarmhjertige vinteren. Det er verdt det. Husk at vi selv en gang blir til snpulver og stjernestv. 

Guds bdler i Iran

En iransk kvinne fotografert i tken av tregass ved universitetet i Iran lrdag. Foto: Str (AFP) 

 

I forrige uke foregikk mange protester mot regimet i Iran. Det iranske folket er lei av det islamske regimet. I nrmere 40 r har Iran hatt et presteskap som har basert landets lover p religise sharialover, med en verste leder som ser p seg selv som Guds utvalgte. Regimeledere forsyner seg fritt av landets ressurser, mens fattigdom, arbeidsledighet, korrupsjon og prostitusjon herjer. Opprret har rot i det laget av samfunnet som ikke har noe tape: De fattige og de unge. Oppslutningen i folket er stor, men mange er redde for delta. Den brutale nedslingen av det forrige folkeopprret, i 2009, skremmer mange. 
 
Det ville vrt bra om Norge sttter det iranske folkets krav om menneskerettigheter. Det er tross alt en liten elite som hersker over Iran, godt gjemt bak religion.
I 39 r har Iran forbudt kvinner kle seg som de vil i offentligheten. De er plagt til bruke hijab og tildekkende islamsk kpe med bukse under. Selv om iranske kvinner har trosset disse lovene hver eneste dag ved vise hret sitt under den obligatoriske hijaben, eller bruke stadig trangere og kortere kpe, har de ikke klart velte de rigide pkledningskodene.

Myndighetene overholder slike kleskoder ved hjelp av et moralpoliti, bevpnet politi som patruljerer gatene. De arresterer ofte kvinner som utfordrer landes kleskoder, gir dem bot eller svartlister dem slik at de ikke fr anledning til studere eller reise ut av landet. Vin, som er en stor del av den gamle persiske kulturen, er forbudt. De som arrangerer fester med smuglet alkohol, der kvinner og menn mingles uten dekke seg til, kan bli rammet av politirazziaer. De blir satt i busser og sendt til politistasjonen for bli pisket, eller fr store bot.

Dans er forbudt og musikk, som er en del av vr persiske identitet, er begrenset. Bare mannlige sangere fr tillatelse til synge, og sangtekstene m godkjennes av ministeriet for Moral. Kvinnelige solosangere fr ikke lov til synge. Statlig TV er stappfull av religise prekener og sensurerte filmer. Selv hollywoodstjerners klr blir retusjert med avanserte teknikker: Korte ermer forvandles til lange, fttene dekkes til med bukser, kyss og nakne scener kuttes ut. Selv animasjonsfigurer er ikke immune mot sensur og retusjering. Barna ned til sjursalderen m dekke hret og kroppen i barnehagen.

De fleste i Iran har skaffet seg parabolantenne for slippe unna sensuren. Myndighetene har flere ganger erklrt krig mot parabol, som kilden til umoral. Fra tid til tid gjr politiet omfattende parabolrazziaer og konfiskerer antennene, eller kaster dem fra taket. Internettilgang gjres treig og er svrt begrenset. Folk bruker diverse apper som kalles filter-knusere for f tilgang til ikke-tillate nettsider. Straff for tyveri er kutte av hender og ftter, blasfemi er forbudt og straffes med dden.

I lpet av 39 r er de som har protestert mot de strenge lovene blitt fengslet, torturert og henrettet. Noen er blitt transportert til torg i store byer, og mens vers fra koranen resiteres fra store hyttalere, drar bdler som har dekket hele ansiktet som i middelalderfilmer, dem opp en kran og henger dem. Disse forbrytere blir gjerne stemplet som Mofsed fel arz, et religist begrep som betyr spredere av umoral p jordas overflate. Det sies at en kvinne med navnet Soraya var den frste i iransk historie til bli steinet til dden for utroskap, i en bortgjemt bygd i 1989.
Hvorvidt denne type styresett i Iran er i samsvar med islam eller er et misbruk av religionen, har vrt emne for mange diskusjon blant teologer og vanlige muslimer. Jeg tror imidlertid ikke at en europeer, vokst opp i et demokrati og under et sterkt sekulrt styre noen gang kan forst seg p den uretten som det iranske folket har tlt i 39 r.

Ofte, nr jeg ser hvordan liberale og konservative muslimer krangler i norsk offentlighet om hvem av dem som er brere av den riktige tolkningen av islam, tenker jeg p hvor heldig jeg er som bor i et land basert p sekulre lover, laget av mennesker og ikke tilskrevet Gud. Snne uenigheter og krangler om teologi er vanlige og en rett for troende i et demokrati. Problemet oppstr nr brere av sanne tolkningen skal tvinge deres versjon p andre. Dette er en fare som alltid er der. Det er ikke uten grunn at man finner de mest rettferdige sosiale systemene i verden, der Gud og Guds menn holdes langt unna politikken.
(Kronikken ble publisert i Klassekampen 12. januar 2018)
 

Seier for terroriserte innvandrer-kvinner

Illustrasjonsfoto. Hkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

 Sndag 7. Januar kunne man lese i Aftenposten om en barnemor som ble utsatt for vold og overgrep i flere tir. "Hun ble jevnlig sltt, sparket i kroppen, dratt i hret, slengt i gulvet, spyttet p og skreket til. Hun ble presset til samleier selv om hun sa hun ikke ville. Hun ble ogs truet til sverge fem ganger p Koranen at hun ikke hadde noen mann i sitt liv."  Ekssamboeren hadde besks- og kontaktforbud men til tross til det, ringte han stadig, sendte meldinger, ringte p dren og banket p vinduer hjemme hos henne.

Saken fra Aftenposten: https://www.aftenposten.no/norge/i/xR31BQ/Voldsdomt-ma-ga-med-elektronisk-fotlenke---nesten-hele-Ostfold-blir-forbudt-omrade

N har kvinnen ftt et nytt liv. Etter flere tir med vold og overgrep m voldsmannen flytte og holde seg langt unna. Mannen i 40-rene er en av svrt f voldsmenn i Norge som er dmt til g med elektronisk fotlenke. Han er dmt til fire rs fengsel og i frste omgang skal g med fotlenke i et r. Fotlenken virker som en slags alarm. Signalet fra fotlenken gjr at politiet kan flge med mannens bevegelser. Alarmen gr hos politiet dersom mannen gr inn i forbudssonen (stfold). Alarmen ogs gr hvis han fjerner den eller den gr tom for strm.

Nyheten er en seier for alle kvinner som blir terrorisert av sine kontrollerende eksmenn. Ordningen med omvendt voldsalarm er ikke en ny lov og ble innfrt i 2013. Men dessverre har det tatt svrt lang tid ta ordningen i bruk, iflge tall hentet fra politidirektoratet gr kun fire voldsdmte n rundt med omvendt voldsalarm. Hele 1440 personer ved rsskiftet gikk med voldsalarm for kunne varsle politiet raskt, de fleste p grunn av vold og trusler i nre relasjoner.

Iflge Kripos bor det ogs 1074 personer p sperret adresse, de fleste p grunn av trusler og vold. Av dem bor 444 personer under det som kalles kode 6 - med hemmelig adresse og identitet. 

For et par mneder siden lanserte Wenche Fuglehaug boka Det store sviktet som dreier seg om resdrap og resvold. Dette er en kjempeviktig bok. Boka tar for seg den sanne historien om den afghanske jenta Sara og hennes kamp for slippe unna familiens kontroll. En setning i boka kildrer den bitre sannheten og dilemmaet mange vold og overgrepsutsatte kvinner mter i mte med de milde straffene mennene fr i slike saker. Jeg kommer ut av fengselet. Du kommer ikke ut av kista ?

Det finnes 47 krisesentre rundt om i Norge. Hit kommer kvinner og barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i nre relasjoner. I 2015 hadde 67 prosent av brukerne ved krisesentrene innvandrerbakgrunn. De har ulike grunner til oppske hjelp ? resrelatert vold, tvangsekteskap eller menneskehandel oppgis ofte som rsak.

Wenche Fuglehaug har mtt norske jenter med innvandrerbakgrunn som m leve p skjult adresse. De forteller om vold og trusler fra sin egen familie og om hvordan det er leve med redselen for sitt eget liv.

Da jeg var p et mte arrangert av tenketanken Agenda om reskultur i Oktober, husker jeg en samtale med bokas forfatter og et par andre, en samtale som traff meg rett i hjertet. Sara som lever under kode 6, den mest strenge koden for sikkerhet i Norge med nytt identitet og hemmelig adresse hadde stilt sprsml til Norge.  Hvorfor mtte hun leve under slike forhold mens familiemedlemmene som hadde pfrt henne vold og overgrep under mottoet re levde sitt frie liv. Denne unge kvinnen tr ikke engang vre p sosiale medier av frykt for bli sporet opp. I en verden der sosiale medier er sentralt i unge menneskers liv, kan man bare forestille seg hva slags fengsel hun egentlig lever i. Hun med andre ord har flyktet fra eget land for s bli flyktning i Norge.

Bruk av fotlenke i den omtalte saken er en god nyhet men jeg hper at dette kan ogs vre begynnelsen p mer rettsikkerhet for kvinner generelt og spesielt innvandrerkvinner p rmmen fra kontrollerende menn. Det er p tide at skylden skal legges akkurat der den hrer til, nemlig p overgriperen og ikke p offeret.

 

 

 

 

Document.no et hav av lgn

 

I gr publiserte den innvandrerfiendtlige nettsiden Document.no en artikkel om meg med tittelen:

En innvandrer ser seg tilbake og lar seg ikke imponere av venstresida. De brukte mitt personlige private profilbilde fra FB i en svr strrelse uten be om tillatelse fra meg i forbindelse med artikkelen. Artikkelen er en suppe av diverse sitater fra meg tatt ut av sammenheng fra diverse anledninger som allikevel blir referert til som en artikkel hentet fra Finansavisen. Dette er lgn! Artikkel skribenten introduserer seg som Henrik.  Hele artikkelen er basert p lgn og tyveri. Jeg ble intervjuet i Finansavisen nettopp p grunn av mitt engasjement for stkanten og fattige innvandrerbarn som ikke har ftt den hjelpen de trenger under den skalte Tyenlft.

Videre er det hentet sitater fra meg fra en egen bloggpost hvor jeg forklarer om hvordan islamkritikk/innvandrerkritikk ble tabulagt ganske tidlig i norsk offentlighet av "en del" av venstresida. Og mener at kanskje dette er grunnen til eksplosjon av yttergende hyreekstreme sider, som Document.no og andre sider.

Min bloggpost faktisk begynner med en innledning som er kuttet ut av Document.no, i denne innledningen skriver jeg om hvordan jeg ble forskt pkjrt da jeg frst kom til Norge da jeg sammen med et par andre asylskere gikk langs veien i Vestlandet. Jeg forklarer hvordan slike folk som sjfren kan vre flittige brukere av slike fremmedfiendtlige nettsider som Document.no og andre. Alle disse informasjonen er blitt kuttet ut, og i stedet er det blitt sauset sammen en suppe av ting jeg har sagt i diverse anledninger, alt tatt ut av sammenheng med egne notater fra Henrik levert sammen med mitt svre stjlne profilbilde til Document.no sine lesere.

Nr jeg frst ber hflig nettstedet ta bort mitt personlige bilde, svarer en Christian Skaug i et langt brev at det er deres rett bruke bilde siden bilde har vrt offentlig p min profil. Dette er tyveri og forfalskning i dagens lys! 

La meg vre klar og tydelig her. Mitt engasjement og kritikk kommer fra omsorg og for finne lsninger for innvandrere, den har ikke noe gjre med en hvit, rasistisk etnosentrisme. Jeg er ikke noe Document.no fan, heller ikke noe Document.no heltinne, men en Document.no offer. Jeg anser meg som en aktivist for menneske/og kvinnerettigheter fra venstresida, jeg er ikke en som liker finne opp usannheter for piske opp stemningen mot innvandrere eller venstresida. Jeg er selv innvandrer og tilhrer venstresida og om det ikke var for DEM og deres innvandrervennlighet, ville jeg ikke sluppet inn i landet den gangen, da jeg s srt trengte beskyttelse. Slik misbruk bare fr meg til slutte skrive og det er nettopp p grunn av slike nettsider at det er blitt s vanskelig for oss aktivister til kritisere noe.

Slike grumsete, uryddige nettsider kan skrive hva de vil om det de vil i ytringsfrihetens navn, men de m slutte misbruke aktivister, forfalske sitater og stjele bilder for legitimere deres grums. Lykke til med det!

HRS, Resett og Document.no- hvorfor er de s populre?

 

Islamic pattern design
Licensed from: szefei / yayimages.com

Det er mye debatt om innvandrerkritiske sider som Resett, HRS, Document p sosiale medier. Noen fordmmer og boikotter dem, men ingen tar opp hvorfor disse sidene har ftt s stor popularitet.

P venstresida og blant muslimer er det mange som forklarer den enorme populariteten disse sidene har ftt, kun med rasisme og diskriminerende holdninger. Jeg fr ikke med meg alt som skrives p disse sidene, men et par artikler har jeg lest og de imponerer meg ikke. Men jeg synes fordmmelsen av dem er overfladisk s lenge man ikke gr dypere inn i rsakene til at de er blitt s populre.

Som innvandrer er jeg godt kjent med rasisme fra min tidlige tid i Norge. Jeg ble en gang forskt pkjrt i veikanten utenfor Tnsberg da jeg gikk tur sammen med min bror. Etterp viste mannen p passasjersiden meg fingeren. Skepsisen til innvandrere var stor allerede for 25 r siden. En gang p nattklubb ble vi (en iransk gjeng) bedt av en norsk mann om ikke mingle med dem, men holde oss sammen med vre egne. Jeg er ikke i tvil om at slike mennesker er flittige brukere av slike sider.

Men det er ogs en del av mine oppegende venner som besker disse sidene. De er p ingen mte rasister eller folk med grumsete holdninger. Det er folk med genuin kritikk av islam eller aspekter ved innvandring. De er utdannede og har en europeisk mentalitet som finner det naturlig stille seg kritisk til det meste, kanskje spesielt til gamle religioner.

Islamkritikk ble tidlig tabuerklrt i norsk offentlighet. Det resulterte i et vakuum som etterhvert skapte grobunn for mere ytterliggende islamkritiske og innvandrerfiendtlige krefter. Dette kunne kanskje ha vrt unngtt med pen kritikk, manglende sensur og strre saklighet.

P mange mter tilhrer jeg venstresida, men jeg synes deler av venstresida m ta skylden for denne uheldige utviklingen. Jeg var blant dem som kritiserte islam lenge fr noen turte gjre det offentlig. Det var tyranniske tilstander p det omrdet. Folk var i fare for miste jobb og nattesvnen. En dag ble jeg tagget av en omtenksom FB-venn som hadde ftt nok. Det skjedde i en trd der ellers fremragende samfunnsdebattanter fra venstresida snakket bak min rygg og fabulerte lgner om hva jeg hadde sagt. Det l alltid et eller annet angrep p lur fra folk som ikke engang var muslimer, ikke hadde bodd i et islamsk land og heller ikke hadde kunnskaper om islam. Moraliserings- og fordmmelsesfaktoren var sterk. Selvsensuren og misnyen var stor.

Allerede etter utgivelsen av min frste bok Djeveljente, kommenterte Mala Naveen i Aftenposten sin frustrasjon over kningen av jenter som skriver om djevelske tilstander. At slik praksis har eksistert s lenge er interessant ta med seg nr man lurer p hvorfor vi ikke har ftt (for eksempel) nok fokus p reskultur fr n.

Da jeg skrev boka Skam der jeg redegjorde for hvordan min religise bakgrunn innhentet meg i voksen alder, ble jeg om og om igjen mobbet til trer av en tekstvasker. Hun kunne penbart ikke tle min personlige historie. Hun skrev mobbende kommentarer p hver side i manuset, i en av dem beskyldte hun meg til og med for vre gal! Det var ganske tungt og belastende for min del. Hva var min forbrytelse? Jeg fortalte om min religise/kulturelle oppdragelse.

Dette var hverdagen for dem av oss som var villig til ta et oppgjr med og kritisere vr religise eller kulturelle bakgrunn i offentlighet. De var ingen i NRK til lage serie av min Skam  eller andres skam i lignende situasjon. Hvorfor det?

Det ble litt etter litt sltt sprekker i denne tyranniske veggen, det var en uunngelig prosess, men da terroren kom tettere og tettere p oss, brast demningen.

Meningstyranniet og jakten p dem som saklig kritiserte islam/innvandring skapte et vakuum som pnet for sider som Rett, HRS, Document. Og det kan ingen av oss gjre noe med. Vi kan selvflgelig forske balansere bildet og komme med litt saklighet der det trenges, det har jeg og andre forskt p, men jeg vet ikke om det kommer til hjelpe situasjonen til noe bedre. En ting vi kan gjre er ta lrdom og erkjenne ansvar om hvorfor vi er kommet i den situasjonen vi ligger i n. Det er viktig.

Tyenlft, Hva med innvandrerbarna?

NRK Brennpunkts program Norske tilstander fokuserte i forrige uke p livsvilkrene til ungdom p Tyen. Programmet traff meg i hjertet. Jeg var en gang en av dem som bodde i de kommunale blokkene p Tyen. Jeg husker hvordan psykisk syke, rusavhengige og fattige innvandrerfamilier ble plassert i kommunale boliger hvor hverdagen til barn og ungdom var preget av politibesk, dopselgere og brukte spryter i gangene.

Som syk var jeg takknemlig for f tak over hodet midt i Oslo sentrum, men mten utsatte mennesker ble stuet sammen p uten tilsyn og uten at det ga beboerne eier- eller ansvarsflelse, frustrerte meg.

Iflge programmet er det brukt 150 millioner kroner p det skalte Tyenlftet. Av dette er det gtt kun ca. 105.000 til en frivillig drevet fritidsklubb (Sterling) for barn og ungdom. Dette er ungdom som trenger hjelp til komme ut av en ond sirkel av vold og gjengkultur.

Enormt mye penger er brukt p la humla suse-prosjekter og veggmalerier mens ungdom vandrer gatelangs, snakker kebab-norsk og rapper gangsterlter. I stedet for tiltak som kan bidra til holde dem unna dop og drlig selskap p gata, satser Oslo kommune p veggbilder og planteputer. Mange millioner ogs er brukt p fritidssentralen p Tyen, uten at denne ser ut til ha gjort noen forskjell.

Ungdom s ut til vre overlatt til seg selv. En av dem nevnte noe viktig i programmet: Foreldrene vre tar ikke ansvar for sine barn slik norske foreldre gjr. Mens barna vandrer gatelangs sitter enkelte foreldre-slik jeg husker- hjemme avskret fra samfunnet. Likegyldig til egne barns skjebner ser de ofte p parabolkanaler fra hjemlandet og forestiller seg at gatas machokultur der unge gutter henger sammen og blir til tffe menn, er bra. Jentene holdes hjemme, gata ansees som farlig for dem. Guttene derimot skal klare seg selv.

Ikke alle innvandrere deltar i barnas liv. Enkelte dumper guttene p gata for selv f fred. De kommer ofte fra krig og elendighet og kan vre traumatiserte. De snakker drlig norsk, ofte er de syk eller ufr og avhengig av NAV-penger.

Nylig s jeg en dokumentar om hvordan Island har klart f den laveste andelen ungdom som drikker alkohol. Viktig i den islandske satsningen har vrt god kommunikasjon med foreldre, skoler og aktivitetssentre. Det innebrer bevisst involvering av foreldrene i barnas liv. Et av tiltakene var holde barn under 16 r hjemme etter kl. 10 ved at foreldrene selv vandret gatelangs og ba de yngste reise hjem. Samtidig satset de p forsterke familiebndene med kvalitetstid.

At fattig innvandrerungdom vandrer rundt i gjenger p gata om natten, er blitt et problem i mange europeiske land. Dette m tas p alvor.

Tyen er blitt hippere, middelklasse med kjpekraft er flyttet inn, nye stilige kafeer og restauranter er pnet. Men jeg ser ikke hvordan de nye satsningene skal gjre livet til vanskeligstilt ungdom bedre? Forskning viser at guttebarn fra fattige familier har mindre sjanse for ta hyere utdanning, gutter pvirkes i sterke grad enn jenter av nromrdet. P Nedre Tyen vokser to av tre barn opp i fattigdom.

Iflge den engasjerte ungdomsarbeideren Mohammad Fariss har Tyenlftet bragt kake til de som hadde kake fra fr. Vi br sprre oss hvor mange av de 150 millionene er gtt til de som trenger det mest, nemlig fattig ungdom p Tyen.

Kanskje er det p tide kommunisere med foreldrene og involvere dem i barnas liv p det renoverte fritidssenteret p Tyen.

 

Oktoberbarna- fleri eller fakta?

Foto: Audun Braastad (NTB scanpix)

Debatten om de skalte Oktober-barna har vrt en vanskelig og vond diskusjon. Dette dreier seg om skjebnene til enkeltmennesker. I det yeblikket de trer frem med sine historier, setter alvoret inn. Samtidig m man huske at Norge er en rettstat og saksbehandlere forvalter regler og lover. Det er mer fleri i denne debatten enn det er kunnskap. Som tolk er jeg en smule lei av flelsesladde "Er du uten sympati, Listhaug"-innlegg. Folk er mer opptatt av personen Sylvi Listhaug enn hre p fakta.

For de av oss som jobber med utlendingssaker og ser fra nrt hold hvilken kompetanse som blir brukt og ressurser som blir satt i gang for underske asylsknadene, fr saken en annen vinkel. Etter definisjon regnes man som asylsker i Norge nr (man mener) man er forfulgt. Enorme ressurser blir satt i gang for verifisere ens historie, for finne ut om vedkommende lyver eller ikke. N kan man alltids mene at saksbehandlingen, tolkeprosessen eller formidling av ens historie har vrt mangelfull, men de som til syvende og sist fr avslag p asylsknaden etter en lang runde med klager og saksbehandling er ofte de som ikke har krav p beskyttelse og dermed m forlate landet.

Hver sknad som baseres eller inneholder lgn gjr at kvoten for de som faktisk blir forfulgt og ligger et stykke unna fengsel og dden mindre. En ikke-faktabasert debatt gr p bekostning av de som virkelig trenger beskyttelse. Asylkvoten etter asylkonvensjonen er liten for et lite land som Norge. Jenter og kvinner som blir utsatt for overgrep, homofile som risikerer livet p grunn av deres legning, folk som virkelig er ml for Taliban er de som trenger mest beskyttelse, ikke en gruppe med ungdommer som reiser sammen for f et bedre liv. Drmmen om en lys fremtid og et bedre liv er forstelig og legitim, men langt fra nok til kunne f asyl.

Videre er det slikt at dersom de fr bli, selv om de ikke har krav p beskyttelse, vil de formidle dette budskapet til de som sitter i hjemlandet. Det er en desperat situasjon og ingen kan klandre de som kommer. Samtidig som man m finne ut hvordan man kan hjelpe de som har mest behov for hjelp.

Debatten dreier seg ikke om 300-500 sympatiske gutter som jeg s inderlig hper har det bra og forblir i Norge, selv om de har ftt avslag, men om de som igjen blir oppmuntret til ta den farlige, vanskelige reisen s lenge denne naiviteten fortsetter. Debatten dreier seg om de som virkelig trenger beskyttelse, men som forblir og mter sine bitre skjebner.

 

 

 

Tortur av innvandrerbarn eller delvis assimilering?

Streetlife
Licensed from: aidasonne / yayimages.com

For mange r siden reiste jeg til Manchester for beske en engelsk venn av meg fra studietida. Om dagen da han var p jobb, vandret jeg rundt i nabolaget og spiste ofte hamburger p en nedslitt kebab sjappe rett ved hjrnet p gata. Eieren var en innvandrer og vi slo av en prat om livet i England, han spurte meg om mitt liv i Norge. Jeg glemmer aldri hvordan han den tida nevnte at han bodde i et omrde som ikke hadde engelske naboer, men var bebodd med innvandrere. Han faktisk snakket om dette som om dette var noe positivt. Den tida var jeg ikke samfunnsdebattant, men allerede da flte jeg et stikk av ubehag, da han fortalte meg det. Jeg var jo tross alt gjest hos min engelske venn som hadde pnet sitt hjem for meg. Men denne eieren snakket om et isolert omrde midt i England langt unna engelskmenn, som om det var noe positivt. Heldigvis er det mange av oss innvandrere som ikke har slike meninger og har lyst forholde oss mer til de vestlige, s jeg skal ikke generalisere her. 

Men det finnes dessverre ogs en god del med et slikt syn. I disse dagene, som integrering er p agendaen mer enn noensinne, tenker jeg ofte p denne episoden. Jeg spesielt tenkte p det jeg opplevde i England, da jeg leste i gr hos NRK om mishandling av norsk somaliske barn som blir sendt til hjemlandet p diverse koranskoler. Det er snakk om barn som blir lenket og sltt for f vesten banket ut av dem. Det er kanskje her kjernen av problemet ligger og det ubehagelige sprsml med integrering kommer inn. Hvorfor er vi innvandrere her? Skjer det noen mental/sekulr/kulturell integrering hos innvandrere som flykter til vesten fra kulturer som er svrt forskjellige, om ikke, helt motsatt av den vestlige kulturen? Sekulr/mental/kultur integrering er en utrolig viktig del av integrering som m mer drftes, spesielt nr man hrer hvordan enkelte innvandrerbarn blir presset og mishandlet for ta avstand fra den vestlige kulturen.

Disse er barn som har lyst bli delvis assimilert. Dessverre har assimilering ftt en negativ klang av en del kulturrelativister. Assimilering i hvert fall i vestlige verdier som likestilling, frihet og ytringsfrihet er en ndvendighet og ikke et onde. En br sprre seg om hva er vitsen med at man flykter til vesten eller Europa, nr man s inderlig skyr den vestlige kulturen. Her i vesten finnes trygghet, menneskerettigheter og borgerrettigheter og trosfrihet, et system som fungerer, et tillitsamfunn som er bygget p velferdsstaten, disse er ting som appellerer til de som flykter fra kaos, fattigdom og krig. Dersom man er flink med noe, tjener man ogs gode penger i tillegg. Samtidig som det finnes andre verdier som er grunnsteinen for det vestlige samfunnet. Individets frihet og sekularisme er motoren bak et slikt samfunn. Dersom man er her bare for tryggheten og pengene, er sjansen for krasje med andre deler av det vestlige samfunnet ganske stor. Er man her som flyktning eller immigrant fordi man vil ha frihet, demokrati, likestilling og ytringsfrihet, da har man gode sjanser for integreres i samfunnet.

Et eksemplet p dette ser vi hos de familiene som sender barna ut p kulturrehabiliterings turer. De nytter godt bare av en del av det samfunnet har tilby og motsetter seg de andre verdiene. Integrering dreier seg ikke bare om lre sprket og kunne tjene penger, slik at man lager sm omrder av det samme samfunn man har flyktet fra rundt seg. Det er nettopp disse stedene som senere danner grunnlag for parallell samfunn som motarbeider samfunnet hoved verdier. Den virkelige integreringen er viljen til kaste fra seg ogs en del av kulturen eller religionen som ikke lenger tjener i den retning samfunnet er bygget p. Dette kan for noen oppfattes som en delvis assimilering. Uten en viss grad av assimilering, kommer man ikke til bli helt en del av samfunnet man lever i.

Dessverre har vi lenge hatt berringsangst og latt vre snakke om denne delen av integreringen. Dette har frt oss til en situasjon, hvor vi ser at enkelte fra andre og tredje generasjons innvandrere fremdeles holder p konservative verdier som ikke helt gr overens med verdiene i samfunnet. Tvangsekteskap, res kultur, res vold, sosialkontroll og kjnnslemlestelse er resultatet av en slik svikt. Poenget er at dersom man ikke er innstilt p akseptere vestlige verdier og ergo er her bare fordi det finnes Kiwi p hjrnet, sosialpenger, og ikke-krig, er man p feil plass. Fr eller senere kommer kultur-krasjet til overflaten og river ens verden i stykker og kaster ens familie i et eksistensielt jordskjelv. Historiene om fedre som har drept sine dtre eller gutter som er blitt drept for ha krenket ren til andre familier ved date deres dtre, m vre en varsellampe for hvor galt det kan g, dersom man ikke tar den kulturelle, sekulre eller mentale integreringen p alvor fra frste dag.

Nok innvandrerbarn har lidd, kanskje er det p tide sprre de ubehagelige sprsmlene og si fra hva man forventer av innvandrerne. Introduksjonskurset er i hvert fall et godt sted begynne.

Kultur appropriasjon, en avsporing

HSTFEST I FINANSDEPARTEMENTET: Skjermdump av Siv Jensen p Instagram.

Brket begynte med at finansministeren Siv Jensen kledde seg ut p hstfesten til Finansdepartementet som indianerkvinne forrige helg. Dette falt ikke i god jord hos Sametingspresident Aili Keskitalo og enkelte andre urfolk-representanter som har kritisert finansministeren for dette opptrinnet. I sosiale og redaktrstyrte medier hnflirer folk av kritikken.

Dette har startet en diskusjon om kulturappropriasjon p sosiale medier, et uttrykk som ofte brukes i amerikanske sammenhenger og har frt til absurde situasjoner i USA.  Uttrykket betyr at vi br ha respekt for dem som tilhrer en diskriminert kultur og mener at deres kultur undertrykkes, stjeles og mister sin definisjon.

En interessant kommentar kommer fra Dagbladets Martine Aurdal om at det er bra lytte til nr noen gir uttrykk for krenkelse, samtidig som hun selv kritiserer amerikanske tilstander og mener at de i USA har tatt kulturappropriasjon alt for langt. Hun skriver at Kulturell appropriasjon er en kunstnerisk praksis eller teknikk som gr ut p bruke eller sitere et allerede eksisterende materiale. Jeg er enig med henne at man m ta krenkelser p alvor. Men det er nettopp kanskje her i det abstrakte hvor problemet ligger. Hvem definerer hvor langt man kan ta kulturappropriasjonen. For dette dreier seg om flelsene til diverse individer innen en minoritetsgruppe.

Det minner meg om en filmscene jeg engang s, der en person sto foran et brannslukningsapparat p en utstilling i en halv time for finne ut hva kunstneren mente med det, fr hun ble oppmerksom p at apparatet var ikke blant utstilte objekter p galleriet.

Man kan sprre seg om hvem som har definisjonsmakten i slike tilfeller. Martine Aurdahl mener at en rekke personer som har ledd av det hele i sosiale medier ikke er urfolk og dermed ikke kan snakke p vegne av dem. Men gjelder ikke samme argumentet for henne selv?

Hun mener sikkert godt og jeg har respekt for hennes omtanke for andre, men hun m jo skjnne at ved gjre kulturappropriasjon til en del av debatt-Norge, har vi skutt oss i foten og skapt problemer der de ikke finnes.

Et interessant argument jeg leste i sosiale medier var at Siv Jensen som sjefen til oljefondet og som representant for Norge ikke fr lov til g i denne drakten fordi indianere kjemper mot oljefondet. Men da fr man sprre seg om hvem som egentlig fr lov til gjre dette, nr hver av oss, som borgere av dette landet, p en eller annen mte er knyttet til oljefondet.

Det farlige og absurde ved slik bruk av kulturappropriasjon er at ingen kan holde styr p menneskers flelser. Det er en spiral uten ende. Noe som for eksempel krenker meg som minoritetskvinne ikke krenker en annen kvinne med minoritetsbakgrunn. Finnes det for eksempel en liste over tillatte kostymer for nordmenn og spesielt Siv Jensen? Ville hun sluppet unna kritikk dersom hun gikk med en magedans drakt i lys av hennes tidligere uttalelser om "Snikislamisering"? Per definisjon kan grev Dracula ogs bli krenket av at mange av oss som kler oss ut som ham p Halloween. Han var en stakkars greve som ble frarvet kjrligheten p en grusom mte og mtte lide i all evighet. Er det riktig av oss kle oss ut som ham og mene hans lidelse er s jvla festlig?

Jeg hater tenke p at hver nordmann som lager fredagstaco i grunnen gjr dette for  undertrykke meksikanere, p samme mte som jeg synes det er ethvert jentebarns drm se like vakker ut som en indianerjente for en dag.  Er det mulig se p saken bare som Siv Jensens barndomsdrm, verken mer eller mindre?

reskultur, hvor er tiltakene?

Arab woman with Islamic headscarf looking over the ocean
Licensed from: devy / yayimages.com

Sosial kontroll iscenesatt som kjrlighet og omsorg

Det har vrt mye snakk om reskultur og resvold i det siste. Mange modige innvandrerkvinner har fortalt personlige historier om press og tvang.

reskultur, kontroll av jenter og gutter, er en uting. Det ligger ingen re i kontrollere, tvinge eller drepe ens barn. Ingenting i verden rettferdiggjr slikt.

Men det snakkes ikke om konkrete lsninger eller tiltak. Det ligger en berringsangst i mten vi mter reskulturen p, og det bekymrer meg. Mange skriver at reskultur og resvold er ukultur. Jeg er ikke enig. Det ligger kulturelle elementer i dette. Ting vi m ta serist og gripe fatt i. reskultur dreier seg for altfor mange om min kultur versus din kultur, vre dtre gjr ikke dette versus vestlige dtre gjr det. Dette betyr ikke ndvendigvis et angrep p vestlige verdier, slik innvandrerfiendtlige krefter skal ha det til. Det dreier seg om noe kjent, en vane, en tradisjon som skal formidles videre. En sementert sirkel som skal knekkes. For noen kan konfrontasjon og deleggelse av reskultur bety krenkelse av egen kultur. For andre kan det bety assimilering. Dette er ikke smertefrie prosesser, det betyr trkke p tr og provosere dersom man virkelig skal ta tak i dette. Samtidig m man tr varsomt og spre kunnskap og dialog.

 

Lrdag 23. september gjorde kvinnegruppen Ottar og den sekulre, feministiske organisasjonen SeFF en markering foran Stortinget. Arrangementet var ganske unikt i sitt slag, en milepl i innvandrerkvinners historie. Kvinner og menn av alle lag, religioner, etnisitet og politisk ststed samlet seg om en viktig sak som til og med forente religist konservative og sekulre innvandrerkvinner. I etterkant av arrangementet kom en metadebatt p sosiale medier om en av appellantene. Denne tok mye oppmerksomhet fra markeringen og sprsmlene knyttet til denne.

Etter markeringen hadde jeg lyst til snakke om en ting som ble begravd i styen: Hvor f som faktisk hadde mtt opp til markeringen. Kanskje er jeg kravstor, men jeg savnet et strre antall innvandrere tilstede, bde kvinner og menn. Det ser ut til at de samme folka hele tiden snakker om samme tema til hverandre. Hjelper dette andre? Nr budskapet frem i det hele tatt? Visste innvandrerungdom som opplever sosialt press overhodet at vi holdt en slik markering? Hvis ikke m vi finne ut hvor vi har feilet, eller hva vi gjr feil som gjr at de ikke vil vre med. Trenger vi g fra skole til skole, holde foredrag og opplyse om problemet?

S langt har vi bare snakket om et onde. Konfrontasjonen med reskulturen blir ikke like enkel som arrangere markeringer og skrive kronikker. Allerede merker man at jenter som har sttt frem blir hengt ut i sosiale medier og trakassert. Her kan folk bli stemplet som bde det ene og det andre. Derfor er det viktig se hvilke krefter som er disse jentenes stttespillere.

En annen sak er hvordan samfunnet skal kunne hjelpe jenter som nsker bryte seg ls. Per idag som jeg har erfart, str ikke noe apparat klart for den som skal frigjre seg fra den daglige kontrollen. Er du jente og drittlei kontrollen hjemmefra uten at det er vold involvert, kan du like gjerne hoppe ut av vinduet og rmme. Men finnes det et offentlig ndapparat som sikrer deg en varm seng, som tar deg imot og forstr problematikken?

Hvorfor og hvordan skal samfunnet hndtere flukt fra egen kultur? De som lever under kontrollmekanismer blir ikke alle sltt og utsatt for vold, de lever under kjrlige familieforhold. Kontrollen er ofte iscenesatt som kjrlighet og omsorg, noe som kompliserer problematikken. For sin frihet m jentene ofre familiestunder, god mat og kvalitetstid med ssken, foreldre og kanskje venner. Mange vil ikke skuffe far og mor, en del vet ikke engang at de er utsatt for kontroll, en del gr stille i drene og ofrer seg.

Kan vi fylle tomrommet for disse jentene om de skal bryte seg ls? Vi m huske at ikke alt blir rosenrdt, frihet er vakker, men utfordringer som ensomhet og tvil, savn og identitetskrise er en del av pakka. Kan vi tilby disse jentene et system som gir dem overskudd til rive seg ls. Mange tiltak er iverksatt nr vold og trusler er involvert, men finnes det ytterligere tiltak?

Vi m vge ta opp disse problemstillingene og prve komme lenger enn til kronikker om hvor flt sosial kontroll er og hvor sterkt vi fordmmer den. Tiden er moden for reelle tiltak, for kunnskap, bevisstgjring, dialog, spesielt fra krefter som vil innvandrere godt.

Hijab, et mektig tystykke

Dubai UAE Two women dressed in traditional abayas and hijabs black robes and scarves.
Licensed from: moodboard / yayimages.com

I et innlegg hos VG skriver Ap-politiker og skribent Fatima Almanea om et Europa som ikke viser respekt til hijabkledde kvinner, og stadig prver avkle dem.

Jeg blir overrasket over overdrivelsen hun gjr. Vi i Europa og i Norge har all verdens diskriminerings lov for beskytte hijabkledde kvinner mot diskriminering. Slik br det vre i et demokratisk land. Hijabkledde jenter og kvinner er overalt, bde i offentlighet og i media, p Coveret til magasinet Costume og p Tv-skjermen.  

 

Det er merkelig at hijab tilhengere har ikke ftt med seg hvilken tvang ligger bak plagget de har valgt, og hvordan dette plagget med vpen og makt tvinges p hodene til mange millioner muslimske kvinner andre steder i verden. Hvorfor vet de ikke om at kvinner som ikke vil ha hijab dras skrikende inn i moralpolitibiler og fr bot og bank?  Nr et plagg fr en slik makt og tvang bak seg, mister det sin verdi som plagg og gr over til bli et symbol. Det er dette symbolet som gjr at folk er skeptiske. Det er ikke uten grunn at islamister akkurat har valgt dette plagget som deres uniform.

 

Diskriminering av hijabkledde kvinner br fordmmes, og fremmedfiendtlighet br bekjempes. Men man kan heller ikke bagatellisere plagget til kun et tystykke, nr det passer en. I samme innlegg leser man at dette tystykke representerer ogs et verdisett for skribenten, et verdisett som i grunnen virker imot de vestlige verdier.

 

I Europa har man kjempet mot samme plagg, for retten til at kvinner skal kle av seg, og allikevel f respekt. Europeisk kultur likestiller menn og kvinners hud og hr, i motsetning til muslimsk kultur som fremdeles legger verdien av en kvinne p hva hun har p seg. Vi som kommer fra islamsk kultur er vokst opp med fraser om kvinner som "verdifull diamant" og "stt godteri", innpakket og godt bevart.

 

Jeg tar avstand fra grums og menneskefiendtlig kritikk av hijabkledde kvinner. Min kritikk er verken rettet mot selve plagget som fargerik fashion eller mot kvinnen under. Det er kulturen hijaben representerer og reduksjonen av hijab til kun et tystykke p noens hode jeg kritiserer. Hijab er ikke kun et tystykke p noens hode og den har aldri vrt det. For dem av oss som kommer fra land der hijabkulturen er majoritetskultur bret oppe av religise og kulturelle maktstrukturer, er hijab en uniformering av religis fromhet. Uten den skjer det at du ikke er rbar, du ikke fr respekt, du fr ingen beilere, du blir utsatt for ryktespredning. I noen land dekker man seg ytterligere til for beskytte seg mot seksuell trakassering. I mitt land srger staten med bevpnet moralpoliti for at hijab innfres p gatene.

 

At plagget br kritiseres, bevises av at innvandrerkvinner og -jenter sitter i krisesentre og rmmer fra familiene sine her i Norge for ha nektet hijab. Nr vi i Oslo og i innvandrertette omrder har jentebarn som bruker hijab for f aksept i miljet sitt, for f venner, har vi et problem. Nr hijaben i muslimske miljer symboliserer at du ikke er pvirket av dekadent, vestlig kultur og er mer rbar og verdifull enn andre jenter, har vi et problem.

 

Hver gang vi gir en pris til en hijabkledd, har vi glemt en innvandrerjente som ikke vil ha hijab. Hver gang vi roser en med hijab, har vi tatt motet fra en som prver g imot hijabpresset. Hva slags tystykke kan ha s mye makt over en kvinne? 

 

Overalt i media mter vi kvinner som fremstiller all kritikk av hijab som hat. Ja, det finnes hat og uvitenhet om hijab der ute som br bekjempes. Men med hvilken rett taler de p vegne av alle hijabkledde kvinner der ute? 

 

Hijab kan vre islamisme, mote, opprr mot kapitalisme, protest mot kommersialisering av kvinnekroppen, den kan representere tro og gudsfrykt, den kan ogs vre en from uniform eller frykt for hvelvets ild. Uansett kan ikke hijaben generaliseres ned til bare et plagg. S enkelt er det ikke. Selv har jeg gjennom jobben som tolk merket hvor mye et lite skjerf p hodet til en eller annen afghansk kvinne betyr. Tar hun det av, har hun meldt seg ut av troen, rbarheten og miljet.

 

Man glemmer at muslimske kvinner har kjempet en lang og blodig kamp mot religise pbud om tildekking av hr og hud.

I sommer laget algeriske kvinner overskrifter i media ved kreve vise bar hud p strendene. En jente ble nylig arrestert i Saudi-Arabia for et lite uskyldig filmklipp der hun gikk med kort skjrt i en bakgate. Dette er en kamp vi kvinner fremdeles kjemper. La oss ikke glemme Qandeel Baloch fra Pakistan som i 2016 publiserte uskyldige, lettkledde bilder av seg selv p sosiale medier og ble resdrept for ha spredd umoral. La oss ikke glemme den unge Katia Bengana fra Algerie, som i 1994 ble skutt av islamister for  nekte hijab og ble et symbol p opprr mot islamisme. Hvorfor vil ingen snakke om disse kvinnenes kamp?

 

Vi som taler deres sak er ikke for diskriminering og hat. Det er omvendt, det er vi som snakker om all urett som er begtt p grunn av et mektig, symboltungt plagg. 

 

De som reduserer tildekkingskulturen til et fritt valgt skjuler seg bak vestlige verdier som individualisme og personlig frihet.

Men tildekkingskulturen springer ikke ut av et vakuum, den er ikke oppsttt i samfunn som roser individualisme. Det er skapt av kulturell, religis kollektivisme. 

Det kulturelle og religise patriarkatet som ligger bak hijab kan ikke bagatelliseres og normaliseres bare fordi en velger et slikt symboltung plagg selv.

 

Den lave forventingen til oss


 

Sist lrdag var jeg p Tyenbadet. I barnebassenget var det en fullt tildekket kvinne med kpe, bukse og hodeplagg. Ikke engang burkini hadde hun p seg. Selvflgelig er det uhygienisk ha en fullt pkledd person i bassenget, men folk rundt lot som ingenting. Dette er et barnebasseng, hvor folk oppfordres til vre hygienisk. Ingen sa noe, heller ikke badevaktene reagerte. Hvorfor det?

Samme dag spurte jeg p Facebook hvordan det kan vre mulig for en godt voksen kvinne g fullt pkledd i svmmebassenget, uten forvente at samme kleskode skal gjelde for mannen hennes. Og hvordan kan det vre mulig skamme seg s inderlig over den hud og det hr som Gud har skapt? Hvorfor er ikke hud og hr like kontroversiell for mannen som for kvinnen?

Facebook-statusen skapte som vanlig rabalder. Det haglet med kommentarer. Et par av dem kom fra norske kvinner med lave forventninger til oss; de som skal beskytte min kultur og religion mot snne som meg. Et par av dem kalte meg fordomsfull fordi jeg pekte p den opplagt diskriminerende praksisen, en praksis jeg selv under oppveksten i et islamsk land gang p gang har flt p kroppen. Konservativ forstelse av skriften forlangte at hver centimeter av huden min, hvert hrstr mtte skjules.

Helt siden barndommen husker jeg hvordan den konservative, muslimske kvinnen satt i sola full tildekket mens mannen og guttungen badet og koste seg i vannet. I senere tid og kanskje i mte med vestlig kultur har en libanesiske-australsk kvinne kommet opp med oppfinnelsen av Burkini. Selv Burkinien brukes ikke av mange konservative muslimske kvinner, av frykt for at deres kvinnelige humps and bumps skal vises.

 Hvordan kan jeg som kommer fra denne kulturen, kalles fordomsfull fordi jeg stiller kritiske sprsml ved en diskriminerende praksis jeg har rmt fra ? nr jeg ser den tydelige forskjellsbehandlingen av kjnnene, nr jeg ser hvordan muslimske menn koser seg i vann og p land fri for skam for hr og hud, slik de har gjort i hundrevis av r? Jeg skjnner at disse norske kvinnene mener vel, men har de ikke lave forventninger til muslimske kvinner, ser de ikke p oss som en slags primitive vesener?

Heller ikke jeg sa ifra til badevakten p Tyebadet, for vre snill. Jeg tror en god del av badegjestene flte det samme. Samtidig lurer jeg p om de etnisk norske visste hvordan de ville bli oppfattet dersom de sa ifra. At de ved peke p dette ville blitt kalt det ene og det andre, som jeg ble. Etter ha skrevet p Facebook ble jeg kontaktet av en norsk dame som hadde rapportert slike forhold til Tyenbadet, uten f svar.

Islams regler for tildekkende pkledning gjelder begge kjnn. Men den muslimske mannen har over tid reformert seg og kler seg ganske vestlig og fritt. Han gr i kortermete skjorter og med shorts i sommervarmen, og hodeplagget er slyfet. Til og med de mest konservative menn fra Islamnet eller Islamsk Rd kler seg bekvemt vestlig og tar p slips og dress i offisielle sammenhenger. De samme mennene er de fremste forsvarere av kvinneundertrykkende plagg som nikab.

Hvorfor str ikke troende muslimske kvinner opp og konfronterer dem med dobbeltmoralen? Hvorfor skal ikke muslimske kvinners hud og hr tle dagens lys nr den muslimske mannen har kunnet frigjre seg? Og hvorfor i all verden skal norske kvinner st i veien for at disse sprsmlene tas opp?

 

Konservative muslimer og norske stttespillere som forsvarer at kvinner skal bade fullt pkledd med hodeplagg, argumenterer med at om hun ikke gr i vannet med alle klrne p vil ikke barna hennes lre svmme, og dermed dr de. Det er et brutalt valg disse menneskene gir oss, enten g fullt tildekket i vannet eller d ved drukning. Jeg vil aldri akseptere at et menneskeliv skal settes lik et par lag av klr.

Det er de laveste forventningers argumentasjon. Som om muslimske kvinner ikke er tenkende mennesker. Tenk dere hvilken kamp innvandrerkvinner som Kadra Yousef og Shabana Rehman-Gaarder har mttet st i, i mte med slikt tankegods. Da Kadra sto opp var kvinneomskjring tross alt bare en fjern tradisjon utfrt i fargerike, eksotiske seremonier som ingen visste noe srlig om.

 

Islam har hatt perioder der fornuften ble satt i hysetet. P 800-tallet var mutazilittene den dominerende teologiske eliten. De var inspirert av gresk filosofi og argumenterte for at mennesket hadde fri vilje og evne til skille mellom godt og ondt. Det var en av grunnene til Islams gullalder.

Om vi drmmer om en ny gullalder innen islam, noe jeg s inderlig hper p, m vi stille de viktige sprsmlene. Om ikke vil vi seile inn i en mrk, bokstavtro salafist-konservativ ra med tilslrt hode og alle klrne p.

(En mindre versjon ble frst publisert av Klassekampen torsdag. 20. Juli)

 

Patriarkatets voktere

Laial Janet Ayoub, Maria Khan og Shurika Hansen blir utsatt for hets og trusler fra muslimske miljer fordi de er aktive i samfunnsdebatten.

 

Jeg trodde lavmlet i reskultur-debatten ble ndd med norsk-pakistanerne Muhammed Qasim Ali og Sohaib Ahmad kronikk Heltinneindustrien i Klassekampen. De trakk i tvil troverdigheten til kvinner med muslimsk bakgrunn som snakker ut om reskultur og sosial kontroll. De viderefrte Morgensbladets svertekampanje mot en av vre viktigste muslimske homofille samfunnsdebattanter, Amal Aden. I kronikken ble personlige vitneml underkjent mens det ble etterlyst forskning og data om hets og trakassering.

Men bunnen var ikke ndd. Forrige uke gikk en rekke kvinner fra gruppen Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere ls p tre muslimske samfunnsdebattanter som modig har tatt opp sosial kontroll og ukultur p NRK ytring og Dagsrevyen. I en kronikk p Desi.no gr de ls p Laial Janet Ayoub og to andre med pstander om at de bygger opp forestillingen om ukultur innen innvandrermiljer. De krever dokumentasjon av sosial kontroll og reduserer alt annet til traumatiske personlige opplevelser.

Innlegget deres oser av en arroganse som gir assosiasjoner om en salgs innvandrernes Marie Antoinette-syndrom. Budskapet er at de har det bra, dermed m alle andre ha det bra. Og de fler seg stigmatisert dersom man snakker ut om ukultur innen innvandrermiljer, spesielt er kvinnene bekymret for sine menn. Jeg lurer p hvordan norske menn har taklet den solide og brutale kvinnekampen i Norge. De m hver dag ha blitt stigmatisert ihjel nr en norsk kvinne krevde retten til egen kropp, snakket om abort, krevde likestilling og likelnn.

Under dekke av manglende forskning skal de stemmene som snakker ut kveles. De str frem som bekreftelsen p at kvinner er kvinner verst. Vi br kanskje sprre om hvilken forskning som viser at de selv har det bra og er fri? De viser til hyt utdannede norsk-pakistanske kvinner, men er hyere utdannelse noe bevis p frihet?

I mitt land Iran med kvinnefiendtlige sharia-lover har 60 % av kvinnene hyere utdannelse og det kommer av det ikke finnes andre arenaer for selvrealisering, og fordi utdannelse er jenters frihavn for slippe sosial/religis kontroll. Finnes det forskning p deres narrativ om vre fri?

Sosial kontroll er vanskelig bevise, og det er grunnen til at det har tatt lang tid belyse et usynlig problem, og det er vanskelig bekjempe det. De ekstreme tilfellene av sosial kontroll som kjnnslemlestelse og resdrap er blitt mulig f et bilde av gjennom ulike tiltak og politiet, men ogs det kommer av at modige stemmer har satt problemet p agendaen.

Hvordan skal man bevise at tusenvis av unge mennesker ikke kan bestemme over sitt eget liv, sin egen hverdag, over hvordan de skal kle seg, over hvem de skal gifte seg med, hvem de skal omgs, hva de skal bruke fritiden p. Unge jenter og gutter rmmer fra sine familier i jakt p frihet, hvor skal de hente overskudd til delta i kartlegging av deres problemer? Er kravet om forskning rasjonelt eller et forsk p sverte dem?

Den muslimske feministen Mona Eltahawi sier i boka Jomfru og hymen at hver av oss bidrar ved fortelle vre historier. Vre historier og vre anekdotiske opplevelser hjelper til kartlegge slike problemer der forskning er umulig.

At det ss mistillit til anekdotiske kvinnehistorier er farlig. Om man skal flge deres narrativ, m man heller ikke tro at muslimske kvinner med hijab blir spyttet p eller skjelt ut fordi det ikke finnes bevis for det. s mistillit er undergrave det norske tillitsamfunnet.

De pstr at de nsker det samme som en gjennomsnittsnordmann, men deres tekst viser hvor langt unna det norske samfunnet de str. De er lei av heltinneindustrien. De har ikke ftt med seg at i dette samfunnet har kvinnehistorier og personlige fortellinger om vanskelige forhold hy verdi. Jeg er personlig utrolig takknemlig for at jeg bor i et land som har en heltinneindustri, et land der kvinnehistorier lftes frem for fremme likestilling og likeverd. For meg som kommer fra et land der kvinnehistorier blir kvalt ihjel, er det en re ha en heltinneindustri.

I samme innlegg spr de hvorfor samfunnsdebattanter med muslimsk bakgrunn ikke kritiserer ukultur i det norske samfunnet. Enten vet de ikke bedre eller s lyver de bevisst. Laial Ayoub har lenge blogget om diskriminering av hijabkledde kvinner. Sofia Srour fra Skamlse jenter fortalte i en hjerteskjrende bloggpost om bli mobbet som eneste hijabkledde p skolen. Amal Aden snakket hos Ole Torp om hvordan integreringsministeren sender et signal som ikke hjelper integreringen.  Det er ikke slik at disse stemmene bare kritiserer innvandrere.

 Videre er det absurd kreve at problemer ved det norske samfunnet m tas opp for legitimere at ukultur innen innvandrermiljer problematiseres. Er det slik at hver gang en nordmann snakker om russevoldtekt, m det ogs dras inn at enkelte innvandrere antaster kvinner p festivaler? Er det slikt at hver gang en i en avis tar opp vold i nre relasjoner, m det ppekes at innvandrere er overrepresentert i resdrap? Hvis ikke, hvorfor er det da ndvendig ta opp etnisk norske problemer nr man snakker om ukultur i innvandrermiljer?

De pstr selv at de er for et demokratisk og harmonisk samfunn, men de har ikke skjnt en snev av den norske samfunnskontrakten. Som likeverdig samfunnsborger i Norge gjr man det plikten krever, man rapporterer om ukultur nr man opplever eller ser den, uten ta hensyn til klan og gruppetilhrighet.

 Utfra artikkelen har samfunnsengasjerte norskpakistanere det svrt godt, dermed m alle andre ha det svrt godt.  Jeg er glad for at de er stolte. Men denne Marie Antoinette-gruppen br skjnne at dersom de har det bra, m de bidra til at ogs andre har det bra, ikke plegge at de andre m ha det bra. I stedet for bidra til en positiv samfunnsutvikling, bidrar de til mistenkeliggjring og undertrykkelse av en skjr bevegelse.

Konservative menn og deres kvinnelige strmann misbruker ytringsfriheten til kvele en nydelig, men skjr spire. For beskytte patriarkatet er de villige til spre lgn om denne bevegelsens stttespillere, som samfunnsdebattanten Nils Inge Graven.  De br vite at de i kampen mot frihet kan erklre sster- og brorskap innad i gruppen, men friheten selv kan de ikke stoppe. Disse stemmene er her for bli!

Den evige flagg-debatten

Norway
Licensed from: Stocksnapper / yayimages.com

 

Debatten om andre lands flagg p 17. mai er en gjenganger p denne tiden av ret. Som vanlig lager pro-innvandrere og anti-innvandrere sty. Som vanlig blir scenarioet kokt ned til innvandrere versus nordmenn. Bare avstanden og aggresjonen vokser av dette.

For meg handler denne debatten om noe mer dyptgende enn om man br f lov veive med andre lands flagg p 17. mai eller ikke. For meg er den et symptom p et behov for vise aggresjon og gjre opprr.

Som innvandrer har jeg lenge kjent en flelse av rastlshet, av ikke passe helt inn, man brer med seg en flelse av vre bortkommet og forlatt, en flelse en innfdt kanskje ikke er i stand til skjnne. Det multikulturelle folket brer p en ulykke, de har hrt om et annet hjemland, om tidligere generasjoners gleder, sorger og savn; det preger dem og renner i deres blod. Det frer med seg en rotlshet, man er ikke og vil aldri bli som de innfdte. Vi dras mellom to poler, mellom dem og oss. Vi fler oss forvirret og bortkommen, det smerter oss og gjr oss rastls.

Vi er misunnelig p de innfdte, de er s enkle, har ett flagg, har sin kake p 17. mai, de kan n nasjonalsang. Men denne misunnelsen er ikke positiv, den har et nedlatende preg: De innfdte er primitive og uutviklet, de er ute av stand til se hvilke store, romslige og universelle individer vi er.

Det ligger et aggresjonsmoment her, en misforstelse som oftest oversees. Den ene parten har et gjentatt behov for re-orientere og skape seg selv p nytt, den andre parten holder p den statiske, nasjonale identiteten. Den ene parten ser p andre flagg p nasjonaldagen som en selvflge, den andre parten fler seg krenket og fler at deres historie og kultur trues av slikt.

Utenfra ser det ut som at de multikulturelle liker provosere, at de krever oppmerksomhet og plass for en utvidelse av den nasjonale definisjon. f en ny identitet er en pgende prosess, og de innfdtes tlmodighet er ikke lang nok for slike prosesser. De nasjonale symbolene, klrne, begrepene og festene er hellige og p en mte ferdig definert for mange hundre r siden, noen hybrid er ikke hva de vil ha. Debatten er sret p foten til den store elefanten.

Det gjr vondt vre vitne til at en del flerkulturelle innvandrere nyter det aggressive element i denne krenkelsen av storsamfunnet, og det er interessant at det finnes innfdte som tar del i denne aggresjonen. De som selv har falt ut, kanskje de har bodd i utlandet, kanskje de har utenlandske maker, adopterte barn eller kanskje de rett og slett aldri har flt seg hjemme blant sine landsmenn. Aggresjonsmomentet gir dem mulighet til vise opprr mot det nasjonale, og dermed er dette ulykkelige koret i gang med sitt zombie-tog hvert r.

Men i styen er det noen som blir glemt: De innvandrerne som bare vil ha det norske flagget p 17. mai og synes andre flagg p nasjonaldagen er absurd. Ikke fordi de bestr av kokosntter og uncle Tom slik den aggressive delen gjerne fremstiller dem, men fordi de ikke fler behov for feire andre nasjoner p Norges dag. S enkelt og greit er det. Og mens disse innvandrerne hever seg over sin smerte og savn og velger bidra til Norge gjennom vitenskap, kultur, kunst, film, innovasjon og nye impulser, fortsetter den ulykkelige, malplasserte gjengen produsere aggresjon og bare aggresjon, de maser om egne bunader og egne flagg. De passer ikke inn. Eller de passer inn, men bare p egne premisser. Det er symptom p noe mer alvorlig, en dyp ulykke inni dem, det dreier seg om ekskludere seg selv. Sprsmlet er hvorfor disse menneskene behver skyve andre innvandrere foran seg? For det er her multikultur krasjer med nasjonalisme og skaper grobunn for konfrontasjon og uheldigheter.

Kall deg gjerne brkmaker, aggressiv, sinnatagg, fed up av nasjonalisme, rop av full hals at du passer ikke inn og skrik at det er vondt falle ut, men det er ikke sant at veive med andre lands flagg p Norges nasjonaldag er et behov alle innvandrere deler. For det er Norge vi feier p 17. mai, enten du liker det eller ei. Andre land feires i vre hjerter og gjennom savn andre dager av ret.

God 17. mai, folkens!

Muslim og stolt....

 

Kharanaq in Iran
Licensed from: MichalKnitl / yayimages.com

Jeg har merket at en del som flger meg og dette gjelder heldigvis ikke alle, det er mange oppegende mennesker der ute.  Dette gjelder bare en del av mine flgere som jeg opp gjennom rene er blitt oppmerksom p. De har nrmere fremmedfiendtlige og muslimfiendtlige holdninger. De kanskje misforstr min kritikk av ukultur eller av sider ved min religion som kolliderer med menneskerettigheter og modernisme. Jeg ser p meg frst og fremst som en menneskerettighets-aktivist og kvinnerettighet-aktivist. N har jeg mine feil og mine ulemper, det er ikke alle slike saker jeg fr tid til skrive om.

Men jeg prver s godt jeg kan, jeg er jo bare et menneske. Men mitt engasjement og min kritikk br ikke, for et sekund, forveksles med grumsete holdninger og fremmedfiendtlige meninger som noen har der ute. Hittil har takhyde for kritikk av ukultur hos meg vrt ganske hy. Jeg er for kritikk, kritikk er veien til forbedre seg. Men nr jeg ser at min kritikk som ikke rettes mot innvandrere, men mot noe i det norske samfunnet, blir mottatt med voldsomme reaksjoner, noen av type voldelig nasjonalisme, setter jeg foten ned.  Derfor skriver jeg dette.

Jeg er selv muslim og ganske stolt av min kultur og min religion. Og selv om jeg ikke er praktiserende og til tider ganske tvilende, har jeg plukket opp flotte ting fra islam. Jeg kommer fra en svrt troende Sufi familie.  Jeg er verken tvangsgiftet eller er forskt til giftes bort i ung alder slik en del av dere tror muslimer er. Tvert imot ble jeg oppmuntret av min troende far til studere, en far som selv hadde doktorgrad i jus og var svrt glad i meg som datter. Jo mer du insisterer at islam er en "ddskult med inavl og greie" her p kommentarfeltet, jo mer viser du at du vet ingenting om islam, jo mer gjr du at jeg skal kalle meg for muslim, enda jeg ikke er troende.

Min fars oppmuntring gjorde at jeg kom inn i et av de mest prestisjefylte universiteter i Iran, universitetet i Teheran gjennom en tff konkurranse, i en tid da Iran ble islamisert og alt var kvotert.  I mitt mte med obligatorisk hijab var faren min en av de som var svrt imot fenomenet. I glovarme sommerdager i Teheran var det han som oppmuntret meg dusje fr jeg gikk ut, s jeg ikke kokte undre all obligatorisk klr. Han kranglet som busta fk med moral politiet i Iran.

Fra islam har jeg lrt vre takknemlig for enhver liten ting i livet. Jeg har lrt vre beskjeden. Nr jeg fr et mltid, takker jeg Gud. Jeg er takknemlig for den minste jeg fr i livet. Jeg er takknemlig for at jeg bor i Norge. Jeg er takknemlig til Norge for ha gitt meg et liv og s mange muligheter, kanskje dette er en av de grunnene til at jeg skriver i det hele tatt, for gi noe tilbake.  Jeg respekterer eldre, og har lrt hjelpe de vanskeligstilte. Alle disse tingene har jeg fra Islam og fra min far.

Dag inn dag ut leser jeg om grove ting folk skriver i kommentarfeltene om islam. Jeg skjnner at det foregr et fenomen rundt oss som heter islamisme/voldelig islamisme/jihadisme og det gjr folk redde og ukomfortable.  Det er forstelig. Men jeg vil ikke godta diskriminerende, anti- muslimske holdninger.

Folk glemmer ofte at jeg selv er innvandrer. Noen vil ha en nikkedukke som bare snakker drlig om innvandrere og innvandrermiljet. Dette kan de f andre steder, ikke hos meg. Det er plenty av steder p nettet som driver med dette.

Til slutt er jeg en forfatter. Dette betyr at jeg tenker kritisk og jeg skriver om ting andre ikke legger merke til. En ting jeg ikke er, er en menneskehater.

Grnland, et parallelsamfunn

 
av Paul Weaver


Det har i det siste vrt mye snakk om parallellsamfunn. Diverse eksperter har sttt frem i media og hevdet at det eksisterer ikke; vi har ikke svenske tilstander i Norge og det er jeg glad for. Men vi trenger ikke ekstreme svenske tilstander for skjnne at et omrde av byen har en majoritetskultur som er fremmed for samfunnet ellers.

Jeg bor like ved Grnland og utviklingen her skremmer meg. En svrt konservativ islamsk parallellkultur sprer seg i innvandrertette omrder. Hijab og konservativ tildekking er denne kulturens symbol og det er ikke plagget i seg selv som er problematisk, men hva denne kulturen representerer og hvordan den krasjer med grunnleggende verdier som likestilling i dette landet.

 

Jeg selv er innvandrer og etniske nordmenn er uforstende til det jeg snakker om, for dem er Grnland og Tyen eksotiske omrder. At jeg kler meg vestlig og har retelefon p ret virker provoserende her, spesielt om kvelden, nettopp fordi jeg er innvandrerkvinne. Folk glor og jeg fr vemmelige blikk fra strengt pkledde kvinner i hijab og menn i kjortel som sier du m ikke kle deg snn. Eller jeg fr smigrende, sjekke opp-blikk fra menn som tror jeg er lett p trden fordi jeg gr utildekket.  Jeg trenger ikke den ekstra-oppmerksomheten, verken den positive eller den negative. Jeg er en godt voksen kvinne. Hvorfor kan jeg ikke ferdes like sorgfri p Grnland slik jeg gjr andre steder i byen. Frst tenkte jeg at jeg innbiller meg ting. Men s snakket jeg med innvandrervenninner som har hatt samme erfaringer. Det er dette som er problematisk med hijab kulturen som deler kvinner i de rbare og de u-rbare.

 

Jeg har bodd i Oslo sentrum en stor del av mitt liv, og utviklingen imponerer ikke. P Grnland fler du ikke lenger at du bor i Norge. Innvandrere med et problematisk forhold til Vestens kultur har skapt sin egen verden hvor deres egne moralske normer hersker. Kvinner med strenge hijaber og svre islamske kper er i ferd med bli majoritet. Bak plagget gjemmer de en dydighets- rbarhetskultur som er helt motsatt av storsamfunnets kultur; de fniser og ser ned foran menn. Det uhyggelige utenforskapet er problematisk. Er du som kvinne ikke medlem av klubben, fr du ingen varme smil og hilsener; Du er ikke en "sster". 

Vi har religionsfrihet i Norge, men den kte bruken av det islamistiske symbolet hijab vekker mistillit hos andre borgere og signaliserer utenforskap. Du kan definere deg som du selv vil, men nr den muslimske definisjonen overtas av majoriteten, oppstr et konformitetspress. At denne signaliserer segregering, kjnnsunderdanighet og fravr av likestilling, er et problem. Fr eller senere kommer det til en kollisjon med storsamfunnets verdier. Debatt om burkini, barneburkiki, barnehijab, niqab og det faktum at jenter blir holdt tilbake fra fellesaktiviteter og gymtimer, viser at kulturkrasjet allerede er realitet. 

 

Grnland er blitt det lille islamiserte landet de rmte fra med de samme butikkene og samme klesdraktene. Det er her niqab-brukere fler seg hjemme. Restaurantene som reklamerer med halalsymboler, halal pizza, halal kebab osv., har overtatt i dette lille Hijabistan. Det vre vestlig er blitt et skjellsord, og et nedsettende uttrykk i slike miljer. Det er problematisk.

 

Som innvandrer elsket jeg en gang Grnland. En del av meg gjr fremdeles det. Det eksotiske og fargerike Grnland med billige grnnsaksbutikker og frisrsjapper har en kjr plass i mitt hjerte. Men bak gjestfrie blikk og deilig frukt fra innvandrerbutikker, overhrer jeg at frisren sier til min iranske venn at han ikke vil hente sin irakiske kone hit, for kvinnene blir drlige her i Norge. Min venninne med innvandrerbakgrunn blir uglesett fordi hun gr med korte skjrt i sommer sammen med sin norske mann. 

 

Jeg ser den konservative innsiden mer enn den forfrende, fargerike utsiden. Jeg ser unge, konservativt kledde jenter som signaliserer den lokale majoritetskulturen, og blant dem ser jeg kanskje noen som ikke har lyst til g med hijab, men er overkjrt av de andre. Jeg ser angsten for miste venner, familie og miljet dersom hun tar av seg hijaben. Jeg ser somaliske kvinner som gr med knallrd leppestift eller knallrdt hodeplagg og p den mten gjr opprr innenfor de snevre rammene de er gitt. Kvinner som befinner seg fysisk i Norge, men psykisk i islamsk land fr ikke mulighet til prve n dag uten hijab. Det ville ekskludere dem fra felleskapet og konservative landsmenn ville drlig-erklre dem. Dette er den stygge siden ved Grnland som ingen vil snakke om.

De menneskene som sttter denne utviklingen aner ofte ikke hvilket samfunn de bor i. Eller de bryr seg rett og slett ikke. Hvordan kan man flykte fra noe for s bygge et tilsvarende samfunn der man kommer?

Er det slik vi skal ha det i Norge? Hvorfor analyseres ikke den kte tilslringen av muslimske kvinner i Vesten? Er niqab forenlig med vestlig kultur og levesett?

 

Jeg har ftt nok av etniske nordmenn som forteller om hvor eksotisk det er g p sluming p Grnland for kose seg med kebab p vei hjem. De ser ikke det usynlige presset og bryr seg heller ikke om det. Det samme gjelder et par hylytte hijabkledde samfunnsdebattanter som gang p gang forteller om egne valg og bagatelliserer dette konformitet-presset. 

 

Niqab versus KKK-hette

Portarit of young woman in brown niqab
Licensed from: moodboard / yayimages.com

I gr ble det kjent at Islamsk rd Norge har ansatt Leyla Hasic for utfre rdets kommunikasjonsarbeid. Nyheten fikk det til koke p sosiale medier. Leyla Hasic gr med det heldekkende plagget Niqab som maskerer ansiktet hennes.

 

Jeg har ingenting imot personen Leyla Hasic, tvert imot synes jeg at hun br vite at protesten ikke gjelder henne som person, men selve plagget og det symbolet hun representerer. Hun er et medmenneske som alle andre.

 

En del nordmenn har som vanlig gtt til forsvar av dette valget fra Islamsk Rd.

De snakker om toleranse, og at vi m tolerere se folk som er annerledes enn oss.

 

Dette utsagnet provoserer meg innmari mye, siden jeg selv kommer fra en slik kultur og er godt kjent med symbolikken og kulturen bak slike plagg. Niqab er et svart telt som faktisk visker ut en kvinne,  det er bare ynene som skal synes. Dette plagget fremmes av den svrt konservative retningen i Islam som heter Wahabisme og har sitt opphav i Saudi Arabia.

 

Videre er plagget en yndling hos den voldelige jihadistiske gruppen ISIS. Gruppen har tidligere innfrt bruk av plagget med tvang i omrdene de okkuperte. Man kan se klipp fra muslimske kvinner som etter frigjring fra ISIS tar av seg dette tvangs-symbolet.

Plagget i seg selv er svrt kvinnediskriminerende, og signaliserer at en kvinne er en kilde til lyst og trbbel i kontakt med andre menn, som ergo m pakkes i en telt for ikke vekke seksuelle lyster.

 

Det er p tide at disse tolerante nordmenn pner yne for symbolikken og kulturen som ligger bak Niqab. De tror at ved at en kvinne fr lov til g i Niqab, er hun i samsvar med den individualistiske, frie europeiske nden og representerer en vakker annerledeshet, noe som er langt unna virkeligheten.

Dette er symbol p tvang som gr fri under mottoet fri vilje her i vesten av slike som Leyla Hasic og hennes tilhengere.


Jeg kan sprre her om jeg i samme nd, for eksempel, m respektere og rose en hvit mann som gr med KKK hette i et sideliggende sted i Afrika der folk er ikke klar over symbolikken til en KKK-hette? Det ene plagget er kjnnsdiskriminerende, det andre er rase diskriminerende. Det er plagget jeg snakker om her, ikke personen, som med viten eller uvitende gr med det. M jeg virkelig finne plagget interessant og vise til ham som brer det som den hvite nusselige mannen med en st hette? M jeg tolerere hans plagg og mene at han er annerledes og derfor m jeg finne verdi i hans annerledeshet og min penhet? Eller skal jeg konfrontere ham og de som er rundt ham ved gjre dem oppmerksomme p hva slags symbol han egentlig brer.

 

Det er p tide at vi tar mer serist p symbolikken og kulturen som disse, diverse, religise plaggene representerer, og ikke bli blindet av vr egen misforsttte toleranse.

Vi m trre snakke om islamisme

 

Foto: Niklas Halle'n/AFP

 

I de siste dagene har den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan kommet med en rekke hrreisende uttalelser i offentlighet om Europa. Uttalelser som Tyrkere i Europa m f minst fem barn fordi de er fremtiden, Nederland er nazilevninger og fascister, Europeere vil ikke g trygt i gatene dersom de holder p sin nvrende holdning, den sistnevnte uttalelsen kom rett fr terrorangrepet i London. Og hans siste utspill, som dreier seg om det skalte clash of civilisations, der han mener islam og kristendommen skal g i krig med hverandre. Dette nevnte han i forbindelse med en EU-dom som gir arbeidsgivere tillatelse til forby religise, politiske plagg som hijab.

Alle disse uttalelsene kommer i kjlvannet av at en rekke europeiske land, som Nederland og Tyskland, innfrte restriksjoner mot at Erdogans ministre skal kunne drive politisk valgkamp p europeisk jord. Neste mned er det folkeavstemning i Tyrkia, der velgerne skal ta stilling til om president Recep Tayyip Erdogan skal f enda mer makt. Grunnlovsendringene som skal stemmes over er svrt kontroversielle, og vil dytte Tyrkia i en mer totalitr retning med Erdogan ved makten.

Etter at Donald Trump ble president i USA og i den siste tiden generelt, har vi i vestlig media hrt mye om hyrepopulismens fremmarsj. Det merkeligste er hvordan vestlig media og politikere ofte snakker fritt om farene ved populisme uten nevne islamisme i samme slengen. Erdogan, for eksempel, blir ofte referert til i vestlig media som en mann med nasjonalistiske tendenser, mens han i virkeligheten er en islamist med et eget islamist-parti og en islamistisk agenda.  En agenda som gjr ham mer populr hos hans religise fan-skare, bde i Tyrkia og i den muslimske verden, og som appellerer til drmmen om en tilbakevending til den muslimske storheten la Osmani-tiden.

Lenge har det vrt en unnfallenhet i vestlig media nr det gjelder snakke om islamisme som en ideologi. Dette kan kanskje skyldes naivitet eller vre uttrykk for et nske om berge europeiske muslimer fra konflikt, beskytte dem mot rasisme og gjre deres integrering i det europeiske samfunnet lettere. Europeiske politikere og media har prvd alt for at muslimske innvandrere skal fle seg hjemme og fle tilhrighet til Europa. De har drevet med inkludering, har beskt moskeer, har forsvart retten til bruke hijab og har ofte snakket om religionsfrihet i demokratiske, europeiske samfunn. Samtidig synes jeg deres unnfallenhet nr det gjelder ta islamisme p alvor, har vrt kontraproduktiv. Deres vegring mot  nevne en sterk ideologi som islamisme, har gjort at europeiske borgere er blitt mer skeptiske til media og politikere og har vendt seg til ekstreme populistiske partier og uavhengige medier.  

Tragisk nok har denne unnfallenheten ikke bidratt til strre toleranse for muslimske borgere. Tvert imot vet de fleste borgere ikke at det er forskjell mellom islam og islamisme og ofte blander sammen de utfordringene som islam som en religion har, med islamistisk politisk agenda. Dette indirekte har hjulpet til fremmarsj av hyrepopulisme.

Vegring mot ta ordet islamisme i munnen kommer kanskje ogs delvis av at ordet peker mot islam, og dette faller majoriteten av europeiske muslimer tungt for brystet, ettersom de stadig vekk prver ta oppmerksomheten bort fra skyggesidene til islam med bortforklaringer og villedelse. Islamisme er en ideologi som har elementer av islam i seg, og selv om disse elementene er forvrengt og til tider tatt helt ut av den historiske konteksten, appellerer de dessverre med deres historiske referanser til et muslimsk publikum.  

Islamisme som ideologi ble iverksatt med den islamske revolusjonen i Iran i 1979. Khomeini introduserte med denne revolusjonen en aggressiv type islam, som var svrt fiendtlig innstilt til Vesten.  I tillegg ble to andre elementer som hijab og jdisk/israelsk konflikt ogs ganske sentrale elementer i islamisme. Som barn av islamismen opplevde jeg gjennom oppveksten hvordan denne ideologien ble implementert steg for steg. Jeg erfarte hvordan mitt land Iran gikk fra vre en sekulr stat til bli et islamisert land, og elementer som jde-/Israel-hatet, hat til Vesten og krav om hijab ble brukt for spre denne ideologien. Dessverre er disse elementene som en slags trojansk hest, som appellerer til svrt mange religise muslimer. Bde tildekking av muslimske kvinners kropp og jdehatet har referanser i muslimske skrifter og kan brukes og er blitt brukt for villede en god del troende muslimer. Khomeinis drm var eksportere sin islamske revolusjon til hele Midtsten.

Fra frste stund da han satt foten i Iran, snakket han om lede den muslimske nasjonen (Ummah) og ta over Jerusalem. Dette appellerte sterkt til muslimer verden over, som ser p Palestina-Israel-konflikten som et slags srt, muslimsk anliggende. Referanser fra islamske tekster, der jdehatet til en bestemt jdisk stamme i en historisk kontekst var nevnt, ble vrengt og brukt for rettferdiggjre et generelt hat mot jder og Israel.

Det samme gjaldt hijaben. Tildekking av muslimske kvinner har ofte vrt sentralt og en kilde til uenighet mellom diverse religise lrde i Islam. Khomeini brukte gjen-tildekking av muslimske kvinner som en slags verkty for en tilbakevending til den muslimske storhetstida, siden av-slring av muslimske kvinner stort sett skjedde etter nederlaget til Det osmanske riket og etter opprettelsen av sekulre stater i Midtsten. Legg merke til at Khomeini aldri snakket om sin egen tilhrighet til den religise sekten Shii eller det store gapet mellom Shii og Sunnier. Dersom han hadde snakket om dette, ville han aldri kunne forene muslimer. Hans og hans etterflgeres store drm var lede en samlet muslimsk verden og ta over Israel. Han gruet seg til se shiier og sunnier i konflikt.

I begynnelsen var hans drm bare en slags politisk propaganda, men med tiden og gjennom Salman Rushdie-saken, s han en enorm mulighet for hevde seg blant muslimer som en sann muslimsk leder. Han visste godt at kritikk av islam i boka ikke faller i god jord hos muslimer generelt, og Rushdies roman kunne brukes p den mten. Han utstedte en fatwa mot Salman Rushdie, mobiliserte muslimer over en hel verden og fikk mange muslimer med seg.  Slik klarte han st fram som en seris muslimsk leder. Men dette ble ogs en vekker for andre muslimske land. Saudi Arabia s en mulighet til bli mer synlige p verdensbasis for hevde samme stilling, og f en lederrolle i den sammenheng.

Dessverre inspirerte Khomeinis islamistisk ideologi andre typer islamister, og vekket til livet en rekke bevegelser i Midtsten i etterkant. Mujahedin i Afghanistan, al-Qaida og sist ISIS, er eksempler p utbredelse av islamistisk ideologi utover Midtsten. Den islamistiske ideologien er n spredt utover verden og helt til Afrika med bevegelser som Al Shabab.

Mens disse er eksempler p voldelige islamistiske ideologier, har vi hatt en rekke ikke-voldelige islamistiske ideologer i vr tid. De egyptiske Muslimbrdrene og Erdogans islamist-parti faller under sistnevnte. Dessverre har en del av akademia i Vesten lenge insistert p at Muslimbrdrene og Erdogan er ufarlige, ikke-voldelig islamister. Dette har ogs vrt en direkte rsak til at fokuset p islamismens fremgang har vrt fravrende i media.  Islamister er flinke til bruke demokrati og ytringsfrihet til egen fordel. For eksempel, nr Erdogan ber europeiske ledere om flge demokratiske prinsipper som ytringsfrihet eller religionsfrihet, vil han bare bane vei for sin egen islamistiske agenda.

Det er p tide trre snakke pent om islamisme som ideologi, islamismes symboler og verkty. Erdogan er ikke lenger en ufarlig samarbeidspartner for NATO, men en rival som hisser opp massene gjennom religion, mot Vesten og Europa, for f oppslutning og makt. Vi m slutte late som om hyrepopulisme i Europa og i Vesten har oppsttt i vakuum, og innse at hyrepopulisme str i direkte sammenheng med islamismens fremmarsj. Begge er udemokratiske ideologier som delegger for en fri verden. Islamisme - enten fredelig eller voldelig - er en aggressiv ideologi med drmmer om khalifat og muslimsk storhet.

Denne drmmen kan virke fjern og uvirkelig, men den har rot i virkeligheten og historiske referanser, den skaper splittelse og kaos mellom europeere og muslimske borgere. Det er ikke uten grunn at Erdogan forsvarer hijab i Vesten i sitt siste utspill. Han vet at hans forsvar av hijab teller stort hos muslimer, og p den mten er han ute etter muslimsk oppslutning. Noe han sikkert vil f, siden hijab er blitt s viktig for mange europeiske muslimer. Vi m trre referere til Erdogan som en islamist og hans parti som et islamist-parti som bruker islam for hva det er verdt, for f oppslutning hos de religise. Hans ideologi er ikke bare nasjonalistisk.

Dessverre har sekularitet ikke like sterke rtter som religisitet i en del muslimske land og slik jeg ser det, kan ikke sekularitet st imot islamismens fremmarsj. Og selv om land som Tunisia eller Egypt for s vidt har klart redde seg fra klrne til islamister, har sekularitet skjre, ofte vestlig inspirerte, rtter i Midtsten og i muslimske land, og blir ikke sett p som like autentisk som islamisme. Farene ved islamismens fremmarsj br ikke bagatelliseres, ignoreres og settes til side, slik det hittil er blitt gjort i Vesten. Oppmerksomhet rundt islamisme handler ikke om skape krigsretorikk eller gjre livet til muslimer vanskeligere, men om skape bevissthet hos europeere og europeiske muslimer og gjre dem oppmerksomme p deres lojalitet overfor demokratiet.

"Those who want to sow discord are neither Sunni nor Shia, they are agents of the superpowers and work for them..(...) I hope that through considering this Islamic precept - that all Muslims are brothers - all Islamic countries will triumph against the superpowers and succeed in actualizing all Islamic ordinances.."  Ayatollah Khomeini 

Vr s god! Bli krenket

Denne historien startet tidligere denne uka. Et bilde fra en privat fest ble uten tillatelse delt i store, lukkede muslimvennlige grupper p nettet, grupper som har tradisjon for henge ut frigjorte muslimske kvinner. I disse miljene er ordet hore en yndet favoritt. Bildet viste meg sammen med noen andre kvinnelige sekulre muslimer og eks-muslimer. Hensikten var slutshame oss og henge oss ut.

En muslimsk mann sto bak. Den samme mannen sammen med en journalist, mistenkeliggjorde i Klassekampen fr jul enhver kvinne med muslimsk bakgrunn som kritiserer ukultur.

I lang tid har jeg forskt nrme meg muslimske miljer ved ta en brobyggende og reformerende posisjon. Jeg har ogs vrt i respektfull dialog med mannen som delte dette bildet. Jeg oppmuntret ham bruke hans ytringsfrihet, og nevnte at han har talent. I ettertid sitter jeg tilbake med en noe bitter smak i munnen, du kan ikke g i dialog med hat. For si det rett ut: Disse menneskene er avhengig av fiendebilder.

Holder du kvinnene nede, holder du samfunnet nede. At den muslimske verden er stagnert er forstelig. Jeg er sliten av hets, trakassering, trusler, jeg har angst for pne mailboksen, jeg frykter enda en ekkel melding fra enda en falsk profil laget av en muslimsk mann. Alt fordi jeg skriver om muslimske kvinners rett til egen kropp, seksualitet og sekularitet.

Dette er krise, det er ingen generalisering av menn fra muslimske land, mange av dem er svrt flotte, opplyste mennesker som jeg er glad i og respekterer. Mange av dem er troende muslimer. Jeg snakker hovedsakelig om annen- og tredjegenerasjonsinnvandrere fdt og oppvokst i Norge, med et menneske-/kvinnesyn fra middelalderen. Hva gikk galt?

S snart jeg gr inn i en diskusjon p FB gr en sint muslimsk mann ls p meg med sprengkraft som en bombe under vesten. Jeg har aldri skrevet hrreisende eller hard kritikk av islam eller muslimer, men snn oppfrsel provoserer meg til utfordre disse holdningene. Disse menneskene er i en konstant tilstand av krenkelse, i en evig offerrolle, de maser om hvor koselig de er og hvordan de blir stigmatisert. I virkeligheten har de grumsete totalitre trekk og etterlyser blasfemilover og sensur, de fornekter jdehatet blant muslimer, de har kvinneundertrykkende holdninger og uttrykker det verste hat mot annerledestroende, sekulre muslimer og eks-muslimer. En journalist med muslimsk bakgrunn skriver i dag i magasinet Utrop at han vil ha en kartlegging av islamofobi i Norge, han nsker saudiarabiske tilstander i Vesten.

Hvorfor dele et privat bilde p et forum med mange tusen medlemmer av aggressiv karakter? De har tidligere vist samme nedlatende holdninger til kvinner med muslimsk bakgrunn, eksempler er Shabana Rehman og Skamlse jenter. Det som skjer og det er bevisst, er at de hisser opp en lynsj mobb og mobiliserer til hets og trakassering.

Islam har ingen tradisjon for akseptere kritikk. Det er denne religionens ulempe og svakhet. Enhver fri tanke, ethvert sprsml, enhver tvil blir respondert med voldsom gruppemobilisering, protest, sinne og til slutt vold. Denne hermetiske tilstanden har vart i 1400 r. Nok er nok. Mens kristendommen er blitt drftet, hamret p, kritisert, karikert og forsket p, har vi i islam denne stolte tradisjonen hvor det endog skrytes av at det aldri vil tillates at islam lider samme skjebne som kristendommen. Mangel p kritikk er mangel p intellektuell tilnrming. Det er en tragedie for ethvert menneske med et hode p toppen av kroppen.

I den muslimske verden og i iransk historie ser vi hvordan den minste kritikk eller den minste reformvennlige vinkling er blitt jaget, drept og hugget ihjel. Det er ikke lenge siden hender og ftter til den iranske islamkritikeren Ali Dashti ble hugget av. Det er ikke lenge siden tungen ble skret ut av munnen til komikeren Fereydoon Farookhzad etter at han gjorde narr av Khomeinis religise bok. Dette skjedde i Tyskland, i den frie vestlige verden. Og hva sier en mainstream muslim om Charlie Hebdo-massakren? Vel, mange er ikke spesielt imot den heller.

Skal disse menneskene gjre noe for f aksept for islam i Vesten og den ikke-muslimske verden, m de kanskje slutte med trusler, hets, drap, vold og hrsrhet?

I 1400 r har vi hatt en hold kjeft eller d-innstilling i den muslimske verden. I det siste har Vestens akademia skjenket oss en ny forbannelse som de kaller islamofobi. De samme menneskene som krenker meg, trakasserer meg, hetser meg og henger meg ut, gr i offerrollen og trekker n islamofobi-kortet om de blir kritisert. Du kjenner crying bullies, bllene som mobber andre og samtidig grter. Skam over Vestens akademia for denne gavepakken til ufrihet!

Det gr ikke n dag uten at jeg fr ekle kommentarer p bloggen min fra folk som maser om Islam. Men kjre deg, du blir kritisert for grumsete holdninger og din middelalderske, kvinnefiendtlige innstillig, gjr noe med det! Respekt m man fortjene, du kan ikke innfre respekt, og du kan heller ikke fortjene det s lenge du bller rundt blant andre.

En gang ble islam assosiert med mystikk og ndelighet og mtt med nysgjerrighet i Vesten. Jeg glemmer aldri en scene fra en gammel fransk film: Den franske filmkarakteren reiste rundt i Marokko og den marokkanske sjfren stoppet bilen for be i solnedgangen med sanddynene i bakgrunnen. Det var vakkert. Jeg savner den islam.

For meg som er vokst opp i en sufi-tradisjon som europeere, tyskere og franskmenn oppskte for oppleve mystikk og skjnnhet er det smertefullt se at vi har mistet vrt europeiske publikum.

Scenen fra den franske filmen fr du aldri tilbake om du fortsetter vre blle, stoppe all kritikk, stemple og hetse andre. Scenen fra rkenen er tapt for alltid p grunn av snne som deg.

Tiden da mrkemenn som deg mishandlet muslimske kvinner er over. Vr kamp for frihet er svidt startet, det er smertefullt for dere, men historien er full av momenter der mrkemenn har tapt kontrollen p grunn av nye, overveldende ideer, det kalles progress. De mrkemenn har skreket av smerte og gtt ls p den ene etter den andre og krenket var de g. Men noen ganger er krenkelse ndvendig. S vr s god, bli krenket!

re og jomfrudom

Coffee and Sex
Licensed from: sdCrea / yayimages.com

Jeg har av mange grunner lenge nlt med skrive dette innlegget. Forrige gang jeg skrev om jomfrudommen ble jeg av et par sinte menn beskyldt for spre umoral, og jeg nsker ikke fremst som vulgr eller uforskammet. Jeg vil heller ikke generalisere og er lei av fremstillingen av muslimske jenter som undertrykte. I Norge ligger innvandrerjenter hyt p utdannelsesstatistikken. Og utdannelse og konomisk uavhengighet er det viktigste element i kvinnekampen. Utdannelse er organisert kunnskap. Og det er nettopp kunnskap dette innlegget i siste instans etterlyser.

En venninne av meg fortalte om sin datters venninne, en jente p 14-15 r fra en konservativ, religis muslimsk familie som har sex uten at familien vet om det. Og det er ikke snakk om naturlig sex for en jente p hennes alder; for bevare jomfrudommen ser hun ingen annen utvei enn praktisere en alternativ type sex.(analsex)

Det er en del som henne der ute, og det bekymrer meg. Fenomenet er utbredt i islamske samfunn la det jeg kommer fra. En nr slektning av meg som bor i Iran, sier at de fleste unge mennesker i Teheran i dag har sex, men for noen jenter er denne alternative type sex fremdeles mest akseptabelt.

Pkjenningen er stor for unge jenter, men ogs for unge gutter som brer ansvar for holde jenta rbar. Den emosjonelle nrheten blir ikke ivaretatt, kjrlighetsakten blir redusert til f ut seksuell frustrasjon. Dette er unge menneskers frste, spennende seksuelle opplevelse, og for en del kan det bli den form man forventer livet ut. Den type sex er hverken kjrlig eller givende for forelskede unge mennesker, det er eksperimentell sex for erfarne mennesker.

Etter en reise i Midtsten fortalte i 2013 den egyptisk-kanadiske aids/hiv-forskeren og aktivisten Shereen El Feki om fenomenet p Ted-talk. En marokkansk kvinne, Faiza, hadde fdt en snn, men skrt etterp av vre jomfru hvilket hun hadde medisinsk attest p. Faiza lot som at hun hadde hatt jomfru-fdsel mens i virkeligheten hadde hun hatt den type sex. Det Faiza ikke vet er at en liten prosent blir faktisk gravid av det.

Med naturlig sex risikerer en ugift jente mye. En del hevder vre jomfru for ikke  miste re. Noen opererer inn ny jomfrudom fordi det sosiale presset er for stort, de frykter for sitt liv og m beskytte seg mot resdrap eller offentlig gapestokk. Noen bestiller jomfrukapsler med rd farge p nettet, de er laget i Kina og lover gi tilbake tapt re. All denne ukulturen stammer fra tilbedelsen av jomfrudommen.

Denne ukulturen blir ikke parkert ved grensen nr man flytter til Vesten. Av frykt for tape sin religise eller kulturelle identitet blir foreldre ofte mer konservative i mte med vestlig kultur. De setter jentebarn som er fdt og oppvokst i vestlige samfunn hvor sex er akseptert, under enormt press for avst fra sex. I mte med det annet kjnn ser disse jentene ingen annen mulighet enn akseptere denne type sex

Mitt poeng er ikke at ungdom for enhver pris skal ha sex, selvflgelig er det lov velge det bort. Men problemet er at en del jenter p hjemmebane later som om de er dukker uten flelser og behov. De lever et dobbeltliv under konstant frykt for bli oppdaget. Ofte kjenner ikke disse jentene til farene for aids-smitte knyttet til den type aktivitet. Sjansen for f Aids av den type aktivitet er mye strre enn vanlig sex. Ofte bruker de ikke kondom, og som ung og usikker kan det vre vanskelig vite om dette er noe de virkelig vil. Uklare grenser gir rom for misbruk. Men de har ingen snakke pent med, ei heller mulighet til la naturen g sin vante gang.

I Midtsten krever dagens unge jenter strre rettigheter, internettkampanjer har vrt banebrytende og tabuene brytes. Det er trist hre at her i Norge gr en del jenter til private leger for sjekke om det kan synes p dem om at de har hatt den type sex fr ekteskapet. Det er trist hre om unge jenter som desperat sker en imam for bringe p det rene om den type aktivitet er halal (tillatt).

Konservative religise miljer, uansett religion, vil aldri tillate sex utenfor ekteskapet. Men de kan heller ikke fjerne grunnleggende behov for nrhet og seksuell erfaring hos ungdom. Frigjringen vil ikke skje gjennom de geistlige, men gjennom opplyste foreldre. Om man skal lytte til de geistlige fr man repetert samme gamle lekse som for 100 r siden. Men det finnes borgere som ikke bryr seg om de geistlige og prver kombinere et moderne liv med religion. Det finnes for eksempel ikke mange bokstavtro imamer som ikke aksepterer polygami. Men det finnes svrt mange muslimske kvinner som er imot polygami.

anse en jente som har hatt sex som B-vare, en ingen vil gifte seg med, tilhrer historiens skraphaug. Selv i Midtsten er frigjringen i gang og en del innvandrerfamilier ogs her til lands har vrt med denne blgen. Selv om man ikke blir lykkelig av sex alene, kan man heller ikke sykeliggjre og pervertere unge menneskers naturlige drifter. Ungdom m beskyttes og ukulturen m mtes med penhet og kunnskap.

Abid Raja! Jdeutryddelse har ingenting med Listhaug gjre.

NTB Scanpix

 

Stortingspolitiker Abid Raja (V) sa igr til ABC nyheter at vi ikke m la Trumper eller Listhauger splitte oss.

Han sier at hyrepopulister kan f makt i Europa i 2017 og mener retorikken er skremmende lik den som ble frt mot jder fr annen verdenskrig.

Det er ingen tvil om at hyrepopulismens vekst er et reelt problem. Men problemet m ikke sees isolert. Islamismens og hyrepopulismens vekst er vr tids politiske Ying Yang, motstykker som forsterker hverandre. Raja som selv er blitt rammet av islamistenes trussel m vite bedre. Han og de fleste islam eksperter i norsk offentlighet, er bare opptatt av hyrepopulismens og lite opptatt av islamismes fremgang. Jeg husker en uttalelse under Oslo Freedom-konferansen i 2016 fra den tyrkiske journalisten Mustafa Akyol, en forkjemper for ytringsfrihet i dagens islamiserte Tyrkia: Dersom du bor i Tyrkia n, fler du fra all statlig propaganda at Vesten str ved portene og er klar til angrep.

Snn er Tyrkia under islamisten Erdogan. For islamistene er Vesten den strste fienden, den vestlige kulturen er dekadent og m bekjempes. Jeg vokste opp med samme retorikk i Iran under islamismens fremvekst. I disse landene gr det ikke n dag uten at Vesten gis skylden for problemene, Vesten er roten til alt ondt.

Jeg synes det er kunnskapslst av Abid Raja og mange med ham i en betent tid som dette, bare vre opptatt av hyrepopulismen. Ved glemme den andre siden villeder de den offentlige samtale.

hevde at det er paralleller mellom muslimenes situasjon i Europa n og jdenes under annen verdenskrig, er ikke bare uriktig, det er spredning av konspirasjonsteorier.

Kanskje Abid Raja ikke har ftt med seg at vi opplever masseflytting av jder fra Europa til Israel, en av grunnene er nettopp den muslimske innvandringen. Det er sterke antisemittiske holdninger i deler av den muslimske befolkningen, og et av islamistenes terrorml i Europa er jdene. 9. januar 2016 ble nrbutikken i det rolige arbeider- og middelklassestrket Port de Vincennes i Paris rystet av et brutalt gisseldrama. Etter hvert ble det klart at butikken ikke var tilfeldig valgt av terroristene. Det var franske jder som var mlet for terroraksjonen.

Abid Raja glemmer ogs at mektige muslimske stater like utenfor Europa er svrt opptatt av muslimene i Europa. Ikke fordi de bryr seg om europeiske muslimers velvre, men fordi de har egeninteresser og bruker dem for deres egne politiske spill. Iran, Saudi-Arabia, Tyrkia, alle pberoper seg retten til snakke p vegne av den muslimske befolkningen (ummah). Muslimske organisasjoner og trossamfunn i Europa og Vesten er sponset av den ene eller den andre av disse stormaktene.

Den muslimske propagandakanalen Al-Jazeera er eid av den rike gulfstaten Qatar. Kanalen hadde nylig en sak om hvordan en muslimsk mann ble kastet ut av et UNITED-fly fordi han snakket arabisk med sin mor p mobiltelefonen. Nyheten gikk som ild i trt gress i sosiale medier og ble delt av alle mine muslimske venner som et eksempel p den grusomme behandlingen av muslimer i Vesten. Dette til tross for all verdens diskrimineringslover som skal beskytte den muslimske befolkningen i Vesten. Senere viste det seg at mannen var en prankster som hadde lyet om det hele, en mann som har som jobb tyse for f publikum p sin Youtube-kanal. Jeg er ikke sikker p at saken ble oppklart for de millioner muslimer som delte denne saken fra A-J.

Et annet eksempel er den burkinikledde kvinnen p stranda i Nice i et terrorrammet Frankrike. Mens iranske kvinner blir diskriminert, fengslet, btelagt, sltt hver eneste dag for ikke ville bre den obligatoriske hijaben uten en samlet, internasjonal protest, var en hel verden i fyr og flamme fordi hun ble bedt av politiet ta av seg burkinien, takket vre denne enorme propaganda maskinen.

Enda et eksempel er Al Jazeeras svrt omtenksomme rapporter om flykningenes elendige kr i Europa. Den Qatar-eide nyhetsstasjonen stiller ikke en eneste gang sprsml om hvorfor Qatar, verdens rikeste land i 2016, ikke hjelper disse ndstilte menneskene.

Sylvi Listhaug er blitt skiveml for allslags personangrep, men sette henne i sammenheng med jdeutryddelse er bare kjipt. Ministeren er kanskje retorisk splittende, men kaste ut ulovlige immigranter basert p lov vedtatt av Det norske storting, har ingen ting med jdeutryddelse gjre.

Jeg er enig at vi har alle plikt bygge bro mellom muslim og ikke-muslim, mellom medmennesker i vr mangfoldige samfunn, n mer enn noensinne, men bruke populistisk retorikk for hste popularitet blant sine egne, er like ille uansett hvem det kommer fra.

Vr snill, ha nde, Sylvi!

bilde fra http://lesmiserables.wikia.com/wiki/File:Les-Miserables-Jean-Valjean-4.jpeg

Mahad Adib Mahmoud (30) mister statsborgerskapet etter ha bodd 17 r i Norge. Han kom til hit som 14-ring, hadde sin ungdomstid i Brumunddal og utdannet seg til bioingenir. I dag har han familie i Oslo og jobb som bioingenir ved Ullevl sykehus.

Jeg er veldig glad i Norge og jeg fler meg norsk. Norge er mitt land. Det er her jeg har gtt p skole og studert, jeg har til og med barndomsvenner her. I Norge fikk jeg de mulighetene jeg ikke fikk i mitt hjemland, sier Mahamud til Nettavisen.

Myndighetene mener at han har lyet p seg statsborgerskapet, 14 r gammel, da han rmmet fra forflgelse og fattigdom, og at han ikke kommer fra Somalia, men fra nabolandet Djibouti.

Historien om Adib Mahmoud er historien om Jean Valjean fra De elendige, han som stjal et stykke brd. Victor Hugos uddelige mesterverk Les Misrables gjenspilles foran vre yne, et verk som aldri dr, men gjentar seg igjen og igjen i menneskenes liv overalt p kloden. Det er et stykke evig litteratur, men ogs et stykke Europa. Det er historien om en feil som er gjort; om en fortid som ikke fr lov til vre fortid. Jan Valjean jages av politiinspektr Javert. Valjean vil starte p nytt, men Javert vil ikke ha forsoning og nekter la nde g for rett.

Det norske folket har skrevet til Abid Mahmoud, de sender sttte-SMSer, de vipser ham konomiske bidrag. Det er slik han kjenner det norske folk, dets godhet, sier Abid som er overveldet av sttten han fr.

Det gode vinner i Les Misrables. Nde er der for gis, det er det menneskene streber etter, sken etter tilgivelse og forsoning er historien vi alle deler. En gang i livet har noen gitt oss pusterom, en ny sjanse, en ny start, en gang var det en som var villig til lukke yene slik biskopen Digne i Les Misrables gjorde da han ly for berge Jean Valjean.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan Adib og andre i hans situasjon har det. Enda en gang mister han det eneste land han kjenner til. Snart er han statsls. Uten rettigheter, uten personnummer.

Jeg hper s inderlig at nde vinner over rett ogs her, slik den gjorde i Victor Hugos tidlse mesterverk.

Sttter Hgskolen i Oslo kjnnsapartheid?

Bilde er hentet fra MinHaj sin facebook side

 

MinHaj, en fredelig organisasjon for unge muslimer, sto i helgen for arrangementet Kjrlighet, fred & kunnskap p Hgskolen i Oslo og Akershus.

P et bilde p deres egne hjemmesider ser vi at guttene sitter p en side og jentene p den andre siden av salen. At ogs unge muslimer i Vesten praktiserer kjnnssegregering er i utgangspunktet ikke noen stor sak, men ser vi det i sammenheng med islamismens fremmarsj overalt i verden, er dette plagsomt.

Kjnnssegregering har mer med islamisme gjre enn med islam. P selveste Haj-seremonien der millioner av muslimske kvinner og menn deltar, er ikke kvinner og menn segregert. S hvorfor skal de segregeres i en sal p Hgskolen i Oslo og Akershus?

Det er viktig f avklart hva slags holdning en hyere utdanningsinstitusjon som Hgskolen i Oslo og Akershus har til slik kjnnssegregering. Det er Hgskolen som disponerer lokalene de stiller til rdighet for denne organisasjonen. Hgskolen i Oslo og Akershus har ogs tidligere stilt lokaler til rdighet for en ekstrem organisasjon som IslamNet.

Str ikke Hgskolen i Oslo og Akershus for likestilling? Kjnnssegregering blir innfrt av islamister. Frst i Iran etter den islamske revolusjonen, n spres det over hele verden i rigide muslimske miljer.

Jeg studerte ved Universitetet i Teheran da kjnnene ble adskilt bde i kantinene og i timene av frykt for at en blandet sal skulle friste til umoralske, seksuelle handlinger, en primitiv tankegang som ikke har noe i et moderne, sivilisert samfunn gjre. I et land som Norge har denne type segregering ingen plass, selv om organisasjonen eller ungdommene som deltok nsker det. Kjnnsapartheid er ogs apartheid, man kan ikke vre mot en type apartheid og samtidig sttte en annen type apartheid. Apartheid er apartheid uavhengig om det er basert p kjnn, religion, etnisitet, funksjonshemning, legning.

Vr ungdom m forst at det blir feil ha et ensidig fokus p diskriminering og rasisme mot muslimer, samtidig som de selv utver et religist apartheid, og det i lokalene til en statlig undervisningsinstitusjon i et land med demokratiske verdier hvor likestilling er grunnfestet.

Jeg gr ut fra at vi som forsvarer likestilling mellom kjnnene vil f en oppklaring fra Hgskolen i Oslo og Akershus. 

NRKs svartmaling

Foto: NTB Scanpix

 

I andre runde av artikler fra NRK som stiller sprsml ved den norsk-somaliske samfunnsdebattanten Amal Adens troverdighet, kokes det suppe p spiker. Det er pinlig lese artikkelen. Politiet i Kvam har spurt seg litt rundt, men finner ikke noe fordi Amal Aden ikke har anmeldt konkrete personer.

Politiet i Oslo bekrefter at trusselbildet for Amal er reelt og det er rsaken til at hun har ftt politibeskyttelse. Politiet i Kvam mener trusselen kunne vre reell, men ingen anmeldelser, ingen gjerningsmenn.

S hva er problemet?

Det er at NRK lager en sak av ingen ting og heller bensin p blet konservative religise miljer har fyrt opp under Aden. Uansett hvor mange ganger man leser NRK-artikkelen kommer man ikke til annen konklusjon enn at den eneste feilen Aden har gjort er ikke anmelde konkrete personer. Det er legitimt sprre hvorfor hun ikke har gjort det. Men like legitimt sprre om det kan ligge personlige rsaker bak det at hun ikke anmelder.

Vi vet at Aden skriver under pseudonym og er under politibeskyttelse for ha vitnet i en narkosak og for hennes foredragsvirksomhet. Allikevel flesker NRK til med overskrift i stor skrift: Politiet rykket ut for beskytte Aden, fant aldri bevis for at hun ble truet.

Tittelen gir inntrykk av at Amal rett og slett lyver. Hva er hensikten med dette? Artikkelen sprer seg i sosiale medier og bygger opp under den heksejakten Utrops redaktr Majoran Vivekananthan og shariaelskere som Farhad Qureishi driver mot Amal. I kommentarfeltene hevder enkelte muslimske landsmenn at Amal gjennom lgn stigmatiserer somaliere og muslimer. Om Amal Aden ikke allerede var hetset, er hun det virkelig n. Takket vre NRK.

Amal Aden er en lesbisk, muslimsk kvinne fra Somalia. Hun gr utildekket og bruker bukse, noe som i det somaliske miljet er tabu for en kvinne. En annen homofil muslim kan ogs fortelle om trakassering p grunn av sin legning. I en artikkel skrev Katlam Lie engang at han noen ganger kvier seg for g til sppelrommet av frykt for bli fysisk angrepet. For ikke lenge siden skrev VG om en homofil muslim og hans norske samboer som fikk juling p grunn av at de holdt hverandre i hnden. Muslimske venner av familien sto bak.

Trenges det virkelig hjernekirurgi for skjnne at disse menneskene blir utsatt for trakassering og press? Hva er NRKs hensikt med flge opp Utrops hets av en allerede truet kvinne, en kvinne hvis beskyttelsesbehov er bekreftet av politiet? Som samfunnsdebattant med innvandrerbakgrunn spr jeg, hva vil NRK med dette?

I en annen sak (2.12.2016) gr fylkesordfrer i Vest-Agder, Terje Damman, ut gjennom NRK.no og ber om dokumentasjon for at Aden ble nektet drosje. Som om det er mulig dokumentere at man blir nektet drosje. Jeg ble selv ofte nektet drosje da jeg var syk og brukte TT-kort. Jeg haltet fra drosje til drosje til jeg fant en som aksepterte TT-ordningen. Terje Damman har spurt seg om og ingen kan huske ha nektet Aden drosje, ergo er alt i skjnneste orden. Vi forstr at han ikke nsker sette Vest-Agders drosjenring i drlig lys. Men er dette alt han kan stille opp med? Tror han virkelig at noen kommer frem med navn og adresse og innrmmet at han har diskriminert Amal?

I gr ga Rania Jalal Al-Nabi i VG et urovekkende innblikk i hverdagen til en frittalende minoritetskvinne. Hatmeldinger, trusler og utsttelse er hennes belnning for ta et oppgjr med patriarkatet.

For en uke siden ga en annen muslimsk samfunnsdebattant en statusoppdatering p FB. Faten Al Husseini skrev om hvordan hun etter ha bodd for seg selv en tid p grunn av helseplager, er blitt rammet av rykter og karakterdrap i nrmiljet. Er det anstendig av oss sprre henne om eksakt hvem som har sagt hva til henne og i hvilken sammenheng? Er det anstendig sette utsatte personer under enda mere press? Er det verdt sette deres troverdighet og helse p spill for f en sak, f klikk? Hva nsker NRK oppn? Skal innvandrerkvinner hetses til ikke snakke ut om sosial kontroll? Er alt roserdt i innvandrermiljer: Du kan vre homofil og muslim, smile glad, vre pen om din legning og f ros for det? Kan en innvandrerjente flytte for seg selv uten bli mlskive for nedverdigende, ondskapsfull ryktespredning?

 

Jeg tror p Faten Al Husseini, p Amal Aden og p Rania Jalal Al-Nabi fordi jeg selv kommer fra denne kulturen og kjenner den, det er en kultur av rykter, baksnakking og karakterdrap, men mest av alt sosialkontroll.

For beskytte seg mot disse menneskene i NRK og Utrop, som p lik linje med patriarkatet venter p rive dem i stykker, skal disse jentene fra n av vre litt mer presis om hvem som har sagt hva til dem.

Disse modige jentene skal fra n av huske godt.  

Men enn s lenge og for all del, ikke lat som at snne ting ikke skjer bare fordi man ikke har bevis p papir. For det skjer oftere enn NRK og Utrop liker.

 

Hvordan hjelpe et folk som nsker utslette seg selv?

Kampen kirke- kilde: kirken.no

Hvordan hjelpe et folk som nsker utslette seg selv?

Forleden gikk jeg forbi Kampen kirke og fikk lyst stikke innom. Juletid og pne kirkedrer kan friste en spirituell person som meg. Jeg liker g i kirker, gamle moskeer og templer, sitte og la tankene vandre. Kirken virket gammel, alteret var vakkert og lysekronene storslagne, men den var s tom at jeg kunne hre mine egne skritt. Ikke en eneste sjel var se.

P en mte var det fint vre for meg selv og gruble, p den annen side gjorde den folketomme kirken meg trist. N som kristendommen er humant harmonisert med menneskerettighetene og fullstendig spiselig, er det nesten ingen der se. Vi har lesbiske biskoper og prekenene vre dreier seg bare om kjrlighet til medmennesker, men kirkene er folketomme. For mange som nsker humanisere islam p samme mte som kristendommen, virker snne scener skremmende.

Hvorfor kan ikke min etnisk norske venninne g i kirken og finne spiritualitet, spurte jeg meg selv. Hun som er s glad i messe i yoga timer, tenne sterk rkelse og mumle merkelige, uforstelig fraser p indisk. Hver gang hun har anledning reiser hun p spirituelle reiser til India, hun jager guruer som heter Mooshu eller Ushoo som gir henne one-linere om livets mysterium, de retter opp hennes chakra slik hun forklarer meg, og lover at hennes tredje ye skal snart pnes.

Kunne hun ikke kanalisere sin spiritualitet gjennom kristendommen? Hvorfor er Buddha mer eksotisk enn Jesus?

I gr leste jeg om Slemdal skole som har bedt foreldrene om tillatelse til at barna skal g rundt juletreet i siste uke fr juleferien. Saken tok etter hvert en merkelig vending i kommentarfeltene, det ble antydet at muslimene blir krenket av at barn gr rundt juletreet. Det er ingenting som tyder p dette. Snarere tvert imot slik det kommer frem av Side2-reportasjen, ser det ut at rektoren viser til en innstramning fra Utdanningsdirektoratet i opplringslovens paragaraf 2-3a, som tolkes dithen at enkelte kan oppfatte det g rundt juletreet som utvelse av religion.

Vi vil ikke stte noen, sier rektoren til Nettavisen. Det er faktisk noen nordmenn som har problemer med dette, hvem de er og hva de mener er uklart. Men dette problemet m ikke dyttes p innvandrere, eller muslimer, selv om det kan finnes skumle islamister der ute som fryder over dette. Man kan samtidig sprre seg om hvorfor en slik innstramning av loven rammer juletreet og ikke barnehijab?

Kanskje er det p tide at nordmenn spr seg hvor denne forakten for sin egen kultur kommer fra? Hvordan kan man fornekte sin egen kulturelle arv? Her snakker jeg selvflgelig ikke om den religise arven, jeg er ingen religion fan og en svoren tilhenger av sekularisme. Men den kulturelle arven er noe vi mennesker trenger, det er de verdier vi er bygget av og bestr av, tradisjoner som er verdsatt i mange generasjoner.

Som samfunnsdebattant i Norge har jeg over tid merket en merkelig forakt for egen kultur og kulturelle arv blant nordmenn. Jeg er enig i at umenneskelige tradisjoner br forkastes og glemmes, men hva med de gode, fredelige tradisjonene? Ofte fr jeg inntrykk av at nordmenn krenkes av sin egen kultur, eller av seg selv. Hvor kommer dette selvhatet fra?

Samme mennesker som forsvarer ekstreme religise og kulturelle fenomener blant oss innvandrere, barnehijab og niqab for nevne noe, tler ofte ikke et fnugg av sin egen kultur. Alt fra de andre er eksotisk, det oser av en slags annerledes varme. Mens deres egne tradisjoner gir drlig selvflelse og krenker dem. Norge eller Europa er individualismens kontinent, her fr du lov til bryte ut av kollektivet og du fr ros for det. Men betyr dette at man skal hate alt som har med kollektivet gjre; kollektivet omfatter jo ogs sprk, kultur, historie, religion, mat og litteratur. Hvordan kan man hjelpe et folk som har lyst til utslette seg selv?

En kultur kan ikke ta vare p seg selv og overleve om den tres ned og opplses av sine egne fra innsiden.

 

Hans-Wilhelm har rett om Sylvi Listhaug

GLEMT FOLKET: Hans-Wilhelm Steinfeld mener norske politikere og medier er for politisk korrekte.  Foto: Bjrn Sigurdsn (NTB scanpix)

 
I etterkant av det amerikanske presidentvalget har et par reportere trukket medias rolle i seieren til Donald Trump under tvil. Den politisk ukorrekte, satiriske liksom reporteren Johnathan Pie hadde en video p Youtube med nrmest to millioner seere hvor han sier at mange stttet Trump, men turte ikke si ifra. MSNBC morgenvert Joe Scarborough sa tirsdag at media handlet som cheerleadere for Clinton. Mange tusen mennesker mtte opp i kampanjer til Trump men media rapporterte ikke om dem.
 
Her hjemme, sier NRK veteranen Hans-Wilhelm Steinfeld (65) i et intervju med Dagbladet at norske partier og medier er s politisk korrekte at de ikke har ftt med seg hva som egentlig skjer og tenkes rundt om i landet. Media underslr sttte til Sylvi Listhaug og hennes innvandrerpolitikk, av politisk korrekthet.
 
Nr media som fjerde statsmakt mister sin objektivitet og tar side i en debatt, da har de svekket demokratiet. Folk mister sin tro p mainstream media og leser heller nyheter andre steder. Jeg selv merker p bloggen, hvordan folk lenker til andre kilder i kommentarfeltet (nr jeg har det pent).
 
Man fr det inntrykket at de for lengst har sluttet lese mainstream aviser. Samtidig er det ofte problemet at blogger og andre kilder, i mangel av et grundig redaksjonelt arbeid, kan vre ensidige eller noen ganger til og med feil. Vi gambler med demokratiet fordi mainstream media har tatt avstand til folket og har tatt p seg rollen som bedrevitere.
 
Media virker ha tatt rollen om en vis far eller en streng lrer p seg og skal belre folk hva de skal mene, og i hvilken retning de skal tenke. Folk er ikke barn, de liker ikke den type umyndiggjring. De vil ikke ha sensur og politisk korrekthet, og de vil til tider vre politisk ukorrekte, tenke fritt og sette sprsml ved viktige saker, uten bli dmt.
 
Bare ved ta en pen og fordomsfri debatt og med imtekommenhet kan man drepe myter og formidle sannheten. Nr media stadig vekk lfter den moralske pekefingeren og vil fortelle folk hva de M tenke, i stedet for rapportere hva som skjer der ute, fr vi et tillitsproblem som gir avstand mellom folket og media. Det er demokratiet som til slutt vil tape p dette.

Hijabnekt hos sykehjem

Et sykehjem i Stavanger nekter sine ansatte g med hijab. Jeg har ikke sans for diskriminering av mennesker. Det blir feil. Jeg kjenner et par flotte hijabi-damer som for meg er samme mennesker om de gr med hijab eller ikke. De er mine medsstre.

Men jeg synes at dette plagget, dette symbolet p kvinneundertrykkelse, dette verktyet for skamlegging av kvinnehr, begynner gli inn altfor lett og bli altfor vanlig. Det m utfordres fra teologisk, feministisk og politisk hold. Mange muslimske kvinner blir frt bak lyset nr de fr beskjed om at hijab er pbud i Islam. Frst og fremst er det muslimske kvinners oppgave kjempe imot denne mannsoppfinnelsen! I stedet pusher de det frem som et slags frigjringsobjekt, og det sprer seg som ild i trt gress.

Fr den islamske revolusjonen av 1979 i Iran eksisterte ikke fenomenet hijab. Jeg m gjenta meg selv: JA, tildekking av muslimske kvinner forekom i konservative religise miljer og var utbredt. Men tildekkingen ble kalt noe annet, ofte hadde den lokale navn. Hos oss kaltes det for Chador.

Hijab ble introdusert av ideologien islamisme. Det ble lansert som et uniform som forener muslimske kvinner av alle raser, nasjoner og etnisitet nr de dekker seg til p en bestemt mte.  P den mte skulle de gjre seg til et medlem av den store muslimske nasjonen Ummah, slik Islamisme dikterer. Mange muslimske kvinner vet ikke dette og gjr seg til nyttige idioter for islamismen, andre ganger lurer jeg p om de vet det, men gjr det for fremme islamismen. Det er nemlig ikke mulig unng se islamismens fremmarsj overalt i verden. Ved alminneliggjre dette plagget bidrar de bevisst eller ubevisst til sosial kontroll over muslimske kvinner, og til innfre res- og skamkultur i vesten.

Et annet og nytt fenomen er full face, at unge jenter kompenserer for at hijaben dekker til deres vakre hr, med bruke voldsom sminke, trutmunn og hye, falske yenvipper.

Ofte hevder de at hijaben ikke er et symbol p islamisme, men et uttrykk for religis konservatisme. Jeg er vokst opp med en religist konservativ kvinne som jeg elsket hyere enn min mormor. Hun dekket seg til for tilfredsstille Gud, for ikke gjre synd, og hun s like attraktiv ut som Mor Theresa.

Mange menn har betrodd meg hvor pirrende de finner hijabi dukkeansikt. Det pirrer dem s sterkt at det for noen har utviklet seg til en fetisj. De samme jentene som mener at hijab representerer en kamp mot skjnnhetspresset i Vesten, seksualiserer kvinner. Som feminist lurer jeg p hvordan dette kan fremstilles som en feministisk kamp? Vanlige kvinner som viser hret sitt og gr med allvrsjakker, er mer muslimsk enn disse jentene.

Hijab i Koranen er et paraply-begrep for det vre beskjeden. Ironisk nok gjr disse jentene alt for vre det motsatte. De bruker hijab for pirre menn; se meg, men ikke ta p!. De tirrer og tiltrekker seg menn like mye som de som lager trutmunn med Restylane i leppene og silikonpupper. Men hver gang hijab blir diskutert i media, trekker de frem et religist konservativt aspekt ved hijab. Det er misbruk av ordet hijab, hojb, haya, som betyr vre beskjeden.

De religist konservative brukte tildekking for ikke virke attraktiv og for unng synd, ikke for tiltrekke seg ekstra oppmerksomhet som pirrer seksuelle fetisjer i menns fantasiverden.

Er det norske samfunnet s diskriminerende?

FR HATMELDINGER: Amal Aden skrev en kronikk om innvandrere som ikke nsker bli integrert. Hun fr tilbakemeldinger fra somaliere som mener hun er illojal. Foto: NTB Scanpix

 

En rekke samfunnsengasjerte somaliere fordmte i Dagbladet i gr truslene som er blitt rettet mot den norsk-somaliske Amal Aden etter at hun snakket ut om Fatumo, en person som skyver religionen foran seg for unng mtte ta arbeid og for ikke la seg integrere.  

 

Amal Aden fikk 322 hatmeldinger fr hun sluttet telle, det er prisverdig at ogs somaliere reagerer p dette. Deres innlegg er et skritt i riktig retning og gir hp. Men hvor helhjertet denne fordmmelsen er, kan man lure p. Annen halvdel av artikkelen handler ikke om hetsen mot Amal Aden. Den handler om hvordan norsk-somaliere blir diskriminert, hvordan de gr fra praksisplass til praksisplass uten f jobb, hvordan vitneml og kompetanse fra hjemlandet blir underkjent og hvordan de taper motivasjon. 

 

Istedenfor st frem med rak rygg og kompromisslst forsvare Amal Aden, snur de samfunnsengasjerte sin sttte til en indirekte kritikk av Amal Adens Fatuma-artikkel. Under en haug beskyldninger om hvor diskriminerende det norske samfunnet er, forties det faktum at Fatuma ikke er et isolert tilfelle, men et utbredt fenomen. At mange religist konservative misliker og utnytter samfunnet de bor i, fr ingen plass i artikkelen. 

 

Jobbmarkedet er presset og arbeidsledigheten blant innvandrerne er hy. Alle kategorier innvandrere, kan oppleve bli diskriminert. Dette er ikke bare et somalisk problem, men noen innvandrere gjr ikke saken lettere ved skjule seg bak religionen sin. Jeg selv var tilstede p et introduksjonskurs der to somaliske menn midt i kurset mtte avbryte for be!  

 

For en stund siden s jeg en reportasje om innvandrer kvinner som etter introduksjonskurset sto igjen uten jobb, det meste var somaliske kvinner. Det ble sagt at en av grunnene er de svre hijabene som blant annet i omsorgssektoren kan vre til hinder for utfre arbeidet. Hvorfor snur de samfunnsengasjerte somalierne saken mot det norske samfunnet istedenfor ta for seg totaliteten i bildet og kritisere slike forhold? 

 

Det norske samfunnet er humant og det aksepterer gang p gang unnskyldninger under sekkebetegnelsen religion. Men uansett hvor omfattende rettigheter vi har ftt i dette landet, m vi aldri glemme at det er vi som har innvandret og vi m innrette oss etter de regler og lover som gjelder her i landet, det er ikke omvendt. 

 

Den grusomme trakasseringen av Amal Aden handler ikke om at somaliere blir diskriminert. Det handler om de av somaliere som skyver religionen sin foran seg for slippe jobbe. Det handler om de av somaliere som blir s provosert over bli avslrt, at de truer med drepe, steine, gruppevoldta og brenne Amal Aden.  

Det er problemet som m tas tak i. Vi trenger ingen tkelegging, bortforklaring og bagatellisering. 

 

Norsk niqab-sttte

 

Frsteamanuensis Anne Birgitta Nilsen ved Internasjonale studier og tolkeutdanning, har en beduin-venninne i Egypt som kler seg i niqab, og de kommuniserer bra. Hun har ogs hatt gode samtaler med et par niqabkledde kvinner p en benk p Grnland, uten merke at niqaben har vrt til hinder for kommunikasjonen.  

 

Anne Birgitta har ogs spurt mannen sin om hva han synes om kommunikasjonen mellom ham og beduin-venninna, og han mener den er uproblematisk. Dette forteller hun p khrono.no. 

Snne som Anne Birgitta Nilsen slutter aldri forbause meg. De er godhjertet og mener godt. Men de forstr ting ihjel, noen ganger forstr de s mye at man lurer p om de gr glipp av hele poenget.   

Jeg mter stadig vekk forstelsesfulle og tolerante mennesker som Anne Birgitta i debatter. Etter et innlegg mot burkini i Dagbladet skrev en dame til meg i protest. Hun fortalte hvordan hun problemfritt brukte bikini i Tunisia, i Egypt, i Dubai. Men da jeg spurte om ogs den innfdte kvinnen som serverte henne te og redde hennes seng, fikk lov til ta en dukkert etter arbeidstid i bikini, ble hun s provosert at hun blokkerte meg.  

 

Og hvorfor i all verden skal muslimske kvinner ta en dukkert i bikini? Skal ikke de dekke seg til og vre eksotisk slik at fru Nilsen kan ha det godt med seg selv; fle seg som et bedre menneske som kan skryte av hvor forstelsesfull og flott hun har vrt i mte med disse annerledes menneskene. Hun er av det slaget som ser mennesket bak masken. Vi andre er s overfladisk at vi skvetter av en niqab-kledd kvinne, og vi er s fordomsfulle at kanskje er vi litt dum. Hun derimot, har knekt forstelseskoden.  

 

Jeg tipper at hennes forstelse ikke stopper der, hun forstr kanskje ogs annen ukultur som polygami, jenteomskjring og resdrap. S lenge de foregr blant oss eksotiske og ikke blant hennes egne. 

Hun spr p slutten av sin kronikk om de skrsikre debattantene som er imot niqab, har like personlige erfaringer som henne. Det har jeg. Selvflgelig. Jeg har flyktet fra tyranniet hun forstr s inderlig godt. 

 

En dag forrige vinter var jeg p vei til Nav for tolke for en afghansk dame. Jeg mistet mine nye hansker og tanken p g hele veien tilbake i gater dekket av snevr, fristet ikke, jeg har drlig balanse, men allikevel gjorde jeg et halvhjertet forsk. Etter kort vei kom to somaliske damer mot meg, de lo og tyset og vinket, og jeg smilte og vinket tilbake. En av dem var niqab-kledd. Hun byde seg og lftet opp hansken min. Jeg kunne hre hennes milde latter, stemmen bak ansiktsmasken.  

 

Hun var ikke noe mindre menneske fordi hun gikk med niqab, tvert imot, jeg flte meg nr henne av takknemlighet, men jeg savnet fle tilhrighet, ta inn alt, mimiken, den smilende munnen. I lunsjpausen s jeg henne i gangen og smilte bredt. Hun s p meg, men jeg fikk ikke noe smil tilbake. ynene i sprekken avslrte ingen ting. Jeg ble litt lei meg, det falt meg ikke inn at hun kunne ha smilt bak masken. Kanskje hun savnet vise meg smilet sitt, tenkte jeg i ettertid, og jeg tenkte p alle de gangene jeg i min kultur hadde hrt at kvinnene burde trekke chadoren foran ansiktet for ikke synde, for ikke friste menn med nese og munn som ikke er til for puste og spise, men for menn. Jeg tenkte p alle de gangene en eller annen udugelig imam har sagt at en kvinne skal brenne i helvetes flammer dersom hun viser ansiktet sitt, jeg tenkte p alle gangene kvinner har tapt sin respekt overfor menn og Gud for ha blottet ansiktet. Det gjorde meg sint. 

 

Under fjorrets ferie kom vi til en beduinlandsby langt inne i Egypt. Beduinkvinner dekket seg til med niqab, ikke fordi de selv insisterte p det, men fordi kulturen krevde det. En ung tildekket jente bakte brd i et telt. Hun stirret p en lettkledd dansk jente og jeg tippet det var nysgjerrighet, fascinasjon og til og med misunnelse i yene hennes. Jeg tenkte at kanskje hadde hun lyst til et sekund bytte plass med den danske jenta og oppleve hvordan det er g lettkledd i brennende sol. Men fr hun lov til det?  

Selvflgelig ikke. Det mannlige beduin-overhodet virket autoritr, han pisket kamelen og lshunden og beordret henne vise frem sitt hndverk for tjene et par dollar.  

 

Jeg tror ikke typer som Anne Birgitta Nilsen spr sin beduinvenninne om snt, eller vil kjenne historier som denne. Jeg tror ikke hun har spurt sin beduinvenninne om hun har lyst til fle sola p huden eller vinden i hret. Hun tenker at dette er hennes kultur. Dette er hennes liv, det er kulturen hun er vokst opp i, hun vil d med niqaben p.  

Nilsen trenger ikke tenke lenger enn det. Det er ikke hun som hver dag gr i telt og beskuer verden gjennom en sprekk. Hun kan fortsette leve sitt behagelige, tolerante og forstelsesfulle vestlige liv.  

 

Denne uka delte jeg en historie om nordindiske kvinner som kjemper for retten til g uten slr. En av dem sa at de rett og slett har lyst til mte verden ansikt til ansikt. En mann fra samme bygd protesterte, han mente dersom kvinner fjernet slret fra ansiktet, fjernet de kulturen. Jeg tror det ville passet Nilsen bra st ved hans side og tale ham etter munnen. 

 

Integrerings tomprat

Refugee seeking asylum in foreign country
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

Det har vrt mye prat om integrering i det siste. Men all denne integreringspraten virker som tomprat nr man ser at resurssterke, flotte forbilder eller barnefamilier med opphold sendes tilbake til hjemlandet . Et skremmende eksempel er Abinaya eller Abii Thulasi, frstehjelpmannskap og ungdomsleder fra Norsk Folkehjelp Asker og Brum som ble i gr tidlig hentet og transportert til Trandum for ut transportering fra Norge. Hun utvises etter 12 r i Norge.

Hun er en 20 r gammel godt integrert jente i lokalmiljet. Hun er leder i Sanitetsungdomsgruppa og del av den frivillige beredskapen til Norsk Folkehjelp Asker og Brum. Som utdannet frstehjelpsmannskap hadde hun ogs startet p veien til bli instruktr for Norsk Folkehjelp.

Hun kom fra Sri Lanka til Norge som 8-ring i 2004 sammen med moren sin. Hun har fullfrt skolegangen i Norge og er klar for et videre liv her. Etter hele 12 r i Norge kastes hun plutselig ut av landet.  Abinaya er nok et eksempel p at regjeringen og utlendingsmyndighetene har helt feil perspektiv i integreringsarbeidet.

En ressurssterk ung kvinne kastes ut fordi Sri Lanka n oppfattes som trygt. Hvordan kan en jente vokst opp i et flott land som Norge plutselig mtte flytte til Sri Lanka. Tanken er skremmende.


Regjeringen har i disse dager gitt UDI instrukser om at 1600 somaliere med oppholdstillatelse skal returneres. Blant dem er det en del barnefamilier. Barn som kommer fra en utrygg fortid og trauma kastes igjen inn i en utrygg og usikker fremtid.

 

Hvordan kan man ta integreringspraten alvorlig nr slike tiltak settes i gang?

Modige Amal Aden

FR HATMELDINGER: Amal Aden skrev en kronikk om innvandrere som ikke nsker bli integrert. Hun fr tilbakemeldinger fra somaliere som mener hun er illojal. Foto: NTB Scanpix

Denne uka skrev den norsk-somaliske samfunnsdebattanten Amal Aden et innlegg i Dagbladet om Fatuma. Fatuma vil ikke lre sprket, vil ikke integreres, jobbe eller studere, hun er religis, har ingen respekt for norske regler og verdier, men er flink til fylle ut sknader om stnad.

Etter at Amal skrev denne kronikken har hun ftt mange hatmeldinger fra folk som mener hun br brennes, skytes, steines og gruppevoldtas.

At ingen snakker om slike mennesker som Fatuma, betyr ikke at de ikke finnes. De fleste av oss innvandrere har p et eller annet tidspunkt sttt p en slik person. Men samtidig m vi kunne ha to tanker i hodet: Mange innvandrere er ivrig etter lre norsk, jobbe, integrere seg og bli en del av samfunnet.

Men samfunnet som vi nsker integrere oss i, behandler oss som en homogen gruppe. Det er vi absolutt ikke. Vi er som alle andre grupper, som en pose ntter med mange forskjellige typer. Vi har Fatumer og ikke Fatumaer blant oss.

lage et bilde av innvandrerne som engler eller demoner blir feil. Mange av oss er ressurssterke mennesker som har gtt en lang og vanskelig vei for komme til Norge. Folk trenger ikke fle synd p oss, vi trenger heller ikke bli demonisert. Vi er mennesker p godt og ondt og vi m akseptere noen drlige epler blant oss.

Det hjelper ikke tie om snne innstillinger. En del NAV-ansatte og lrere kjenner problematikken. De som angriper at Amal Aden blottlegger snne innstillinger, br skamme seg. Hun fr trusler og all verdens grums, ikke fordi hun lyver men fordi hun ikke fortier et allerede eksisterende problem. Det ser ut at hun m flge en reskode blant innvandrere.

Amal Aden er modig. Hun har ingen forpliktelse til vre lojal mot innvandrere ved beskytte snne som Fatuma. Det er nettopp snne som Fatuma som delegger for de innvandrerne som drmmer om skape seg et nytt liv i Norge og bli en del av fellesskapet, enten det er gjennom utdanning, jobb, sprket eller ved delta i samfunnsdugnaden.

Sylvi Listhaug- den nye syndebukken

Foto: Torstein Be (NTB scanpix)

 

Det ser ut at Norge er delt i to. En gruppe mener Sylvi Listhaug gjr en god jobb for beskytte Norge mot flyktninger. Den andre hater henne av samme grunn. Selv feminister som pstr at de str p kvinnenes side, har ikke noe problem med henge henne ut p sosiale medier.

Sylvi Listhaugs siste uttalelse om at vi i Norge spiser svinekjtt, drikker alkohol og viser ansiktet, blir tatt ut av sammenheng og omtalt i sosiale medier med en forakt og hn jeg ikke ser andre kvinnelige politikere bli utsatt for.

Jeg er ikke enig i alt Listhaug sier eller gjr. Personlig synes jeg at vi kunne hrt mer fra henne som integreringsminister om diskriminering av innvandrere i arbeidsmarkedet og ellers. Vi trenger srt en integreringsminister som inkluderer og snakker om raushet og toleranse, og inviterer norske borgere til strekke ut en hnd til flyktninger og innvandrere. Mange innvandrere og flykninger trenger en jobb. Mange av dem nsker lre om det norske samfunnet, vre ressurser, jobbe og bidra til felleskapet. Etter ha ftt opphold blir de sittende lenge i asylmottak, de er uten kontakt med samfunnet og de taper motivasjonen.

Samtidig mener jeg Listhaug har et poeng nr hun sier at reiser man til Norge, m man vre innforsttt med at man har reist til et land som er forskjellig fra sitt hjemland. Folk her drikker, spiser plser, er lettkledd om sommeren, viser ansiktet sitt. Dette betyr selvflgelig ikke at alle gjr det, eller man er forpliktet til gjre det, men dette er alminnelig i dette samfunnet.

I mange land i Midtsten er gris utryddet. Som et dyrevennlig menneske synes jeg det er en uting at en dyrerase er utryddet p grunn av religionen eller kulturen. I en del land der flyktninger kommer fra, er alkohol uglesett og vanskelig f tak i. Min religise tante tok ikke engang i spritglasset til onkelen min, hun mente at det var urent. Snne regler kan ikke gjelde her.

I Norge misbruker enkelte innvandrere kontakt med alkohol eller grise kjtt som begrunnelse for ikke akseptere jobber. Det er en uting og en mte utnytte systemet p. Man kan frast spise svinekjtt og drikke alkohol av religise grunner, det har jeg respekt for, men man kan ikke nekte andre gjre det. Man kan heller ikke nekte jobbe av den grunn, for forbli arbeidsledig og f ytelser. Det er nettopp dette Sylvi Listhaug mener og det er jeg ganske enig i. Dette trenger en ryddig debatt og ryddige lsninger, ikke hn og latterliggjring.

Det er trist at hver gang Sylvi Listhaug sier noe, blir det tatt ut av sammenhengen for henge ut og trakassere henne.

Hvor lavt kan man synke?

Av: Foto: Sakis Mitrolidis / AFP


I dag leste jeg en nyhet som fikk meg til grsse nedover ryggen. Hvor lavt kan man synke i diskriminering av mennesker? Det er en ting ikke vre for innvandring, en annen er samle seg og protestere foran en skole som en sint mobb. En skole der uskyldige flykningbarn skal g p. Disse barna og familiene deres har vrt p flukt, og har levd lenge under uverdige omstendigheter. De har vrt dden nr mange ganger. Det minste man kan gjre er gi dem litt medmenneskelighet, varme og den respekten de s srt trenger.

Det var mandag at en gruppe flyktningbarn fra Afghanistan og Syria skulle begynne p skolen i den greske byen Profitis. Ved porten til skolen ble de mtt av en sint folkemasse hvor noen ropte at de fryktet at deres egne barn skulle bli voldtatt. I forkant lste de porten for holde barna ute, skriver BBC. Rundt 100 politimenn laget en korridor slik at barna skulle komme seg inn p skolen. Andre steder i landet begynte flyktningbarn p skolen uten at noen protesterte.

Niqab- Nei takk

 

Green Palm Tree in Iran
Licensed from: JanPietruszka / yayimages.com

I protest mot et eventuelt forbud mot niqab knipset nylig en del muslimske debattanter bilde av seg selv med niqab over munn og nese.

Hele niqab-debatten er merkelig. Man er for tiden ikke muslim i Europa om man ikke er sint, sier den muslimske reformisten Majid Nawaz.

Niqab har aldri vrt en islamsk fanesak. Det er en tradisjonell drakt fra rkenomrder i gulfstater som Saudi-Arabia, Jemen, Qatar osv. Niqab er ogs et favorittplagg for ISIS og et typisk plagg i kvinnefiendtlige land som Saudi-Arabia, et land som krever at kvinner skal ha mannlig verge for overhodet ferdes utenfor huset.

Jeg skjnner at det er vanskelig vre ung innvandrer med muslimsk bakgrunn. Hjemme hrer man at man ikke br bli for norsk, ute fler man at man aldri blir norsk. Den kende islam fiendtlighet i samfunnet er unektelig og ganske slitsom.

Men debatten om niqab dreier seg ikke om islam, men om et grunnleggende behov for tirre samfunnet; for vise opprrsk sinne og frustrasjon. Ungdom m selvflgelig f lov til gjre litt opprr. Men jeg ville bli svrt takknemlig om disse sinte kvinnene sluttet bruke islam som gissel for sitt opprr.

Andre innvandrere skal leve her uten bli assosiert med sinte muslimer. Daglig betaler vi andre en hy pris for det hylytte maset om et segregerende og kvinneundertrykkende symbolplagg, et plagg som er til for sementere vi og dem-tenkningen.

Samme muslimske debattanter som i kronikk etter kronikk er glade demokrater, svikter demokratiet og likestillingen hver gang det kommer til tildekking. De gr rett og slett ikke videre.

Kennedy sa engang: Ikke spr hva landet ditt har gjort for deg, men hva du har gjort for ditt land. Det er nettopp det sprsmlet jeg har lyst til stille de sinte kvinnelige, muslimske debattantene: Hva har de gjort for demokrati og likestilling annet enn gi sint sttte til marginale og bakstreverske holdninger?

Trump eller Hillary?

Foto: Scott Morgan (Reuters / NTB scanpix)

 

Jeg satt oppe i gr natt og s duellen mellom presidentkandidatene Clinton og Trump. Jeg prver forholde meg fordomsfri overfor Trump; jeg har nemlig sett hvordan mainstream media vrenger og vrir p ting for lage en djevel ut av en de misliker. Jeg har sett lsrevne sitater fra Trump som mine FB-venner har delt i avsky, ting som for alt jeg vet kan vrt tatt ut av sammenheng og blst opp. Jeg vet ogs at Hillary har en mektig fond og media bak seg. P denne bakgrunn hadde jeg lyst til hre hva Trump har si.

Trump imponerte meg som businessmann, han har gode vinkler og nye lsninger. Jeg liker hvordan han ser for seg gripe tak i nye ting, som for eksempel gjenger i byer som Chicago som trakasserer svarte familier. Jeg liker at han i grunnen var imot krigen i Irak, selv om media har gitt det motsatte inntrykk. Jeg liker at han sier at det ikke er USAs oppgave vre verdenspoliti.

Men i lpet av debatten fikk jeg en flelse av at Trump er en god businessman, og kanskje det er alt. Han kan dette med penger og eiendom, men han er ingen egnet politiker. Nasjonal og internasjonal politikk er mer komplisert enn kroner og re. Trumps munndiare er heller ikke til fordel for ham. Gamle, tankelse uttalelser ble hentet opp, og de var skuffende og skremmende.

Mange ting ble tatt opp p duellen i gr. Den mangerige heksejakten p Obamas fdselsattest ble satt i gang av nettopp Trump. P 70-tallet fikk ikke svarte inng leiekontrakter med Trumps konsern. Hans nedlatenhet mot latinoer er skammelig. Det samme er alt grumset han har sagt om kvinner.

Hillary hadde rett om det iranske atomprogrammet. Dette kjenner jeg til, jeg er selv iraner og leser mye om saken. President Obama fikk det iranske regime til undertegne en av de mest iranfiendtlige avtalene i Irans historie og det uten krig eller en drpe blod spilt.

Det iranske regime har brukt millioner dollar p sitt atomprogram, men mtte legge det ned. Regimet var nr lage en atombombe, de hadde skjulte fasiliteter og sentrifugering var i gang. Men tffe internasjonale sanksjoner tvang det ned p kne. De krp til forhandlingsbordet, og det skal Obama og Hillary ha kred for, men samtidig fant mange millioner dollar som var frosset i amerikanske banker, p mystisk vis tilbake til mullaene i Iran (slik Trump nevnte i forbifarten). Takket vre Hillary. Kunne man ha krevet mer av det iranske regime? En god deal i Syria eller Jemen? Man vet jo aldri.

Trumps tanketomme utspill ikke kan redde den amerikanske underklasse ut av fattigdommen. De gjr heller ikke verden til et tryggere sted i kampen mot ISIS. En ting er klar, Trumps politikk eller mangel p sdan vil gjre verden mer kaotisk enn den allerede er. Men Hillary kommer heller ikke med noe nytt.

 

Vi m respektere kvinnen under hijaben

Green Palm Tree in Iran
Licensed from: JanPietruszka / yayimages.com

Det gr ikke en dag uten at jeg fr nedverdigende og uverdige kommentarer om muslimer og innvandrere p kommentarfeltet p bloggen min. Jeg er inderlig lei av grumsete dommedagsprofetier og ensidig kritikk av muslimer og innvandrere. Det flommer over av hat og fanatisme og jeg blir flau som menneske nr jeg leser slikt sppel.

Dette gjelder ogs uverdige kommentarer fra muslimer her p bloggen som ikke i stand til se forskjellen mellom kritikk av islam og hat mot muslimer i mine skriverier, mennesker som ikke tler noe av den kritikk som de siste 1400 r er fremsatt mot religionen deres. De forteller hvilken skam jeg er havnet i ved kalle meg Onkel Sam, jeg som kysser hvites rv, jeg er iransk ditt og iransk datt fordi jeg forsvarer demokratiske verdier.

Med dette mener jeg ikke at vi skal slutte kritisere islam som religion og maktfaktor. Mitt engasjement bunner i et hp om at kritikk og blottleggelse av det negative skal vre medvirkende til at vi fr positive sosiale endringer ved min egen kultur og religion. Jeg ser ogs positive sider og det er overhodet ikke min intensjon mistenkeliggjre muslimer eller lage fiendebilder av innvandrere.

Et eksempel er den ensidige, uvitende pstanden at enhver hijabkledd kvinne er en islamistisk soldat. Jeg er av mange grunner imot hijab. Men forst meg rett, jeg vet at konservative kvinner alltid har dekket seg til, uavhengig av deres standpunkt til ideologien islamisme. Videre m vi innse at en del kvinner kler p seg hijab av egen vilje uavhengig av om de er i Norge, Iran, Saudi eller Egypt. Noen velger det, noen blir tvunget til det.

Hijab kan ha et ndelig aspekt for dem som av fri vilje brer den, det skjnner de som har en pietistisk tilnrming til livet og tror p Gud. Jeg selv har flt denne ndeligheten den gang jeg ba og tok et hvitt klede p hodet. Det ga meg en flelse av renhet, en slags ndelig kobling mellom min Gud og meg. For dem som aldri har opplevd konseptet Gud er dette meningslst p samme mte som jeg for eksempel ikke kan skjnne hvorfor folk tatoverer hele kroppen eller piecer seg i ansiktet. Allikevel respekterer jeg deres valg som voksne mennesker.

Under hijaben finner vi en god del jenter p sken etter identitet, de eksperimenterer og prver finne seg selv. Ved diskriminere og umenneskeliggjre dem p grunn av hodeplagget viser vi frem vr egen fanatisme og ignoranse. Det er ikke fanatisme og fiendebilder som bringer verden videre, men opplysning og evnen til lytte og rekke ut en hnd.

Vi m kommunisere, vise medmenneskelighet og respekt for individuelle valg. Ellers er vi bare en bunke fanatikere.

Forakt for vestlig levesett

silhouette of dogs
Licensed from: stkobi / yayimages.com

 

Etter min kronikk om jomfruhinnen og det umenneskelige presset en viss ukultur legger p unge jenter, fikk jeg en del sinte og aggressive kommentarer. En sint muslimsk mann anklaget meg for ville gjre muslimske kvinner norsk. Han mente at norske jenter har kommet s langt i deres fortvilelse og frigjring at de har sex med hunder. Dette skrev han i et vulgrt og fornrmende sprk i en Facebook-kommentar.

Hans aggressivitet fikk meg til tenke p hvordan vi ser p Vesten fra den andre siden av kloden, og hvilken forakt for vestlig levesett og verdier som herjer en del muslimske land og hoder.

Den eneste informasjonskilden mange muslimer har om Vesten, er popkultur, kjendiseri, musikk og underholdningskanaler. Det inntrykk vi fr av frigjringen av vestlige kvinner, omfatter ikke at kvinnene har rett til bestemme selv hva de skal ha p seg, at de har rett til jobbe og ferdes utenfor huset uten tillatelse fra en mann og mannlig verge, ikke at de har frihet til reise og oppdage, heller ikke at de har rett til velge hvem de skal gifte seg med.

Det vi lrer om vestlige kvinner handler om deres umoral, om familieopplsning og ensomhet. Vi lrer at vi m holde vr egen kultur og religion ren for beskytte oss mot umoralen som rder i Vesten. Vi fr inntrykk av at vestlige kvinner og menn omgs uhemmet i hverdagen, velter i hverandre og har tilfeldig sex. Barn blir fdt uten mdre og fedre, i Vesten sitter alle klissnaken p en svr metallkule som henger fra taket- som vi har sett p Mily Syrus musikkvideo Wrecking ball.

Siden en god del av oss er s over snittet interessert i porno, nettopp fordi sex og kropp er s tabu i vr kultur, assosierer vi Vesten med porno. Og vi kjenner alle til hvilken umoral og nedverdigelse som forekommer i den bransjen. Vesten assosieres alts med en forferdelig, selvutslettende og forkastelig umoral.

Det vi ikke leser om og ikke ser, er hvordan kvinnelige ledere, forskere, konomer, ingenirer etc. realiserer sine talenter til samfunnets nytte. Vi hrer ikke om kvinnelige kirurger som redder liv, kvinnelige antropologer som alene graver gamle ruiner ut av Saharas sand, kvinnelige zoologer som midt i jungelen oppdager en ukjent dyrerase. Vi hrer ingen ting om familieliv og ekte kjrlighet i Vesten. Derimot lukker vi ynene ogs for hva som foregr i lukkede rom av ulovlig sex og prostitusjon i vre samfunn.

Sex og umoral i Vesten er det eneste vi bryr oss om. Selv er vi opptatt av jomfruhinner. Manglende jomfrudom er hos oss det samme som vre prostituert, noe imellom disse ytterpunktene har vi stort sett ikke klart finne i vr kultur. N mener jeg ikke generalisere, det finnes gode eksempler ogs, men det er stort sett denne tankegangen som herjer hos allmenheten.

N er jeg ikke s dum at jeg ikke ser at det med kvinnefrigjring ogs kan flge familieopplsning. Jeg er heller ingen tilhenger av rollemodeller som Miley Syrus. Men p den annen side er jeg smart nok til skjnne at dette ikke ndvendigvis er noen rollemodell, heller et utslag av en grensesprengende grdig underholdningsindustri.

Kunsten er finne balansen. gi kvinnene rett til velge. Den retten har ikke vre kvinner. En god del lever i en kultur hvor jenter begr selvmord fordi de ikke er jomfruer. I vr kultur betaler kvinner dyrt for kirurgisk rekonstruksjon av jomfruhinnen og de har all slags nedverdigende, unormal sex for spare jomfruhinnen intakt til bryllupsnatten.

Hvorfor er det s vanskelig skjnne at poenget er balanse? Hvorfor tvinges vi til velge mellom total avmakt og moralsk selvutslettelse? Jeg mener valgfrihet er viktig. Med det mener jeg ikke at alt ved Vesten er bra.

 

 

Mer enn en bunke muslimer

 

Colourful Multicultural Figures Licensed from: harveysart / yayimages.com

 

P et mte om radikalisering p statsministerens kontor forrige torsdag, var en rekke islamske organisasjoner tilstede. Jeg tror LIM var den eneste organisasjonen som ikke hadde en religis agenda, og jeg flte en enorm tilstedevrelse av religion i rommet.

Jeg skal ikke bagatellisere den jobben de islamske organisasjonene har gjort for avradikalisere ungdom. Deres sivile dugnad er en av rsakene til at det idag bare reiser en hndfull fremmedkrigere fra Norge til Syria, men utviklingen fremover bekymrer meg.


En god del innvandrerungdom er ikke-religis. Som annen ungdom sker de fellesskap og tilhrighet. P den annen side str overivrige muslimer med religis agenda og grupperer dem etter religisitet.

Jeg har respekt for religisitet, men jeg er p ingen mte enig i at den edle hensikt avradikalisering forsvarer at innvandrerungdom skal eksponeres s sterkt for religis propaganda. Slik avradikalisering virker mer som misjonering, som Cemal Knudsen Yucell tidligere skrev i et blogginnlegg her i Nettavisen.


Innvandrerungdom sker som all annen ungdom identitet, men religis overeksponering gjr at de knytter sin identitet til religis tro. De blir mer muslimer enn noe annet. Ungdom er for allsidig og fargerik til skulle begrenses av en overveiende religis mal. Det m g an for et innvandrerbarn slippe religis misjonering. I lengden er denne misjoneringen uheldig, den gir hverken rom for ettertanke, kritiske sprsml eller tenkning.


Som innvandrer vet jeg av erfaring at det fr eller senere oppstr en identitetskrise hvor sprsmlene om hvem man er og hvor man hrer til, dukker opp. Ikke er vi etnisk norsk, men Norge er vrt hjem og landet vi er fdt i. Rundt oss eksisterer det en verden av individuell frihet og sekulre verdier, hjemme er man ofte bundet av forelderens kultur og religion. Vi blir ofte fortalt at vi ikke er norsk. P skolen og gjennom velmenende religis eksponering blir vi igjen minnet om at vi mer enn noe annet, er muslimer.


Hvorfor er det s viktig dytte religion p skoleungdom? De er srbare og p sken etter identitet og tilhrighet. De er ikke svart-hvitt-representanter for en samfunnsgruppe, de er selvstendige og sammensatte mennesker. Underforsttt blir de fortalt at de uten alternativer str overfor et valg mellom normal og radikalisert islam, og det er problematisk.


Problemstillingen minner meg om hva den indisk-engelske forfatteren Kenan Malik skriver om England p 80-tallet: Da ble religionen og moskeene dyttet p innvandrere for organisere dem, og fremdeles sliter vi med ettervirkningene av dette.


Myndighetene grupperer oss i en eller annen komisk forlengelse av muslim; troende muslim, ikke-troende muslim, muslim light, muslimsk ateist, muslim ditt og muslim datt. Dessverre klorer vi oss selv fast til den religise identiteten. Vi nekter la vre ungdommer slippe den enorme tilstedevrelsen av religion i livet. Med dette mener jeg ikke at foreldrene og barna deres m forkaste islam. Personlig tro m respekteres.


Men skal islam opprettholdes som et altomfattende element i livet vrt, m vi for Guds skyld forst at dette kolliderer med et liv i et vestlig samfunn. Det resulterer i en identitetskrise som i bunn og grunn er usunn. Vi m ivareta ungdommenes sammensatte identitet, ikke redusere dem til en bunke muslimer.

Min fiendes fiender

Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

 
Historien om frisren Merete Hodne som har nektet muslimske Malaka Bayan adgang til sin frisrsalong i Moss p grunn av sistnevntes hijab, bde fascinerer og bekymrer meg. Den viser hvor forskjellig utgangspunktet de har, kritikere av hijab som et kvinnefiendtlig fenomen, og de som diskriminerer hijabkledde kvinner.

En del av oss, jeg inkludert, er kritisk til hijab. Min protest mot hijab har egentlig ingenting med den islamske revolusjonen av Iran i 1979 gjre, som har tvunget iranske kvinner dekke seg til i offentligheten siden. Min protest gr hele veien tilbake til to tusen r fr islam, til den svrt kvinnefiendtlige assyriske sivilisasjonen. Den delte kvinner i to grupper: de relse og prostituerte som ikke dekket seg til, og de tildekkede som var rbare.  

Dessverre har vi den dag i dag mer eller mindre samme innstilling. En lettkledd kvinne kan for eksempel bli beskyldt for selv ha skyld i bli voldtatt, fordi hun ikke har vrt anstendig pkledd. Islam adopterte samme lov, ved foretrekke tildekkede kvinner overfor utildekkede fordi de var mer siviliserte og rbare. Det er reskultur, skam og en dmmende seksualmoral bak hijaben ? som igjen, med normalisering av dette plagget, blir mer vanlig i samfunnet vrt.

For de av oss som har kjempet mot denne ukulturen lenge, er trenden beklagelig. Samtidig kommer jeg fra et samfunn der en god del tradisjonelle, konservative kvinner dekker seg til. Jeg er vokst opp med dem. Jeg fr ikke hysteriske anfall av se og vre i kontakt med dem. Om noe, vet jeg at tildekking ogs er en del av kulturen min, en kultur som burde ha utviklet seg mer enn den har gjort ? men jeg respekterer kvinnenes personlige valg.
Merete Hodne derimot, ser p hijabkledde kvinner som islamistiske soldater og p religionen islam som en ideologi. Hun kan ikke skille den ene fra den andre, hun mener bare at islam og en hijabi er hennes fiender.

En lignende problemstilling mtte jeg denne uka, da jeg p bloggen min kritiserte de muslimene som hetser programlederen Noman Mubashir for vre homofil. Der nevnte jeg blant annet  at hets av homofile har en primitiv religis tankegang bak seg, der evolusjonens mangfold blir satt til side og malen mann-kvinne skal gjelde for alle. Jeg nevnte ogs kristendommen, selv om jeg i ettertiden tenker at jeg bommet flt. Jeg burde ha ppekt at kristendommen har kommet langt i Norge nr det gjelder homofiles rettigheter.  

I kommentarfeltet dukket det s opp en som introduserte seg som Max Hermansen, aktiv i den islamfiendtlige gruppen SIAN. Han var skuffet over at jeg hadde nevnt kristendommen, og mente at jeg bare burde ha kritisert muslimer. Han var videre skuffet over at Mubashir, fordi han i media har uttrykt at katolikker, sikher og hinduer har samme tabuer om homofile som muslimer.

Med andre ord er ikke Hermansens agenda homofiles rettigheter, men muslimer som hetser dem. Humanisme, kritisk tenkning og likestilling er ikke motoren bak engasjementet til snne som Hodne eller Hermansen. Mlet er ta muslimer. Hver gang muslimer er i sikte, dukker de opp og ppeker feil.  Nr samme feil skjer andre steder, av andre grupper enn muslimer, er de tause. Spesielt er de blinde til deres egen krenkelse av demokratiske verdier og kritisk tenkning, nr de med lys og lykte leter etter problemer bare hos n bestemt gruppe.

For min del er dette mer tragisk enn ironisk. For hver eneste gang jeg kritiserer noe ved min egen religion, havner jeg p samme side som intolerante, diskriminerende mennesker som disse. Jeg er blitt mitt eget problem, og har havnet i mitt eget helvete. Noen ganger tenker jeg at jeg hadde hatt mer verdighet hvis jeg hadde rtnet i et fengsel i mitt hjemland Iran for min aktivisme. Der fantes i hvert fall ikke Hermansen eller Hodne ? men igjen, kanskje jeg burde vrt mer takknemlig, for der ville jeg ikke heller ftt lov leve. S kampen min fortsetter.

Men som forfatteren Fernando Pessoa skriver i Uroens bok: Den eneste innstillingen som er en overmann verdig, er fortsette en aktivitet han innser er ubrukelig, overholde en disiplin han vet er ufruktbar, og anvende visse normer for filosofisk og metafysisk tenkning han betrakter som helt og holdent ubetydelige.
Nr jeg tenker mer p det, synes jeg at Pessoa skrev nettopp om min aktivisme.
(Innlegget kom p trykk i gr hos Klassekampen)
 

Allahs mobbere

Foto: Paul Weaver/Nettavisen

 
Forrige uke sto Noman Mubashir frem som homofil, etter at han ble inspirert av den inkluderende og rause talen til kongen om innvandrere og homofile. Mange har ytret sin sttte til ham, bde innvandrere og nordmenn.
Men i ettertiden har han ogs ftt ubehagelige meldinger av noen muslimer som mener at han br skamme seg for vre homofil, en del som har ment at han som en pen mann kunne ha ftt en dame. Som om de overhodet ikke skjnner hva det betyr vre homofil.
vre homofil er en genetisk tilstand, en mte man er blitt skrudd sammen p.  Vi har ikke bare det problematiske synet i Islam, men ogs i kristendommen. Knut Arild Hareide sliter ogs med sine velgere etter at han deltok i homoparaden i sommer. Ett av de strste problemene ved religis, konservativ tankegang er den primitive tanken om at vi mennesker er blitt skapt i sementerte kategorier av mann og kvinne, Adam og Eva.
 
Nr man forklarer homofile menn eller kvinner til de konservative, lurer de ofte p hvem av dem som er kvinne eller mann i forholdet. Igjen fordi de ikke er i stand til skjnne mennesker utenfor kategorien mann og kvinne. De m presse dem i denne malen for skjnne mekanismen, noe som gjr at de blir enda mer forvirret og sttt. Noen ganger fles det som om man snakker om trke til en fisk.  Igjen, den religise primitive tankegangen stammer fra fornektelsen av Darwinistisk evolusjon.
I naturen har vi et mangfold av raser og livstiler, samme regel omfatter ogs mennesker. Ergo har vi i nyere tid og i vestlige samfunn, der tabuene er blitt utfordret, sett mer av dette mangfoldet i form av homoseksuelle, biseksuelle og transseksuelle. Vi har til og med har sett den skjeggete damen Conchita Wurst fra sterrike synge ved Melodi Grand Prix i 2014. 
I de religise eller totalitre samfunnene der et kjnnsmnster fremdeles hersker, blir snne mangfold tolket som perversitet eller vestlig umoral. I Russland ble den skjeggete Conchita Wurst og Europa hnt av visestatsminister Dmitrij Rogozin p Twitter. I Iran mente Ahmadinejad at vi ikke har homoseksuelle. Men de har alltid funnet overalt, bare at de ble undertrykt, skjult, forfulgt, fengslet eller til og med drept. Med andre ord blir de nektet i hjel.
Jeg hper en dag at ogs de konservative klarer se dette naturlige mangfoldet ved menneskerasen og gi plass til deres medmennesker. En god del av disse menneskene trenger ogs tro i livet sitt.  De blir ikke bare forfulgt og dmt av sine troende medborgere, men blir ogs nektet en tro de s srt trenger. Personlig er jeg lei av noen muslimer som mobber p vegne av Allah. De er ikke noe annet enn mobbere, som str i vei for enhver modernitet og fremgang.
 

Tid til ta et oppgjr med fordommene vre

 

Fin garden - Kashan, Iran
Licensed from: parys / yayimages.com

Nr sykdommen min tillater det holder jeg litt kontakt med my people gjennom en jobb som tolk. Siden jeg selv er frstegenerasjonsinnvandrer betrakter jeg innvandrere som mitt folk. Nordmenn er rause nok til kalle meg norsk-iransk, hvilket er en hedersbetegnelse. Noen vil i sin vennlighet oppgradere meg til nordmann, men hedersbetegnelsen norsk-iraner er mer reel og riktig i min mening.

I Teheran bodde det et par gater nedenfor oss en tysker. Han hadde bodd 30 r i Iran og snakket perfekt persisk. Allikevel kalte vi ham tyskeren p hjrnet, og det var kanskje det som var sjarmen ved ham, han var frstegenerasjonsinnvandrer og for oss eksotisk.

Sist jeg hadde et oppdrag som tolk gjaldt det en eldre afghansk mann. (Jeg har taushetsplikt og nevner mtet overfladisk.) Han gikk i kjortel og p hodet hadde han en afghansk lue. Jeg var en smule fordomsfull og tenkte Taliban. Men s rakk han hnden frem og hndhilste. Grepet var solid og ekteflt, ved avskjeden gjorde han det samme. Han hndhilste p eget initiativ ogs p den unge, hyggelige saksbehandleren. Mellom samtalene fortalte han at han hadde vrt p fredagsbnn i Oslo.

I sitatfeltet her p bloggen siterer folk ofte koranvers og hadither. De konkluderer gjerne med at muslimer tolker og praktiserer dem som fundamentalistiske lresetninger. Men sannheten er at islam er skreddersm. Du finner knapt to muslimer som mener det samme om samme sak. Shahram Shayghani, psykiater/psykoanalytiker, leder for Senter for sekularisering (SSI) hadde nylig et svrt interessant poeng i Nettavisens gjestblogg, som jeg siterer:

Religion bestr av et sett med ideer, tanker og fantasier som blir internalisert i personen (psyken) og deretter aktualisert i den mten en tenker og tolker situasjoner p. Det vil si, idet en tror p en religion, fr religionen alltid en personlig signatur. Den religise troen kan selvsagt forandre personligheten, men det omvendte er mer gjeldende. Personligheten former og farger mten den religise troen blir uttrykt p. Derfor er de fleste muslimer verden over hverken voldelige eller fundamentalister. Deres personlige forming av religionen islam blir rett og slett uforenlig med for eksempel bruke vold, selv om at det finnes krigsvers i Koranen.

N vil jeg overhodet ikke bagatellisere de utfordringer en religion som islam str overfor. Veien er lang. Men jeg vil oppfordre folk til heller se menneskene enn religionen (hva det enn er), mennesker skreddersyr religionen og menneskeliggjr den, de oppdaterer den og tilpasser den tiden og vilkrene de lever under. En muslim er mye mer enn islam.

God helg!

 

 

Tilbedelsen av jomfruhinnen

 

Bilde fra Iran 1986- under Khomeinis styret

 

 

P NRK Ytring sndag  28. august beskriver Isra Zariat hvordan norske leger skriver ut jomfruattester til bekymrede muslimske foreldre. Legen Therese Kristina Utgrd avslrer at hun p nettsiden "Klara Klok" flere ganger i uken besvarer jomfruhinne-sprsml fra unge muslimske jenter som p nettsiden fr lov til vre anonym.

For meg som kommer fra en kultur der jomfrudommen dyrkes til det sykelige, har dette vrt vond lesning, det blir for personlig. Jeg var selv en av disse hjelpelse jentene.

For 23 r siden bodde jeg p asylmottak og det var ingen hjelpetelefon ringe til. Som ung, stolt jomfru ble jeg til og med fornrmet da min advokat spurte om jeg hadde barn. Jeg er ikke engang gift, svarte jeg sint.

P asylmottaket traff jeg en jevnaldrende gutt fra Iran og det oppsto en heftig forelskelse. Jeg hadde rmt fra Khomeinis sykelige kjnnsapartheid, et samfunn der selv det sitte ved siden av en mann p offentlig buss, var forbudt.

Det var utrolig spennende ha kontakt med en kjekk mann av motsatt kjnn. Jeg kontrollerte meg selv s godt det lot seg gjre, men i et klumsete hett moment tok flelsene styringen.

Jeg glemmer aldri den store tomheten etterp. Forvirret og skremt lette jeg etter bloddrper p lakenet mens trene sprutet. Jeg skulle aldri bli en hvit, ren brud. Ingen mann skulle gifte seg med meg.

Hele livet var jeg blitt fortalt hvor viktig jomfrudommen er. Menn representerte ikke det annet kjnn, de var rovdyr og overgripere. Sex utenfor ekteskap betd overgrep. Det fantes ingen gjensidighet i en forelskelse, bare utnyttelse av kvinner som ikke hadde moral og styrke nok til st imot det onde.

Jeg jaget ut den gutten og sto tilbake med en sorg strre enn mitt hjerte. Tomheten inntok meg, jeg var en ballong uten luft. Flelsen av urenhet kunne ikke vrt strre om det hadde vrt voldtekt, jeg var skitten som halvspiste matrester etterlatt av lshunder. Synden skulle straffes av Gud.

I min skam lovet jeg aldri gifte meg, aldri skulle jeg avslre min stygge hemmelighet. Jeg hadde ikke oppholdstillatelse, frykten for bli sendt tilbake til helveteskulturen jeg kom fra, ga meg svnlse netter. Jeg hadde ftt med meg litt om at Norge var et fritt land for kvinner og jeg hpet f bli, jeg hpet det ville gi meg bedre sjanser.

Det tyngste var selvbebreidelsene, jeg var jo ikke kommet til Norge p grunn av umoral og sex, men p grunn av forflgelse. Men bare kroppen befant seg i Norge, mentalt var jeg fremdeles i Iran.

Det tristeste var ensomheten, jeg hadde den mest forstelsesfulle broren i hele verden, men selv ham kunne jeg ikke dele historien med, skammen fra kulturen var for stor.

Dagen jeg fikk opphold i Norge var en av de beste i mitt liv. Det ga meg mulighet til gjenoppbygge meg selv. Men det tok lang tid og jeg mistet mange r av min ungdom.

Jeg levde i slibat av frykt for avslre hemmeligheten. Jeg ba, jeg grublet, jeg klandret meg selv, men etter hvert kom den nye kulturen meg til hjelp. Den ga meg styrke til bekjempe de negative flelsene og ta kontroll over livet. Jeg traff en hyggelig iransk mann som ga blanke blaffen i jomfruhinnen. Vi ble forlovet, men en trist skjebne skulle senere skille oss ad.

Grunnen til at jeg deler denne svrt personlige historien er hjelpe andre i samme situasjon. Husk at du ikke er alene, du jente i samme situasjon som jeg var den gang. Mange har vrt der. Vi kjenner fortvilelsen og hjelpelsheten. Presset er stort n, men en dag vil det hele virke som en absurd drm, en meningsls bekymring. I Norge har du et hjelpeapparat som millioner av jenter kan misunne deg. Du kan bryte deg ls. Vi skal ikke la oss underordne det matriarkatet og patriarkatet som holder liv i denne motbydelige kulturen. Vi skal komme seirende ut av det.

 

Frisrdilemma

RETTSSAK: Merete Hodne driver sin egen frisrsalong p Bryne og m mte i retten for ha nektet en kvinne med hijab adgang. Foto: Privat

Frisr Merete Hodne driver sin egen salong i sentrum av Bryne. Da den 23-rige muslimske kvinnen Malika Bayan, kom p dren med hijab i oktober i fjor og ville farge hret, nektet Hodne henne adgang. Hun ble btelagt av politiet med 8000 kroner for ha nektet Bayan adgang til frisrsalongen. Denne boten nekter Hodne betale, og hun er n tiltalt for overtredelse av straffelovens paragraf om diskriminering. Saken skal vurderes i neste uke. 

Hodne selv mener at hun ikke nsker ondskapen velkommen i sin virksomhet. Med ondskapen mener hun ideologien islam, og at hijab er et symbol p denne ideologien p samme mte som hakekors er det for nazismen.

Jeg m vre tydelig her, man kan ikke nekte mennesker adgang til tjenester basert p deres religion, hudfarge, legning eller funksjonshemning i et demokratisk samfunn. nekte en kvinne med hijab adgang er som nekte en kvinne med kors rundt halsen eller en homofil adgang et annet sted. Frisren driver en privat virksomhet, men vi har en diskrimineringslov rettet nettopp mot slike tilfeller i Norge. I siviliserte samfunn kan ikke en butikkeier velge kunder utfra religion, hudfarge eller legning.

Mange i Norge forstr islam som en ideologi. Dette er feil. Islam er frst og fremst en religion og kan i tillegg vre en omfattende livsstil. Islam som ideologi er et nytt fenomen som sker styre samfunnet etter sharia-lover, det kaller vi islamisme. N kan man si at hijab er ganske utbredt blant islamister, men hijab brukes ogs og er tidligere blitt brukt av konservative muslimske kvinner.

N er jeg ikke akkurat fan av hijab p grunn av historien og bakgrunnen. Men Hijab har en komplisert og sammensatt historie og kan ikke reduseres til bare ideologien islam: Selv i Iran der islamismen oppsto etter revolusjonen av 1979, brukte konservative muslimske kvinner chador fr revolusjonen. Chador er en sort kappe som bare blotter ansiktet. Fr revolusjonen hadde vi ulike typer chador som dekket ulike mengder hud og hr, men chador ble brukt.

P den annen side m det tilfyes at det virker som om kunden i frisersalongen, Malika, bevisst gikk inn i butikken (dette er spekulasjon fra min side) for provosere frem en bestemt respons. Frisren ser ut til vre et aktivt og kjent medlem av den islam fiendtlige gruppen SIAN (Stop islamisering av Norge), dette p et lite sted der de fleste kjenner hverandre.

I hennes frisersalong klipper bde menn og kvinner seg. En dame som er spass konservativ at hun dekker hret med hijab, ville neppe ta av seg hijaben for farge hret i en frisersalong der menn er tilstede. S det er tvilsomt at hun har valgt nettopp denne salongen uten ha en politisk agenda. Selv gr jeg noen ganger til en flink hijabi-dame p Grnland for ta den tradisjonelle ansiktsbehandlingen trd. Hun har et eget rom bak med forheng for kvinnelige klienter.

Det blir interessant se hvilket utfall denne saken fr. Vi har ikke hatt lignende saker i Norge fr, dermed m retten se p tilsvarende saker i Europa. Frisren selv sier at hun er villig til g hele veien til menneskerettighetsdomstolen i Strasburg.

Personlig mener jeg at vi trenger snakke mer med hverandre, heller kommunisere enn bygge murer rundt oss, kanskje tilegner vi mennesker ideer de ikke har. Kanskje kunne frisren frst ha snakket litt med den muslimske kunden, det ville ikke skadet om hun for eksempel nevnte prisen p hrfarging fr hun definerte kunden som en ondskapens islamist som skal opprette sharia i Norge.

Eller kanskje den muslimske kvinnen kunne tatt initiativ til hilse og prate litt med frisren. g rundt og lage fiendebilder av hverandre hjelper ingen. For hva betyr det f en dom i denne saken? Vil Merete Hodne i tilfelle bli mindre islam fiendtlig av det? Vil en dom hjelpe henne forst at hun diskriminerer folk? Har Malika i s fall seiret? Kanskje blir posisjonene mer lst og begge taper p det.

Frankrikes burkiniforbud



En muslimsk kvinne i burkini p stranden i Marseille tidligere i august. Foto: Stringer/Reuters

Bildene av en muslimsk kvinne i burkini p stranden i Cannes fylte meg med sinne og frustrasjon. Det oppleves skuffende for liberale, frihetselskende mennesker se henne omgitt av politi. Det er Frankrike vi snakker om, frihetens vugge.

Men jeg er ikke naiv, jeg kommer selv fra en tildekningskultur hvor kvinner har dekket seg til i mange generasjoner. I sjah-tidens Iran var tildekning i motsetning til i dag, forbeholdt strenge, konservative miljer. I dag har vi et hijab-politi som pser at hvert hrstr p enhver kvinne i gatebildet, holdes skjult.

Tildekningskulturen dreier seg ikke om et plagg, men en reskultur som skambelegger og problematiserer muslimske kvinners hud, hr og seksualitet. Prv ta p deg bikini i et islamsk land i Midtsten eller Nord-Afrika, og jeg snakker ikke om deg, du blonde, frigjorte europeiske gudinne som menn i islamske land sikler etter og drmmer om, men deg, du muslimske kvinne med arabisk/nordafrikansk utseende.

G alene til stranden i et muslimsk land og ta p deg bikini. Se reaksjonene fra menn og kvinner. Du er en hore uten re og forstand, du viser hud og fortjener bli voldtatt, du fortjener seksuell trakassering. Menn med sin kone ved sin side, sikler etter deg, du er lavstatus, du er ingenting. Alt dette fordi du gr i bikini. I noen land kan du til og med bli arrestert og angrepet.

Dette er kulturen, subteksten, symbolikken bak hijab, niqab og burkini. Min samvittighet forbyr meg vre med p helliggjre dette lenger; jeg beklager at jeg ikke p korrekt vis finner min plass p den brede vei hvor hele problematikken reduseres til muslimske kvinners fri vilje i et liberalt samfunn. Problematikken er mye mer komplisert enn det.

Feminister som forsvarer norske kvinners frie seksualitet, viser ivrig medflelse med den btelagte kvinnen i Cannes. De kjenner ikke ubehaget ved g med full pkledning i vannet, kanskje de burde smake sin egen medlidenhet og selv bade fullt pkledd med et hodeplagg som kleber til hr og nakke. Det som er fint for andre er vel fint for dem selv? Prv forst, sier de. Hva er det forst?

Mange muslimske kvinner har utviklet svrt alvorlige komplekser for sin hud, kropp, seksualitet og hr, nettopp p grunn av denne kulturen. Solen steker, men de nekter bade offentlig med mindre de er tildekket fra topp til t. En av disse kvinnene fikk hjerneinfarkt rett foran mine yne under et norskkurs for et par r siden. Den unge kvinnen siklet, gispet etter luft samtidig som hun med skjelvende hnd stoppet andre kvinner fra lsne knuten p hijaben for at hun skulle puste bedre.

Vre menn er ikke underlagt samme regler. Hvorfor det? Skal jeg som en moderne, frigjort kvinne akseptere dette?

Fri vilje, sier du. Jeg ser at du er kritisk til jenter som av fri vilje opererer inn brystimplantater og bruker restylane, du kritiserer kvinner som av fri vilje opererer ribbebena for f smalere midje. Du er ikke ndig nr unge jenter av fri vilje sulter seg i hjel, nr de deler sultetips og anoreksianekdoter i online-klubber, men du snakker om fri vilje nr kvinner tar p seg allverdens klr for bade. Det er hellig og m forsvares. Du reduserer tildekningen til et sprsml om klr. Du ser bort og aksepterer at de er slaver under en mannssjvinistisk kultur. Din dobbeltmoral for kvinner gjr meg kvalm.

For en stund siden reiste frste Air France-fly til Iran etter lang tids sanksjoner. Stabssjefen, en blond fransk kvinne, forklarte hvorfor hun hadde skaut over hodet som gjest i et islamsk land: I Air France respekterer vi andres kultur.

I Frankrike har de kultur for toppls soling og can can-show, de var frst ute i Europa med toppls dans. Frankrike har en nakenkultur som de har kjempet for, for hver eneste centimeter kvinnehud som vises i offentlighet har de betalt en pris. Det har kostet f lov til opptre lettkledd i offentlighet ( med shorts, med utringning ) uten oppleve seksuell trakassering eller bli stemplet som sosialt avvik. Det er dette forbudet mot burkini dreier seg om.

Timingen for burkini-forbud er selvflgelig uheldig og kan virke provoserende og radikaliserende p en del muslimer. Men nr har det egentlig vrt god timing? Muslimske kvinner begynte sin kamp mot tildekning og rekultur allerede i 1919. Lenge har jeg sett frem til den dagen vi muslimske kvinner selv tar opp kampen mot denne kulturen og hva den representerer. Dette er en kulturkamp, en kamp mot mannssjvinisme og kvinneundertrykking. Mange har modig kjempet imot og mistet livet i denne kampen, men altfor mange muslimske kvinner har sviktet. Der ligger tragedien.

Frankrike vil ikke tilbake til en res- og skamkultur. Franske kvinner er ferdig med den. Det kvinneslaveri vi har i store deler av den muslimske verden, er bret frem av kvinner som selv lfter opp sine lenker for menn. Det har mange forsonet seg med.  Men det er ikke nsket p Frankrikes strender. Det m vi forst.

 


 

 

 

 

 

Muslimer med srkrav

SENDT HJEM: I forrige uke fikk Shamira Mahameds ti r gamle snn beskjed om at han ikke lenger fikk vre med p treninger og kamper. Foto: Foto: Vidar Sandnes / Romerikes Blad

For nordmenn er religion en privatsak, det er ikke noe man skyver foran seg ute i samfunnet. Hylytte religist funderte krav om srbehandling irriterer nordmenn og bygger opp under negative holdninger til muslimer.

I dag skriver Nettavisen om Shamira Mahamed som nekter selge lodd fordi dette strider mot hennes tro. Siden hun ikke vil selge lodd fr ikke hennes ti r gamle snn trene med fotballklubben. For en mned siden rapporterte Nordlys at en skole i Stavanger tilbyr muslimske jentebarn barneburkini for at de skal f lov av foreldrene til vre med i svmmetimene. For en uke siden leste vi at en muslimsk sykepleierstudent nekter servere grisekjtt i et gamlehjem.

Som innvandrer er jeg bekymret for denne utviklingen. Da jeg kom til Norge for over 20 r siden, stilte ikke vi innvandrere slike krav. Vi hadde skt asyl av frykt for vre liv, og vi nsket s fort som mulig lre hvilke lover og regler, skrevne som uskrevne, som gjaldt i vrt nye hjemland.

Med den kte muslimske befolkningsandelen virker det som om ting er forandret. Den nye blgen av innvandrere nsker selv definere hvordan samfunnet skal fungere, og de vil selv bestemme hva integrering skal g ut p.

Les om saken: http://www.rb.no/sport/nyheter/strommen-if/han-er-sa-glad-i-fotballen/s/5-43-344971

Hver dag kan man lese om hvordan muslimfrykt og muslimhat ker i samfunnet, noe som er bekymringsfullt og m bekjempes. Vi m innse at en del muslimske innvandreres fremferd virker radikaliserende p vanlige nordmenns syn p oss, og det m muslimene selv ta ansvar for.

Det norske samfunn fungerer utmerket. Ting kan alltids bli bedre, men alle tilpasningene for tilfredsstille muslimer leder ikke ndvendigvis i retning av det bedre. Muslimske innvandrere kommer fra dysfunksjonelle samfunn. Nordmenn frykter i kende grad at alle de sm srkravene til sammen og over tid skal underminere det samfunnet de har bygget opp.

Det er ikke bare Shamira Mahameds holdning som er bekymringsfull, ogs at s mange sttter henne. Yram Mahmod uttrykker lignende bekymringer og forteller om andre foreldre med samme problem, snnene har mttet slutte spille fotball.

Det er disse barna som blir diskriminert. De blir utestengt fra fotball, svmming og det som er gy for barn, p grunn av foreldrenes religise fanatisme. Disse barna lrer veldig fort at de er annerledes. Det er disse barna som i fremtiden vil slite med identitetssprsml.

Norge er et multikulturelt samfunn og som innvandrere vi m alle vre med p bygge det opp og jobbe for bli integrert. Felles arenaer og felles aktiviteter er viktig for skape forstelse og samarbeid p tvers av religion, etnisitet og rase. Skole og fritid er viktige arenaer for innvandrerbarn.

Mahamed forteller at hun blir holdt ansvarlig overfor Gud dersom hun selger lodd. Vi kan lure p hvordan hennes Gud ser p at hun som innvandrer i Norge fr stnader fra en stat som hverken er islamsk eller noe halal-organ. Hvordan lar det seg kombinere motta barnebidrag, bosttte og andre bidrag, g i barnehage og p skole, nr man ikke kan selge lodd for veldedighet?

Religion er mye og mangt, og tolkningene mangfoldige. Dersom alle forlanger at samfunnet skal tilrettelegges for egendefinerte religise behov, blir listen uendelig lang og vi ender i kaos og uorden. Jeg tror det er p tide fortelle vre nye landsmenn at deres religise fanatisme hindrer integrering av bde dem selv og deres barn. Vi m fortelle dem at religionsfrihet ikke betyr rett til utve ekstrem religion. Det m vre mulig forklare dem forskjellen p kasinoer i Las Vegas og loddsalg for barnefotball.

For ikke lenge siden leste vi om Islamnets initiativ til et marked for muslimboliger og halal-jobber. Det er en bekymringsfull trend. Vi gr i en retning som til syvende og sist ender med segregering.

 

 

Kjnndsdiskrimingering til lands og til vanns

sea-gulls
Licensed from: Ivonnewierink / yayimages.com

Burkinien har sin opprinnelse p de hvite sandstrendene i Sydney i Australia tidlig p 2000-tallet. Zanetti, kvinnen som fikk ideen til plagget, er fdt i Libanon, men flyttet til Australia da hun var to r gammel. Hun s at niesen spilte volleyball p stranden i tradisjonelle muslimske klr, mens de andre var kledd i shorts og bikini.

Zanetti sier at den heldekkende badedrakten som n skaper splid i Europa, i Australia sees p som et symbol p integrering.

Jeg mener ordet integrering blir misbrukt i dette tilfellet. Blir muslimske kvinner integrert i Australia ved kle seg dramatisk forskjellig fra dem de skal integreres med? I muslimske land sitter den tradisjonelle, ortodokse muslimske kvinnen p piknik-teppet og beundrer sin mann som sammen med guttebarna eksponerer seg p stranden eller i vannet.

integrere den muslimske kvinnen betyr i realiteten integrere henne i vannet med klrne p, ikke i samfunnet eller miljet rundt henne. Det eneste formildende som kan sies om denne integreringen er at hun slipper sitte i solas undige varme, hun skal aller ndigst f lov til fle vannet p kroppen, men fullstendig tildekket av klebrige klr. Gud forby!

Disse kvinnene stiller ikke en gang sprsml ved hvorfor mannen fr boltre seg halvnaken p stranden mens hun sitter der med svarte klr over den minste hudflik. Premissene er nemlig lagt for lenge siden. Det bare er snn, Gud har sagt at han kan vise hud, hun kan det ikke, ferdig med det. Dette budskapet fr jentebarn inn fra tidlig alder.

I sjah-tiden tok iranske kvinner imot den friheten de ble gitt, og gikk i vannet ifrt bikini. De var muslimer, men de utfordret ideen om at den muslimske kvinnen skal reduseres til tildekkende klr. Trenden mtte selvflgelig motstand. I ultrakonservative familier dekket kvinnene seg til og holdt seg lydig unna det vte element. Men trenden spredte seg til de fleste iranske strender. Etter revolusjonen mtte de kvinnene som tidligere gikk i bikini, tilbake i gamle, kjnnsdiskriminerende mnstre. Tildekkingen ble ikke bare begrenset til stranden, den ble normen i hverdagen og voktet av det famse iranske moralpolitiet.

Det er en forvrengning av virkeligheten fremstille burkini eller barneburkini som et middel til integrering. Burkini er sementere ideen om at en muslim kvinne ikke kan g i vannet med mindre hun er fullstendig tildekket. Det er fortelle henne at om hun ikke tar p seg denne drakten, s fr hun vr s god sitte og steke i sola.

Det eneste burkinien gjr er integrere den tildekkede muslimske kvinnen til lands med den tildekkede muslimske kvinnen til vanns. Det er integrere kjnnsdiskriminering.

 

 

 

Kjre Hege Storhaug, se disse flotte muslimene

Foto: Hkon Mosvold Larsen (NTB Scanpix)

Hege Storhaug har mye rett i det hun skriver om Fugelli. Det bor bare godt i ham, men han har et smule naivt forhold til utfordringene innvandringen frer med seg. 

P den annen side er ikke Heges verden mindre svart-hvit enn Fugellis. Jeg beundret henne i en periode for det mot hun utviste ved gjre det ingen andre turte; ta fatt i problemene knyttet til islams fremvekst i vrt samfunn. 

Islam har som enhver religion, sine utfordringer. Men i Heges verden er det blitt mrkere og trangere og nyansene er forduftet. Hun er i kamp med islam og bare islam. I hennes boble foregr det en sivilisasjonskrig mellom muslimer og ikke-muslimer. Der er det intet skille mellom ekstreme og ikke-ekstreme, mellom islam som verdensreligion og islamisme som politisk ideologi. Islam er en landeplage. Fugelli er en Chamberlain som str passiv nr nazistene kommer. I Heges verden m vi ta stilling: Er du med muslimene er du forrder, er du imot dem elsker du landet ditt.

Hege Storhaug er en viktig stemme. Hun har mange beundrere og en stor tilhengerskare. Det er synd at hun ikke ogs fr med seg hvilken kamp europeisk muslimsk ungdom hver dag kjemper for demokratiet.

Den konservative muslimen Usman Rana har skrevet boken Norsk islam for vise at islam og demokrati gr sammen. Faten Al Husseini tok initiativet til en demonstrasjon i Oslo mot ISIS. Ali Chishti sto bak fredsringen rundt synagogen i Oslo. Sammen med andre unge mennesker kjemper han mot de bokstavtro i Islamnet og andre grumsete holdninger bl. muslimer. 

Disse er alle konservative muslimer med tro p en fredelig tolkning av islam. De har en gud, en profet, i deres verden er han s god at de er blind for andre sider ved ham. Man kan vre enig eller uenig med dem, men deres forstelse av islam harmonerer med det en majoritet av verdens muslimer tror p. 

Jeg er ikke naiv. Vi gr mot en mrkere tid i verden. Men det er nettopp i disse mrke tider at vi trenger finne allierte som hjelper oss. Derfor ber jeg Hege Storhaug f med seg hva disse menneskene str for og ta inn noen nyanser i sitt verdensbilde.

Da terroren rammet Egypt etter nyttr var jeg i Hurgada, bare et par blokker unna terrorangrepet. Hele natten sto i fryktens tegn, men det egyptiske hotellpersonalet srget for at vi europeiske turister skulle fle trygghet. Fr angrepet merket jeg hvordan Egyptisk politi og unge soldater kravlet under bilene og lette etter bomber ved sjekkposter, kvinner med hijab gikk gjennom veskene p kjpesenter innganger og sjekket dem for bomber. Det var ingen kamp mellom vestlige og muslimer. Vi kjempet alle mot terroristene. Nr terroren rammer Tyrkia, Bagdad, Nice er det ogs muslimer blant de drepte. 

Hvordan passer dette med den krigerske Mohammed fra Medina-tiden i Hege Storhaugs svart-hvite verden?

 

Profeten Usman Rana

Photo: Ellen Lande Gossner

 
Usman Rana tillegger meg i et innlegg i Aftenposten 8. august meninger jeg ikke har. I tittelen kaller han meg norsk-iransk bedreviter. Jeg har aldri kalt Rana norsk-pakistansk besservisser, men la oss heve oss over diskriminerende smligheter og konsentrere oss om saken.
 
Rana kaller meg ateist eller nyateist og sammenligner meg med Ali Hirsi. Jeg er spirituelt troende, men min gud er ikke som Ranas. Jeg er ikke livredd for utvanne eller demokratisere islam, i motsetning til Rana er mine helter Majid Nawaz og Irshad Manji, muslimske reformister som ikke er redd for vende blikket innover i religionen og ta imot kritikk.
 
Rana trenger  modernisere tankegangen. Han pstr at (islamsk) religisitet er fullt forenlig med sekularitet samtidig som han angriper aggressiv sekularisme ? hva enn det er. Det viser hvordan han dytter rsakene til radikaliseringen av muslimer vekk fra sin egen religisitet. Han leter med lys og lykte etter en oppskrift p demokrati i 1400 r gamle religise tekster. Men kritisk tenkning er helt fravrende i hans verden. Dersom Rana og hans likesinnede konsentrerte seg om gi unge muslimer redskaper til tenke, vurdere og ta egne beslutninger, ville vi ikke vrt i det ufre vi er i idag.  vre bokstavtro og gjre seg avhengig av teologer, bedrevitere, tolkere, og koranvers er en del av problemet.
 
Rana nsker selv vre den som plukker frem de gode versene for ungdom. Men han later som om han ikke vet hvilket mangfold av retninger og tolkninger vi har i islam.  Mange fr ham har prvd denne metoden, de ogs har trodd at de er den eneste riktige brer av sannheten. Wahab, Khoemini, Al Qutb for nevne noen.
 
Demokratisering av en religion innebrer tilpasse troen til sentrale verdier som menneskerettighetene og menneskeverdet. I Ranas verden er Gud og profeten fremdeles ufeilbarligheter. Hans bidrag til demokratisering begrenser dermed seg selv.
 
Bjrn Kvalsvik Nicolaysen, professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger, skrev i forrige uke et omfattende essay i Broen.xyz om fransk sekularisme. Han tok utgangspunkt nettopp i diskusjonen mellom Rana og meg:
 
Nokre har d konstruert dette slik, alts, at det er den franske sekularismen som framprovoserer motreaksjonar og faktisk gjev tilskot til rekruttere til terroristmilja. Dette er ein variant av ein teori som enkelte norske og andre islam- og terrorismeforskarar har brukt fr, nemleg at kritisere og g imot islamismen er framprovosere den. Omtrent som vi seier om Fanden, at nr vi ropar p han, s kjem han. Etter mi oppfatning er dette stille saka fullstendig p hovudet. Eg meiner det er av ekstremt stor betydning at vi forstr kvifor den franske sekularismen ikkje m mistolkast i denne situasjonen...(...) Sjlv om ein slik gav seg heimel til avvise politisk agitasjon utanfr mot den franske staten - ein heimel som har vore aktivt i bruk sidan 2012 for utvise imamar som talar for at sharialover m st over franske lover og srleg dei som manar til valdsverk - s var ikkje dette noka antireligis eller ateistisk lov. Den berre forklrde at heretter skulle ingen religis organisasjon ha kontroll eller pverknad p noka offentleg verksemd eller politikk, til gjengjeld skulle ikkje staten leggje seg opp i religis verksemd. S, det var alts ogs ei lov for religionsfridom, som mange mindre religionar, sleis dei gamle hugenottane og andre protestantar, men ogs muslimane som det alt var ein del av i landet og ikkje minst jdane, som alltid hadde vore der, var glade for. Det same gald mesmeristar og andre meir obskure okkulte og merkelege retningar. Ingen av desse gruppene hadde jo hatt strre glede av det hegemoniet den katolske kyrkja hadde nytt. Sidan lova jo galdt for heile det franske territoriet, inkludert koloniane, s var jo dette ei opning for dei mange tradisjonelle religionane, og medfrte mellom anna stor vitskapleg interesse mellom antropologar og etnologar for studere levande religionsutving over heile det franskkontrollerte omrdet. Lova inneber alts full ytringsfridom og full organisasjonsfridom, men krev at det skal skje gjennom organisering ifylgje assosiasjonslova av 1901.
 
Radikalisering er en komplisert prosess, det er vi enig om. Om jeg hadde ftt like mye spalteplass av Aftenposten som den religise Rana, ville jeg kunnet redegjre for mitt syn. Men den luksusen har ikke vi ikke-religise. Det faktum at Rana ser p aggressiv fransk sekularitet som en av rsakene til radikaliseringsprosessen, forteller noe om hans mentalitet; hvordan han anser ikke-religisitet, og nytrale religionsfrie arenaer som styggedommen som frer til at muslimske sinn radikaliseres.
 
Han avviser min tese om martyrdommen i islam og kaller det tv. Jeg foreslr at han leser hva Oliver Roy, verdens fremste ekspert p radikalisme, sier i et intervjue med Quantra:
 
I am not denying that there is a religious dimension. It is important, because it means the jihadists can reinterpret their nihilism as a promise of paradise. Their suicide becomes a guarantee for eternal life.

innvandrerhumr

Og snn gr nu dagene ?

Det er noe tragikomisk ved muslimer som p offentlige arenaer hevder de er de rette budbringere av islam. og drar Allah i alle retninger. I ukene som er gtt var Usman Rana ute og hevdet at ekstrem sekularisering - hva det enn er - har ftt folk til drepe uskyldige i Frankrike.

Og s kunne vi kunnet flge en krangel i VG mellom Ali Chishti som tror p en fredelig og god tolkning av islam, og ekstremmuslimen Farhad Qureishi. I helgen har skurk-muslimen Qureishi erklrt verbal jihad mot liberale muslimer. Pennen, kommentarfeltene og en smule hat er blitt erklrt halal av ham.

Ali Chishti mener Norge er det ideelle islamske samfunnet, et sted der kvinnene er ressurser og alle fr del i velferden uten korrupsjon. Det norske folk visste ikke at da de det siste rhundre kjempet seg ut av kristendommens klr, stiftet de en islamsk stat. Noen br fortelle IS-lederen Al Baghdadi at vi allerede har et kalifat her oppe i nord.

Og s har vi ekstremmuslimen Farhad Qureishi, han minner om en av skurkene i amerikanske tegnefilmer, jokeren med en viss karisma, men ond og narsissistisk til fingertuppene, gutten som har gjort hat til sin butikk. Hans 15 minutters bermmelse er nettopp startet. Han sitter i timevis og justerer skjegget og trimmer barten etter 1400 r gamle hadither, men nymotens dressjakke fr han lov til ha p seg. Han s inderlig vil tilbake til 600-tallet, men har vanskeligheter med holde seg unna Youtube, Facebook og andre sosiale medier. Vi lurer p i hvilken hadith disse er nevnt?

Nordmenn med meninger om integrering og mangfold er ogs fornyelige midt opp i dette.  Dagsnytt 18 klarer ikke et yeblikk holde seg unna Qureishi, hver morgen ringer de ham for siste snakkis. Per Fugelli koker i sin egen boble i Teletubby-land og har totalt mistet kontakten med planet jord mens han snakker om muslimfrykt. Hvilken av disse muslimene han snakker om, fr vi imidlertid ikke vite.

Andre nordmenn skjelver i knrne av angst for at rasistklistremerket skal komme som en mygg en soldag og klebe seg til dem. VG-redaksjonen gir en helside til Qureishi for hans absurde propaganda mot Chishti. En helside og et par linjer fr han for skrive tilsvar i avisen, en drm for oss andre jordlige som blir begrenset seks-syv linjer. TV og media er blitt Qureishis tempel, han messer og preker som i sin egen mosk.

Og politiet i Romerike, la oss ikke glemme dem, de syntes muslimsk ungdom var s altfor prektig i deres distrikt - de gr p skolen og jobber p McDonalds - noe s hinsides uakseptabelt at de ikke s annen utvei enn invitere Qureishi til radikalisere dem litt.

Og snn gr nu dagene i Norge.

 

Aner ikke hva sekularitet er

islamic
Licensed from: yuliang11 / yayimages.com

 

Min bror bruker en muslimsk frisr. Jeg var sammen med dem og frisren fortalte at han trives best i Belgia, der finnes det mer muslimer, selv politiet er muslimer, sa han. Det fikk meg til reagere, men for ikke innlede til en ubehagelig samtale sa jeg ikke noe.

Et par dager senere havnet jeg i krangel med min muslimske hijabi-nabo da vi snakket om Iran, islam, Tyrkia og Salman Rushdie. Hun mente at folk m respektere, ikke fornrme profeten. Hun tok kritikk mot profeten for personlig, det fltes som om hennes far var under angrep, sa hun. Hun mente ogs at Iran er en sekulr stat(!).

Mitt standpunkt var at om hun ikke aksepterer kritikk av profeten, burde hun kanskje ikke lese bker som Salman Rushdies Sataniske vers. Videre at det er primitivt kreve at Rushdie skal bli drept, fortiet og kneblet.

Dette er en kvinne som er vokst opp i Norge, hun gr til moskeen, utnytter alle fordelene en sekulr stat gir, men skjnner ikke at denne sekulre statens grunnlag er frihet, tillit, rettferdighet: Trosfrihet, ytringsfrihet, rettssikkerhet. Her gis hun rett til praktisere sin religion, men p den annen side m hun akseptere og respektere andres rett til kritisere religionen. Nemlig.

Etter at jeg i en kronikk i Aftenposten for noen dager siden, forsvarte en sekulr organisering av samfunnet, har jeg selv vrt under angrep; hets og utskjelling. Muslimer vet stort sett ikke hva et sekulrt samfunn innebrer. Det de vet er at de er kommet til Vesten, her drikker folk og har sex, de er umoralske vesener, men de har sine moskeer og muslimske omrder hvor de ikke helst trenger forholde seg til syndige mennesker.

De vet ogs at den sekulre staten tar seg av dem dersom de ikke har jobb, hus, penger til medisiner, til barnehage og skole. De vet at institusjonene fungerer og systemet hverken kollapser eller er korrupt. Mer enn dette trenger de ikke vite, og de vil heller ikke vite mer.

Her tjener de gode, sterke norske kroner. S lenge ingen kritiserer deres religion eller religise skikker, er de hyggelige, fredelige og koselige folk. Blir den uangripelige religionen kritisert forvandler de seg til sinte vesper, hissig klumper de seg sammen, gr i forsvarsposisjon og angriper.

Kanskje trenger nye landsmenn et kurs om sekularitet og ytringsfrihet. De fleste aner ikke hva det er og dette er problematisk for et fritt samfunn.

Moderne mrkemann



 
Usman Rana har vrt en viktig stemme i islam-debatten. Det er rosverdig at han forsker forene islam med demokrati. Men han bommer i sin kronikk i Aftenposten i gr, der han hamrer ls p sekulariteten og den sekulre muslimske organisasjonen i LIM.
 
Han hevder at mange av de muslimske terroristene den siste tiden er langt mer liberale enn de sekulre, og det er derfor de ender de opp som massedrapsmenn. De som blir tiltrukket av ekstremistiske grupper er iflge ham, lite skolert i islam. Han nevner for eksempel den ikke-religise Nice-terroristen Mohamed Lahouaiej-Bouhlel og Orlando-terroristen Mateen.

I det siste er det blitt mote beskylde sekulariteten blant muslimer for de forferdelige terrorangrepene i Europa. Det Rana bekvemt unngr nevne er hvilken rolle religionen spiller i disse angrepene. Alle terroristene bak terroren er muslimer, enten han liker det eller ikke. Bakgrunnen i en muslim familie, eller det at de har vokst opp i et muslimsk land, har pvirket unge menn til beg disse angrepene.

Det blir plantet religise fr i oss helt fra barndommen, og vi er alle, religis eller ikke religis, pvirket av en religion som griper inn i alle aspekter av vrt liv, vre foreldres liv og samfunnet vi kommer fra.

Fra barndommen av blir vi indoktrinert av islam, religionen er viktigere enn vr nasjonalitet. Det frste en muslim fra et annet land spr om, er om man er muslim, ikke hvor vi kommer fra. Man blir hjernevasket gjennom koranskoler og av foreldrene; troen er allestedsnrvrende, fra kledning til bnn, fra levemte til ekteskap, fra omskjringen som barn til dden. vre muslim er altomfattende.
 

Jeg kommer fra en moderne religis familie og kan aldri glemme hvordan det religise elementet var til stede i alt min far gjorde. I voksen alder kan man utenfor foreldrenes kontroll drikke, ha kjrester og leve et vilt liv, men dette forsterker skammen og den fortapelsen man er blitt hjernevasket til tro p. Skammen kan hente deg inn nr som helst og hvor som helst. Jo villere man har levd, desto dypere blir fortapelsen om man ikke fr gjort opp sitt regnskap med Gud.

Det er mektige krefter som krever at man skal gjre opp for sine synder. Man har vrt en taper i livet, men kan fremdeles bli en helt hos Gud ved drepe noen titalls hedninger og deretter seg selv. Orlando-terroristen "Mateen" gikk til moskeen engang i uken. Nice-terroristen hadde iflge franske sikkerhetstjenester radikalisert seg p nettet.

I et mte om radikalisering arrangert av Agenda fr sommeren, fortalte Mona Salin at radikalisert muslimsk ungdom fra Sverige som har sluttet seg til IS, ofte er unge menn som ikke har klart leve opp til familiens forventninger. Drmmen var at de skulle bli leger og ingenirer mislykkes, og de lever ofte i synd med alkohol og kjrester. Men en ny religis oppvkning gir dem anerkjennelse og ros fra foreldre som ikke ser at barnas plutselige religisitet er begynnelsen p en fatal reise som kan ende hos IS i Syria.

Usman Rana har skrevet bok om norsk islam, men han glemmer nevne martyrdommen i islam, noe Oliver Roy, verdens fremste ekspert p radikalisme, holder frem ogs som et rekrutteringsgrunnlag for muslimsk terrorisme.

I Islams historie har et stort antall unge s vel som eldre tatt en snarvei til Gud og hans profet ved bli martyr. Under Iran-Irak-krigen gikk tusenvis av unge gutter i alderen 15-16 r, frivillig inn i minefelt av religis plikt. Prestestyret hang billige plastnkler til paradisets port rundt halsen deres, og ga dem en egen martyravdeling p gravlunden.
 
I Ranas kronikk vendes det igjen tilbake til Irak-krigen. Om Bush og Blair ikke hadde invadert Irak, ville vi ikke ftt denne radikaliseringen av muslimer, heter det. Det er klart at invasjon av Irak var et forferdelig feilgrep, ingen benekter det. Men vi begynner bli lei av muslimenes ikke-ansvar. Alt er Vestens skyld. Rana nekter i likhet med den muslimske majoritet, se den sekteriske krigen som har pgtt i Irak etter USAs invasjon. Sjiaer og sunnier dreper hverandre p samme mte som sjiaer og sunnier har drept hverandre i tusen r.

Er disse blodige, sekteriske kampene ogs USAs skyld? Nr skal religionen og de religise lederne se sitt ansvar for det som foregr i landene vre?
Selv er jeg lei av det ensidige gnlet om USA-invasjonen fra muslimer som nekter ta ansvar for hva islam lrer oss; la oss bare nevne hatet mellom alle ulike grener av islam. Det er mer enn nok i seg selv. Det frste demokratiske valg i Irak p mer enn 50 r, ble avholdt etter Irak-invasjonen. Men denne gangen kom sjiaene til makten, og under pvirkning av Iran undertrykker de den stolte sunni-befolkningen. Vi m ogs kunne selv ta ansvar for problemene vi systematisk fornekter i Midtsten, og holde opp i vr elendighet med legge all skyld p Vesten.
 
Rana angriper videre den aggressive og antimuslimske franske sekularitet. Sekularitet er en grunnleggende syle ved det vesteuropeiske samfunn. Kanskje det er p tide at muslimer, som ikke har reformert sin religion og str uten sekulre referanser, fr med seg at de har innvandret til et sekulrt land og at denne sekularitet er samme ting som sttter fri religionsutvelse, gir sttte til moskeer og anerkjennelse til muslimske borgere. Den samme sekularitet beskytter oss andre fra bli slaver av religise dogmer og gir Rana frihet til ytre seg om hvor fl den franske sekularitet er.

Ranas kur mot den elendigheten vi sitter i, er enda mer religion, han forteller om hvordan "de rette imamene", "de rette koranversene", ville hjulpet. Om vi bare ga disse unge menn Ranas riktige religion (hva enn det er), hadde vi hatt en terrorfri verden. 
Ranas kur viser nettopp hva slags hjernevasking som foregr i religise hoder. Svaret p alt ligger i religion og mer religion, vi m underordne oss hierarkiet med den feilfrie profeten og Allah p toppen, og vi andre der nede. Lsningen er ikke sekularisme og humanisme, men mer religisitet p "den riktige mten".

Nr dden appellerer mer enn livet

Teknikere undersker et funnsted etter skytingen i Mnchen. Foto: Stringer (Reuters)

Grsdagens grusomme handlinger i Mnchen i Tyskland satte i gang spekulasjoner p om terroren var hyreekstrem eller islamistisk. S langt er det ikke pvist tilknytting til noen av dem, og det er for tidlig si noe om motivet. Vi vet at gjerningsmannen var en 18-rig tysk-iraner.

 

Da jeg s videoen av den forstyrrede terroristen som i desperasjon gikk frem og tilbake p taket av kjpesenteret Olympia i Mnchen, s jeg et fortvilet, svrt forskudd mann som p slutten av sitt liv ropte jeg er tysk for rettferdiggjre sine grusomme handlinger. Merkelig nok fikk denne videoen meg til tenke p videoen som viste Mohamed Lahouaiej-Bouhlel kjre en lastebil inn i folkemengden p promenaden i Nice, hvor han meide ned noen titalls mennesker.

Nice-terroristen sies ha hatt kontakt med et jihadist-nettverk, men hans desperasjon sprang ut av samlivsproblemer.

P et hyere plan har vi med en ddskult gjre. En kult av hyre-, islamistiske ekstremister og andre desperados som er mett p livets utfordringer, de vil heller d enn leve, men deres dd skal vre grandios og voldelig; de har vrt tapere i livet, i dden skal de vokse seg stor og bermt.

Forskrudde mennesker finner forskrudde ideer i informasjonens tidsalder. Ddelig ideologi ligger tilgjengelig p nettet. Nice-terroristen ser ut til vre selvradikalisert online. Fans skriver til ABB og fr svar.

Oliver Roy, en av verdens strste eksperter p radikalisme, har mange ganger uttalt at han samarbeider med psykologer og psyko-analytikere i forskningen p islamistisk ekstremisme. Han mener at viljen til ta risiko er blitt generelt strre hos unge mennesker. Som eksempel viser han til to unge italienere som nylig drepte et medlem av sin egen vennegjeng, bare for kjenne hvordan det fles drepe.

Oliver Roy mener at ungdom som slutter seg til ISIS, ikke bare gjr det av religis interesse, men at de ogs er tiltrukket av voldsutvelse. Han kaller islamistisk radikalisering for islamisering av radikalisme. Etter ha studert livshistorier bak radikalisert ungdom, mener han at de blir tiltrukket til ISIS mest fordi de er radikale fra fr, og at ISIS gir dem tilgang til det strste voldsmarkedet som finnes. De har en voldelig historie. Nice-terroristen slo kona, det samme gjorde Orlando-terroristen. De har vrt smkriminelle. Hvis det fantes mer voldelige alternativer enn ISIS, ville de sikkert sluttet seg til dem, sier han.

Denne ddskulten omfatter bde hyreekstreme, jihadister og desperadoer, skalte lonely wolves som lser livets utfordringer ved drepe andre. Vi m bekjempe ideologien bak voldshandlingene (hyre-ekstreme s vel som islamistiske), men vi m ogs konsentrere oss om den kulturen hvor vold romantiseres og er lsningen p livsproblemene. Som Deeyah Khan (hun har laget en prisbelnnet dokumentar om radikalisering) sier; skal vi stoppe terrorismen, m vi utfordre den mannlige volden.

Vi er selv med p bygge opp under denne ddskulten ved akseptere vold og dd som underholdning. Vi glorifiserer vold gjennom action-filmer og dataspill. Vold er blitt kos, en kur for hplsheten hos plagete sjeler. Samfunnet kan ikke leve med at den voldelige dden appellerer mer enn livet.

Feil tilnrming av media

I dag melder en fransk sikkerhetskilde til AP at terroristen i Nice, Lahouaiej-Bouhlel, trolig hadde blitt radikalisert av et Jihadisk nettverk og hadde eventuelt kontakter med personer i nettverket gjennom tekstmeldinger. Dessverre er det slikt at hver gang et terrorangrep skjer, fokuserer vestlige medier p gjerningsmannens liv med sensasjonelle og misvisende overskrifter som han var ikke religis eller han var ikke muslim eller god muslim

I kjlvannet av angrepet i Nice kunne man lese om at terroristen slo kona si, terroristen drakk. Og fra det  kommer man med konklusjonen om at terroren ikke hadde noe med islam gjre.  Muslimer flest liker denne forklaringen, de liker ikke mene at Jihadisme har noe med islam gjre

De fleste er i total benektelse og ser p enhver kritikk som et slags personlig angrep. Jeg vet at intensjonene er gode. Og at man skal verne den alminnelige, fredelige muslimen, det er viktig. Men m man ty til totalt selvbedrag og fornektelse? Og hvem definerer egentlig hvem som er en god muslim, eller muslim nok? Er vi blitt det nye ISIS? For ISIS rangerer ogs muslimer utifra om de drikker eller gjr andre vestlige greier.

Halve den muslimske verden drikker, er dette et kriteria for hvor muslim man er? Terroristen kan ha drukket og sltt sin kone, men han er fremdeles muslim og har en muslimsk bakgrunn fra Tunisia. Han blir begravd i den muslimske delen av gravlunden og kan vre ml for islamistideologi.

Egentlig fungerer medias narrativ omvendt.  Dette sier jeg basert p min oppvokst og basert p endokrine Martyrdom som ble frst representert av Khomeini gjennom Iran-Irak krigen. Man blir hjernevasket i barndommen med den ene religis indoktrineringen etter den andre. Etterlivet fr utrolig mye fokus. Ogs vokser man opp, man ligger med folk, man drikker og danser, men den store skyld- og skamflelsen er der i bakhodet.

Er man gal og naiv nok eller har nok psykiske problemer, vet man at man skal gjre opp hos sin Gud. Ergo tar man for eksempel en lastebil og meier ned folk og tar med seg s mange vantro som en kan til etterlivet, der man er lovet en hel rekke god saker, men mest av alt frelse.

Man blir martyr, man har vrt en skam i livet etter dmme religist, men blir til en slags konge i paradiset hos Gud som martyr. S dette at han drikker og spiser plse og slr kona egentlig betyr lite, nr etterlivet kommer i fokus.

Majid Nawaz, den bermte muslimske reformisten skrev ogs om den gale tilnrmingen til media for et par dager siden.  Om man skal verne den fredelige muslimske befolkningen, m man kunne skille mellom ideologien Islamisme og Islam. Muslimer i total benektelse trenger vite ogs at ideologien islamisme har med islam gjre, dersom de skal bekjempe den. totalt benekte alle sammenhenger gir en negativ effekt i lengden.

 

Terroren i Nice

Terroren har igjen rammet Europa. Igjen har Frankrike vrt mlet, en lastebil har kjrt inn i festglade voksne og barn og brutalt meid ned 84 mennesker. President Franois Hollande har forlenget unntakstilstanden med ytterligere tre mneder.  

For frste gang betegner den franske presidenten terroren som islamistisk, og lover bekjempe den. Kanskje er det p tide at flere tar inn over seg at terroren har noe med islam gjre, men vi m samtidig ta inn over oss at fredelige muslimske borgere er like sjokkert og redd som alle andre. Vi m erkjenne at islamisme og politisk islam er rundt oss, den har som ml ta makten og innfre et slags khalifat eller en islamsk stat der menneskerettigheter, frihet, likestilling (som av islamistene blir sett p som en utelukkende vestlig id) skal settes til side til fordel for Guds evige sharialover og bestemmelser. 

 Lsningen er ikke lage fiendebilder av muslimer, den er heller ikke mer nasjonalisme, vi m holde hodet klart, mlet er nettopp bevare vrt mangfoldige og frie samfunn. Bevegelsesfrihet, livsglede, likeverd er ting voldelige islamister bekjemper. Vi m ogs rette vr oppmerksomhet mot den ideologi ultrakonservative muslimer sprer i vrt samfunn. Deres hat mot Vesten er ikke legitimt. Det finnes ikke noe vi og dem, vi skal ikke sortere mennesker etter religise preferanser. Vi m se individet, ikke gruppen det tilhrer, og aldri glemme at Europa er bygget p Den franske revolusjons idealer om frihet og likhet.  

 En del muslimer brer med seg fiendebilder og hat mot Vesten. Dette har selvflgelig rtter i vestlig innblanding, statskupp og invasjoner  i Midsten. Det er dessverre blitt god butikk for religise ledere nre opp under hatet for oppn mer makt og sttte fra majoriteten. Invasjonen av Irak var et feilgrep, men den kan ikke brukes til dekke over muslimenes egne feilgrep i Midtsten lenger.  Den evinnelige krigene mellom Sunni og Sjiaer er noe vi m ta ansvar for. pta seg offerrollen for rettferdiggjre hatet mot Vesten er blitt ganske stuerent etter Irak krigen. Men vi m ikke glemme at Frankrike sto imot USA og ville ikke invadere Irak. Det kostet Frankrike dyrt st alene imot amerikanerne. Og Frankrike er paradoksalt nok i den sammenhengen, det landet som til n er blitt hardest rammet av islamistisk terrorisme i Europa. 

 Blant muslimer p den andre siden av kloden er det ganske sturent mene at IS er laget av Vesten. Denne konspirasjonsteorien blir importert av muslimer i Vesten. Vi m konfrontere og bekjempe forenklede forklaringer som at krigen i Irak og BARE krigen i Irak har gitt grobunn for ISIS. Problemstillingen og mekanismene bak er mye mer kompliserte enn det forenklede fiendebildet de fleste muslimer har. Islamismens fdsel med den iranske revolusjonen av 79 og de voldelige jihadistbevegelser som Al Quida, Taliban, Al Shabab, Buko Haram og sist IS som oppsto i regionen etter den, m ikke glemmes. Vpen industrien er ogs en faktor, men det er ikke bare vesten som selger vpen. Om vi skal leve fredelig side om side som europeiske borgere uansett religion, hudfarge og etnisitet, m vi verne om grunnleggende europeiske verdier som likeverd, likestilling og frihet. Vi m motarbeide det hate en del religise ledere og en del muslimer nrer opp under. Det gir grobunn for ekstremisme og voldelig islamisme. Ved ikke fremme et mere nyansert bilde av tingenes tilstand enn rent sinne mot Vesten, gr vi islamistenes rend og nrer opp under polariseringen og hatet. 

Hat br ikke normaliseres

Islamic design
Licensed from: szefei / yayimages.com

Denne uka kom nyheten om at Arbeiderpartiets ordfrer og prest i Romerike, Ole Jacob Flten, deltok p en eid-feiring under avslutningen av fastemneden Ramadan. Ogs ledere for den omstridte organisasjonen Islamnet var tilstede arrangementet 

Islamnet str for en ultrakonservativ, bokstavtro tolkning av islam. De mener blant annet at utro kvinner br steines og at homofile, ikke-troende og sjiaer br d. 

 

Det srgelige er at til tross for hvor godt saken er blitt forklart for ordfreren, sier han til Dagsavisen at han deltok for integreringens og dialogens skyld. Han mener ogs at han ikke kan sensurere andre. Jeg er enig med ham i ikke-sensur, men m han spise middag sammen med haterne? Ville han feiret jul sammen med hyreekstreme for lage god dialog? Sekten Islamnet motarbeider integrering, de str for kjnnssegregering, de hater homofile, vantro, de som har sex utenfor ekteskap og muslimer med en annen oppfatning enn dem. Blir de integrert av at vi gjr knefall for deres verdier?  

 

Islamnet har profilert seg som fredelige salafister. De hater, men tar ikke til vpen med sitt hat, ergo m vi norske borgere vre takknemlig og ta dem blant annet til Romerikes politidistrikt og la dem holde kurs mot radikalisering.  

Om vi fortsetter misforsttt integrering og mangfold i samme tempo, nr vi snart nullpunktet. Vi er blitt s tolerant at vi ogs er begynt integrere hat og hatere i vrt flotte mangfold. 

 

Islamnet mener at deres bokstavtro tolkning av islam representerer islam, og islam representerer dem. Problemet ligger i at alle pberoper seg ha den riktige tolkningen av noen skrifter fra steinalderen. Vi har ISIS tolkning, moderate muslimers tolkning, Khomeinis tolkning, terroristenes tolkning, reformistenes tolking, fredelige muslimers tolkning og flotte Ahmadiah-tolkninger. Alle er overbevist om at deres tolkning er den riktige. 

 

S langt er vi her i landet kommet frem til (slik jeg ser det) at den fredelige tolkningen (uansett hvor forferdelig den er), er den beste. Budskapet er hate, men hate p fredelig vis. Jeg har diskuterte saken med mine FB-venner og de fleste mener at ordfreren mangler evne til skjnne hvilke farlige signaler han sender ut. Noen mener han er redd for ekskludere muslimer. Personlig er jeg enig i det siste. Jeg er skremt og oppgitt, for det ser ut til at redsel gjr oss villig til inkludere ekstreme og skremmende holdninger. Men vi br sprre oss om dette er riktig i lengden, eller om vil det f fatale konsekvenser for dem hatet er rettet mot.  

 

Jeg er en av dem hatet er rettet mot. bli utsatt for hat tar jeg personlig, derfor protesterer jeg mot at det normaliseres. Hat er hat, uansett i hvilken pkledning det kommer, religis eller ikke religis. Hat m ikke inkluderes, men konfronteres og ekskluderes. 

 

 

Hijbab bunad, et feilgrep

Islamic design.
Licensed from: szefei / yayimages.com



Bunaden til Ap-politiker Sahfana M. Ali (37) fra Stavanger var en hyggelig bryllupspresang fra mannen Ingve. Men etter at hun la ut et bilde av den p Facebook, ifrt hijab, har det haglet med hatmeldinger og rasisme. Det er uakseptabelt med hets og rasistisk trakassering. Noe jeg ogs reagerer p.

Les mer her: http://www.nettavisen.no/nyheter/bunadpolitiet-gir-grnt-lys-til-hijab/3423236970.html

Men man m ogs slutte vre naiv, og tenke p hijab som kun et tystykke. Hijab er mye mer enn det og kan absolutt ikke sammenlignes med et skaut.
Hijab er et symbol p en kultur som sttter mannssjvinisme og rbarhet, enten man vil innrmme det eller ikke. Hijab er symbolet p tvang mange steder i verden. Akkurat n blir kvinner arrestert og i verste fall drept hvis de ikke har p seg hijab i Iran. I andre muslimske land, er det sosialt press som gjelder.
Du er ikke en rbar kvinne dersom du ikke har hijab, menn vil neppe gifte seg med deg og du fr et drlig rykte.

For ikke s lenge siden begikk en egyptisk jente selvmord fordi hun ble presset av faren til g med hijab. Og Egypt har ikke engang en obligatorisk hijab-lov som i Iran. Om du i Norge tar av den hijaben, vil du i mange muslimske miljer mtte svare p om du fremdeles er muslim, eller om du fremdeles er en ordentlig jente. Presset er stort.

Selv blant mange som bruker hijab, merker man at de ikke helt vet om hijabens historie. Ofte tror de at de m ha hijab fordi det er en religis plikt. En god del lrer om frykten for helvetesilden dersom de ikke bruker hijab eller at de ikke vil bli elsket av Gud. Og hijab er ikke engang pbud i Islam.


Ved opplsning av den osmanske rike i 1924 oppsto mange land i Midtsten. Fra den av begynte mange muslimske kvinner g uten tildekking etter vestliggjring av disse landene. De fikk et pusterom fra det enorme sosiale og religise presset. Fr frigjringen, mtte de bte med livet for bli kvitt slr av frykt for mrkemenn.

Etter islamismens frembud ved den islamske revolusjonen av 1979 i Iran og antivestlig propaganda, ble hijab et symbol p gjenta kontroll over muslimske kvinners kropp. Det var Khomeini som frst kom p ideen om en islamsk universell uniform som dessverre n har spredt seg over hele verden ved navnet hijab. Fr ham, hadde muslimske kvinner tildekking i form av fargerike skjerf og sjal men noen hijab hadde de neppe, med mindre de var superreligise hardlinere som gikk rundt med Chador.

Hvor enn islamistene gr, dekker de til kvinnene igjen. Vi m vre forsiktige med normalisere og nusseliggjre dette plagget under mottoet av mangfold. Om noe, br symbolet p islamisme og tvang utfordres mer med kunnskap og debatt i offentligheten.

Norske jenter er bortskjemte

 
 
For 37 r siden satt jeg i Iran, da vi hadde grunnleggende rettigheter for kvinner. Selvflgelig var jeg et barn den gangen, men kvinnene vre fikk lov ha p seg det de ville. De hadde stemmerett, skilsmisserett og foreldrerett.  Men da den islamske revolusjonen av 1979 kom, mistet vi alle vre rettigheter.
 
En ting historien har lrt meg, er at kvinner eller individer til enhver tid m kjempe for sine rettigheter. Nr man tar en rettighet for gitt, da har man tapt. Det er derfor jeg ser p kvinnekampen i Norge som dd.  Jeg ser norske jenter benytter seg av rettighetene som Norge har gitt dem, uten gi noe tilbake. De bare tar og tar.
 
For en stund siden gikk Sophie Elise Isachsen ut i avisene og fortalte hvordan hennes intime bilder ble spredt rundt p nettet, uten hennes samtykke. Hun flte seg hjelpels. Deretter kom Paradise-Eileen og forklarte hvordan intime bilder ble tatt av henne mens hun sov, og hvordan hun oppdaget det og slettet dem. Sexolog Kristin Spitznogle ogs kom med et flott innlegg i Nettavisen om hennes egne erfaringer rundt temaet. Det samme med flotte Alexia Bohwim der hun skrev at hun, som kvinne, selv kontrollerer sin egen kropp og seksualitet. Men engasjementet stoppet der.
 
Uten loven i hnden er unge jenter hjelpelse i deres kamp mot denne ukulturen. Dette er en farlig trend som kan gi en ung jente skam og i verste fall fre til selvmord. Men jeg ser ikke noe engasjement hos jentene vre.
 
Det jeg lurer p er om noen av disse unge jentene med kunstig kamel-yevipper, importerte hair extensions, Godzilla-negler og putelepper, som er opptatt av sminkeorgie og har Tinder/Snapchat-feber, er oppslukt av siste mote, kos, sommer og sol og sydenferie, kan ta lite avbrekk fra dyrkelsen av sitt eget speilbilde. Bare et lite yeblikk, og lage en feministbevegelse, en Facebook-gruppe, en fredelig demonstrasjon foran Stortinget for kreve en slik lov?
 
N er jeg en dinosaur og disse saker angr ikke meg direkte. Jeg vet ikke engang hva Snapchat er for noe.  Men hver tid krever sin egen kvinnekamp, uten en kamp mister man sakte sine rettigheter. Hvor er disse bortskjemte jentenes kvinnekamp?

 

Tause europeiske ledere




Etter tragedien i Orlando, Florida, der en islamistisk terrorist skjt og drepte 49 mennesker p et utested for homofile, kan man lure p hvorfor europeiske ledere forholder seg s nonsjalant til homohatet i en rekke islamsk land og i konservative muslimske miljer her hjemme. I gr sto en homofil flyktning fra Syria frem i Nettavisen og fortalte om trakasseringen han hver dag opplever. Han flyktet fra et grusomt homohat i hjemlandet uten finne trygghet i Norge, ogs her frykter han for sitt liv.


I disse dager er Irans utenriksminister Javad Zarif i Norge, en representant for et land hvor de svart p hvitt henretter homofile.
Iran ligger verst p lista over land med menneskerettighetsbrudd. Men s langt har vi ikke hrt et eneste ord om menneskerettighetsbrudd fra Norges utenriksminister Brge Brende, som er den iranske ministerens vert. Hva tenker Brge Brende? P den ene siden lovfester myndighetene de homofiles rettigheter og snakker pent om viktigheten av at de ikke diskrimineres. Samtidig gir de statssttte til organisasjoner som Islamsk rd som hverken er i stand til ta klart avstand fra islamsk homohat eller jobbe aktivt mot det.


Det ligger intet mysterium bak Islamsk rds bortforklaringer og tkeprat. Det har rtter i religise hadither som for mange hundre r siden slo fast at homofile skal kastes ut fra minaretene som straff for sin synd. Det er alts ikke uten grunn at ISIS kaster homofile fra hustakene. Et lite blikk p kommentarfeltet hos den arabiske nyhetskanalen Al-Jazeera gir et innblikk i menneskesynet til en god del muslimer. Homofili er en moralsk sykdom, og m mtes med dden. P sosiale medier leser man hrreisende kommentarer fra muslimer som hyller drap p homofile, de er bare lei seg at de ble skutt og ikke kastet fra en hy bygning, slik det str i hadithene.


En avskyelig organisasjon som Islamnet, en organisasjon som pent og tydelig hevder at homofile br d, har ftt klippekort av media og sendes av politiet rundt omkring for forhindre radikalisering av muslimsk ungdom. Hvordan kan en ekstrem islamsk organisasjon som reklamerer for dd over medmennesker, klappes p ryggen og bli invitert landet rundt for pvirke unge mennesker?


Ikke alle muslimer har like avskyelige holdninger som Islamnet, en god del er tenkende mennesker som gjr seg opp egne meninger. Men man m ikke overse det institusjonaliserte hatet mot homofile i islam og i enkelte muslimske miljer.


Hadithene og muslimers holdninger m konfronteres, drftes og forkastes. Det er nettopp hva en islamsk reformasjon dreier seg om. Vi har en elefant p strrelse med et kontinent i rommet, og ingen vil snakke om det. Hvor lenge kan Vesten late som at den ikke finnes?

Respekt for religis nrtagenhet?

I gr var jeg p debatt p Nasjonalteateret om ytringsfrihet og religion. Jeg er rimelig lei av paneldeltakernes politisk korrekte mas om ytringsansvar. Hvilket ytringsansvar har muslimer som angriper andre p pen gate fordi de har kritisert deres religion, eller laget en tegning de ikke liker?
 
Det er ikke snn at nordmenn plutselig en dag ble bitt av et islamofob-virus. Det er en totalitr ideologi der ute og det er absurd fremstille folkets engasjement som en grunnls besettelse. Over hele verden dreper og lemlester denne ideologien folk. Ogs i Europa dr folk for hva de har tegnet eller skrevet.

Jeg mener ikke at alle har rett si alt, eller at alle har noble hensikter, men maset om ytringsansvar begynner bli ensidig. I grdagens debatt satt det en jente og en gutt i panelet. Jenta var karismatisk, oppvokst i Norge, hun bar en slags overdreven hijab som s ut som en iransk bl chador. Hun snakket som en TV-vert fra den statlige iranske fjernsynskanalen, og hun opptrdte p vegne av en gruppe muslimske ungdommer som hadde deltatt i rollespill p Nasjonalteateret om ytringsfrihet. To tredjedeler av dem nsker en lov mot blasfemi i Norge. Det var ganske skummelt hre p.

Hun fortalte at hun flte seg trkket p nr folk hnet den profeten hun elsket av hele sitt hjerte. Dette er en jente som er vokst opp i Norge. Man kan lure p hva slags verdigrunnlag hun har. Den etnisk norske gutten p samme alder forsvarte ytringsfriheten som han hadde ftt inn med morsmelken. Fri tanke, fri tale, sa han. Hun mente at hne profeten var hatytring uten at hun kunne skille mellom hat og ytring.

Muslimjvel, dra hjem, er en hatytring, og br konfronteres. Jeg har selv gjort det p bloggen min. Men alle som tegner og skriver er ikke hatere. N er det heller ikke slik at folk hele tiden gr rundt og tegner og hner profeten. Men dersom noen gjr det, m vi forsvare deres rett til gjre det. Jeg kommer fra et land der du blir hengt om du sier noe som oppfattes som blasfemisk. Selv i Europa tr man ikke tegne karikaturer av profeten. Mannen som gjorde det gr dgnet rundt med politibeskyttelse.

Jeg kjenner denne mentaliteten fra i Iran, et islamsk land der du m vokte deg for hva du sier om religise helligheter. Nei du, den er hellig. Ferdigsnakket!

Denne hermetiske tilstanden der hellighet bestemmer over folkets liv og tanker, er kommet til Norge. Ytringsfrihet er et negativt ladet ord blant mange innvandrerbarn. Jeg er selv flyktning og jeg vil advare mot importere slike tanker og holdninger til Europa. De representerer en mentalitet som ligger mange hundre r fra den europeiske sekularisme. Den trenger en omfattende reform, men forskning viser at annen- og tredjegenerasjons innvandrere faktisk blir mer konservative.
S lenge denne mentaliteten ikke er reformert, virker det som om vi str overfor hplse tilstander.

Ramadan er ikke hellig for meg

Den hellige fastemneden Ramadan innen Islam er her. En troende br faste fra soloppgangen til solnedgangen i en hel mned, for selvdisiplin og selvransakelse.  Da jeg bodde i Iran, kalte vi Ramadan ikke en hellig mned blant mine venner, men en torturmned. Fordi du var dmt til ikke drikke, ryke eller spise nr du var ute hele dagen. Selv spiste jeg min matpakke p toalettet. 

Alle restauranter, sandwich-sjappa og til og med bakeriet ble befalt stenge i lpet av dagen, for ikke friste de fastende. spise og drikke i offentlighet er en forbrytelse.  Moralpolitiet er overalt, selv i fjellene i Nord-Teheran der folk drar for benytte seg av landlige omgivelser og frisk luft, lusker patruljer i buskene og forbyr mat og drikke.  Selv folk med diverse sykdommer slipper ikke unna.  I fjor ble en mann pisket i Iran i offentlighet for ha brutt denne loven. Vannflasker blir konfiskert. Selv i bilen din kan du ikke ta en ryk.

Dette gjelder ikke bare i Iran. Alle Gulflandene er strenge nr det gjelder Ramadan. Selv ikke-muslimer blir truet med miste jobben dersom de drikker og spiser i Saudi Arabia.  I Kuwait m restaurantene og kafeer forblir stengt p dagtid. I Dubai blir folk oppfordret til rapportere muslimer som spiser eller drikker p dagtid gjennom Ramadan. I Egypt, med en stor kristen majoritet, ble i i 2009 i Aswan provinsen 150 mennesker arrestert for ha spist i offentligheten.  Den egyptiske geistlige Sheikh Abdel Moati Bayoumi, medlem av al-Azhars Islamic Research Centre, stttet arresten: "People are free not to fast, but privately; doing so in public is not a matter of personal freedom."

I Algerie og Tunisia har det vrt debatt rundt temaet og om at man br faste av personlige forpliktelser og ikke p grunn av loven. Seks personer ble i Byen Biskra arrestert for ha spilt kort og spist p dagtid  under Ramadan i 2008. I andre saker ble tre menn dmt til 2 mneder fengsel i Algeri for ha rykt. I 2011 ble en gruppe byggearbeidere fengslet for ha spist under Ramadan selv om de ikke var muslimer.

I 2013 organiserte rasende beboere av Tizi-Ouzou i Algeri, et stort Berber-omrde med sekulrt syn et offentlig mltid med 300 til stedet som protest mot begrensningene i Ramadan.

Presset for faste er mye fra alle sider, om det ikke er staten, er det andre som blir en slags moralpoliti og vil styre ditt liv. Matlaging br ikke lukte og friste til synd, andre m hele tida begrunne om hvorfor de spiser. De kommer vanligvis med setninger som h beklager, jeg har magesr eller diabetes.  Jeg har respekt for religise skikker og de som har lyst til faste under Ramadan, men det er p tide at de ogs respekterer andres rett til ha fri fra religion. Religionsfrihet er ikke en rettighet vi har i stort sett de fleste muslimske land. Dette er et stort problem.

Seksuell reform i Islam

Woman covered with black veil
Licensed from: shamtor / yayimages.com  (Iransk Chador)

Forrige sndag var jeg for frste gang invitert til en barnedp. Jeg ble rimelig fascinert over bde innholdet og atmosfren i Skyen kirke (og ja, jeg gr overalt hvor jeg kan finne Gud, enten det er en mosk, kirke eller et tempel, jeg er et skende menneske).
 
Pyntede menn og kvinner satt ved siden av hverandre, sivilisert og ordentlig, og de sang om fred og rettferdighet. Presten var en karismatisk ung dame, en teolog som ogs fortalte litt om kristendommens historie. Blant annet om hvordan Bibelen er nedskrevet fra 66 bker til n bok.

Jeg skal vre rlig og innrmme at jeg misunte dem det hele. Dette er et savn i Islam. Hvorfor skulle ikke vi ha en mosk der menn og kvinner side om side kan be sammen med barna, der presten ikke sitter hyt oppe i en prekestol og snakker ovenfra og ned om politikk, men om fred, forsoning og kjrlighet. Et sted der alle kan be for menneskeheten.

Jeg husker sist en kvinnelig muslimsk reformist avholdt en blandet bnn i L.A. Det muslimske samfunn verden over var krenket fordi kvinnerumpa ikke m heises opp i samme rom eller p samme rad som menn. Menn kan f lyst og ereksjon av det.

Jeg er rimelig lei av denne sexfikseringen. Av betrakte menn som laverestende vesener som ikke kan kontrollere sine lyster. Av at kvinner skal pakkes inn, adskilles og skjules for de mannlige neandertalerne som "diamanter" og "candier".

Jeg er lei av den konservative narrative at den muslimske mannen strekker hendene etter den muslimske kvinnens pryd hver gang hun viser noe av sin hud, som i en Benny Hill-parodi.

I dette perspektivet er ikke islam en fredens religion, men en seksualitetens religion. Ingen annen religion er s besatt av menns seksualitet og kvinnekroppen.

Den danske, muslimske Sherin Khankan tar til orde for en mosk der kvinnelige imamer leder bnnen. Jeg heier p henne.
Det er tid for forandring. Vi bor ikke i rkenen p 1400-tallet lenger.

Den tause iraneren





 
 
Triste ting skjer ikke bare p fjernsynet. Ogs i vrt flotte samfunn ser vi triste skjebner, de er s nr oss at nrsynet forhindrer oss i se dem.
En av dem er den unge narko-mannen med uthulede yne og delagt ansikt som ber om en tier p Jernbanetorget. En annen er sigynertiggeren som sitter med byd hode foran Oslo City og trolig vil ende opp med oppsvulmet hjerne. Og sist, men og ikke minst Hooshang Parsayi.

Nede ved Stortinget sitter en politisk flyktning fra Iran med sammensydde lepper. Han har sultestreiket i 38 dager og blir kun ernrt med sukker, vann og salt. Han vil d dersom ingen griper inn. Hans livshistorie str klistret til DNB Nor-veggen p et par ark papir:

Jeg Hooshang Parsayi er dmt til et meningslst liv i Norge, et borger uten rettigheter etter Paragraf 74 av utlendingsloven. Jeg har ikke personnummer og derfor kan jeg ikke f jobb, jeg har ikke krav til livsopphold, jeg kan ikke leie og heller f Passport. Jeg kan ikke lov delta i norsk opplring. Siden jeg, ved retur til Iran, risikerer dd, har jeg bare ftt opphold.

Han sitter p fortauet taus som en statue. Leppene er sydd sammen. Bak ham stikker et gammelt iransk flagg diskret opp. Jeg kunne ikke la vre stoppe frste gang jeg s ham. Hans historie er for hpls til at den kan overses.

Jeg vet ikke hvem jeg skriver dette til, ikke til dem som vil ha snne som ham og meg ut, kanskje til en politiker, en ansvarlig i UDI, et menneske med hjerte, samvittighet og vilje til gjenpne saken hans og gi ham en ny sjanse. Han nsker bidra til samfunnet, han vil jobbe, studere, leie et rom, ha et privatliv.
Etter at en papirls etiopisk flyktning dde for et par mneder siden, deltok jeg i en minnestund foran Stortinget.
 
Yemane Teferi hadde vrt asylsker i 25 r, han hadde bodd i asylmottak og delt rom med andre. Han hadde ikke penger, han kunne ikke jobbe, stifte familie. Om dagen gikk han turer i timevis og samlet flasker.
 
Det var en kald og trist aften. I Stortingssalen sto lysene p, bak vinduene kunne vi se de folkevalgte. Det s ikke ut til at de s oss. De hadde heller ikke sett Yemane.

Det regnet, kanskje det snedde. Jeg sto utenfor og tenkte at hvis bare en av dem med hjertet p rett plass hadde grepet inn, kunne Yemane fremdeles vrt i live. Jeg ber deg som leser dette om gripe inn, du ser ham sitte ved Stortinget. Ikke la Hooshang sovne stille inn. Han er ingen forbryter, han flyktet fra et ubeskrivelig grusomt diktatur. En politisk flyktning som ikke har ftt rettferdighet. Vr s snill og gi ham en sjanse. Han er en borger uten rettigheter.

Esbatis hersketeknikk

Historien begynte med NRKs reportasje om lovlse tilstander i svenske forsteder, der NRK reporteren Anders Magnus og kameramannen ble jaget ut av sinte maskerte ungdommer. Iflge svensk politi er over 50 bydeler i Sverige blinket ut som spesielt utsatte omrder, hvor kriminelle nettverk har mye makt, og hvor lovlsheten rder. NRK var med da politiet ble angrepet.


Den svenske politikeren, Ali Esbati kalte NRK reportasjen for rasistisk, og kom med uttalelser som at unge bller gjr det som er ventet av dem. Dette er en hrreisende uttalelse. Nr karikaturtegneren Thomas Knarvik tegner Ali Esbati som en apekatt der han sier ordene: dere er rasister, dere er rasister som et politisk satirisk svar til Esbati, blir han og de som har delt karikaturen p FB beskyldt for rasisme igjen, denne gangen av SV-politikeren Snorre Valen i et innlegg i VG.


Snorre Valen har rett. Det er dehumaniserende tegne en Utya-overlevende med minoritetsbakgrunn som apekatt. Men det er like dehumaniserende av Esbati kalle mot-debattanter med anstendig kritikk for rasister hver eneste gang. Man m ikke glemme at Thomas Knarvik ikke sto opp en dag og bestemte seg for tegne Esbai som en apekatt.  Men Knarvik satire er et svar p rasismeanklagene Esbati er vant til drysse rundt seg. Esbati pleier redusere samfunnsproblemer og sosiologi til rasismesprsml og moralisme og blle rundt andre ved kalle dem for rasister. Det er et problem.

 

Nalin Pekgul, en av Sveriges mest kjente innvandrere og forkjemper for kvinners rettigheter, bor i bydelen Tensta i Stockholm, et omrde hvor svensk politi innrmmer at de er i ferd med miste kontrollen. Hun mener at bydelen forandrer seg etter lunsj og blir et sted hvor selv ikke parkeringsvaktene tr gi bter, og hvor kvinner risikerer bli trakassert og spyttet p.
Pekgul mener kvinnenes situasjon i dagens Tensta er verre enn i Kurdistan for 50 r siden.
Den friheten mine tanter hadde i Kurdistan p 60- og 70-tallet, har ikke jeg i Tensta i Sverige i 2016. De kunne kle seg som de ville, mens her gr n moralens voktere rundt i bydelen og spytter p dem som gr i korte skjrt, forteller Pekgul.


For meg som en kvinne med minoritetsbakgrunn dreier sprsmlet om et alvorlig samfunnsproblem der mange andre lovlydige innvandrerfamilier er ofre. Som et eksempel sier kafe-eieren med innvandrerbakgrunn der NRK skulle hatt et intervjue med Tino Sanandaji, at han selv hadde ingen problem med reportasjen. Men det er disse lovlse ungdommer som lager problemer.  Ali Esbati og hans tilhengere br gjre noe med deres debatt teknikk. feie problemer under teppe og kalle enhver anstendig kritikk for rasisme, er ikke gjre innvandrerfamiliene i disse forstedene noen tjeneste. De alvorlige samfunnsproblemene rundt svenske drabantbyer trenger oppmerksomhet og et politisk tiltak, ikke dehumaniserende retorikk verken fra Esbati eller Knarvik.

En hijabfri dag

 
For ufarliggjre hijab tar Thomas Haile til orde for en hijabdag etter mnster av turbandagen (Aftenposten 20. april). Iflge Haile fler hijabbrende kvinner seg ekskludert i samfunnet.
 
Hijab er ganske utbredt og akseptert i det norske samfunnet. I Oslo brer et stort antall muslimske kvinner hijab. Man ser dem overalt; p offentlige institusjoner, i sykehus, p skolene, i privat sektor. Nylig avviste partiet Hyre et forslag om forby barnehijab.
 
Fenomenet hijab ble introdusert med metallkller og bevpnet politi etter den islamske revolusjonen i Iran i 1979. Fra Iran ble det eksportert til Europa og derifra til Midtsten.
 
I Iran blir hijabpbudet hndhevet av et bevpnet moralpoliti. Opp gjennom rene har staten stadig lansert nye tiltak for sl ned kvinnenes motstand. Lavnivet ble ndd i fjor sommer da det ble kastet syre p kvinner med utilstrekkelig hijab. I r er det etablert en usynlig hr p 7000 sivilkledde, religise menn med fullmakt til arrestere, rapportere og trakassere kvinner om for eksempel hret skulle synes utenfor den obligatoriske hijaben. Hver dag blir iranske kvinner arrestert, sltt og ydmyket fordi de motsetter seg hijabpbudet.
 
Ogs i andre islamske land er hijab et kontroversielt plagg. Mange kvinner blir tvunget til bre plagget grunnet sosialt press og av frykt for virke urbare.
 
Hijab er mer enn et nusselig lite tystykke, det er islamistenes sprk. Overalt hvor islamister tar over blir plagget implementert med tvang. Prisen for ikke velge hijab er hy, selv i land hvor den ikke er obligatorisk. Men hijab er ikke pbudt i islam. Det islamske sunni universitetet Al Azhar i Egypt slo i 2012 fast at versene i Koranen som refererer til hijab, er tatt ut av kontekst. Versene hvor kvinner blir bedt om tildekke sin pryd, henviser til at kvinner i sin tid blottet brystene for oppildne menn som var p vei til slagmarken.
 
Vi trenger ikke en hijabdag. Det vi trenger er det motsatte, en dag der vi kan ta av oss hijaben i solidaritet med undertrykte kvinner verden over, kvinner som ikke fritt kan velge hvordan de gr kledd. Vi trenger opplysning, kunnskap og diskusjon om hijab.
 
Hijaben har ingen plass i en frigjort muslimsk kvinnes liv. I et feministisk perspektiv representerer hijab en kultur som fordmmer kvinners seksualitet, fremmer skalt rbarhet (efat), jomfrudom og segregering av de to kjnn.
 
For dem av oss som har flyktet tusen kilometer for unnslippe islamismen og hijabens tyranni, er feiring av hijab en feiring av tyranniet.
 
Innlegget ble refusert av Aftenposten.

Innvandrer forbannelse

Fredag meldte Faten Al Husseini seg ut av sosiale medier og debatten p grunn av hets fra sine egne. Faten er den samme modige jenta som sto foran Stortinget ikledd hijab og uttrykte sin avsky mot ISIS. Dette med hets fra vre egne er blitt en egen sjanger. P en mte er vi innvandrere blitt vrt eget problem.
 
Frstegenerasjonsinnvandrere brer ofte mye sinne og frustrasjon, savn og sorg med seg. De savner smakene, luktene, maten, morsmlet. Det er smertefullt ikke kunne se ansiktene til slektninger igjen, og vite at man aldri kan reise tilbake til stedet man er fdt. Dette gjr at vi innvandrere utvikler en egen identitet, et eget samfunn, en maurtue.
 
Vi jobber flittig for tette sprekker og utve kontroll over vre barn og vre egne; den eneste arena vi faktisk har kontroll over. Vr maurtue er blitt vrt nye land. De sosiale reglene vi hadde i hjemlandene har vi implementert i maurtuen vr. Maten og butikkene ligner ogs p hjemlandets.
 
Dette lille innvandrerlandet betyr s mye for oss at vi kjemper med nebb og klr for beholde det slik det er. Vi ser p oss innvandrere som en egen rase, og er skeptiske til nordmenn. Tross alt, hva vet disse bortskjemte nordmennene om oss, om det vi har opplevd. Alt de bryr seg om er kose seg. Noen ganger koser de seg s mye at vi fler oss waterboardet med kos.
 
Men problemet er egentlig ikke vre fungerende innvandrerbydeler. Der har vi opprettet et innvandrer-kosystem og vi hilser p hverandre p arabisk selv om vi ikke er arabere. Problemet begynner nr noen stikker seg ut, og Gud forby at en fra vre egne rekker kritiserer oss innenfra. Da har vedkommende brutt en lojalitetskode, har skapt et forrdersk kaos av type Quisling.
 
Vi plasserer ikke vedkommende i skammekroken et par dager. Vi sender forrderne i eksil og mobber og hetser dem i hp om at de faller sammen og ikke reiser seg igjen. I vr brutalitet forlater vi dem i rkenen uten mat og vann for d.
 
Heldigvis bor vi ikke i noen rken. Norge har et hjelpeapparat som faktisk tar imot de utsttte. Jeg snakker om snille, flotte nordmenn, ikke de nordmennene som vil sende oss til Afrika, selv om vi ikke kommer fra Afrika. Ikke nettrollene som hater vr guts. Snille nordmenn som vil ha noe med oss gjre. Fra innvandrerrasen hrer vi ofte om hvor fle nordmenn er.
 
Deres vaner er vestlige og fordervede, men nr vi er blant dem, ser vi etter hvert at de er mennesker som oss. De er individer p godt og ondt og en god del av dem har frigjort seg fra kollektivets tyranni og prver finne en skreddersydd livsstil som funker for dem. De er annerledes og det merker vi, men kanskje det er like greit. For vi klarer oss sammen med dem, de kaller oss ikke horer og ikke blir vi sltt og spyttet p. Utenfor maurtuen finnes ogs liv, et liv som br leves og oppleves.

Homofil i Islam

I gr pnet den norske kirke for vigsling av homofile. Dette er en milepl for kristendommen i Norge. I kristne skrifter har vi klare tekster som fordmmer homofil praksis, men vi har kommet spass langt i kristendommen at vi ignorerer disse tekstene og er opptatt av budskapet om nestekjrlighet og aksept for dem som nsker vies i kirken. De samme tekstene har vi ikke i Koranen, men allikevel er hat mot homofile og avvisning av dem blitt en etablert del av Islam og muslimer.

Et godt eksempel er Usman Rana, som nylig har kommet med boka "norsk islam". Han mener Islam og demokratiske forhold gr sammen. Det er kjempeflott. Men denne reformisten snakker med to tunger, og kan ikke vise i klartekst at det er fullt mulig vre muslim og samtidig homofil. Han er redd for utvanne islam. Eller rettere sagt, han er mer redd for reaksjoner fra konservative muslimer enn ta inn over seg en menneskerettighetsbasert islam og forsvare et minoritet som s gjerne vil tilhre hans religion eller generelt trenger anerkjennelse.

I gr leste jeg at halvparten av britiske muslimer vil forby homofile! Jeg gremmes. Nr norske statsborgere reagerer med avsky mot slike tanker hos muslimer, blir de stemplet som islamfiendtlige og muslimhatere. Sannheten er at en god del av dem er motstandere av denne typen umenneskeliggjring og grums som de har kjempet mot i mange r. De har kjempet sin kamp for homofile rettigheter mot kirken og mrkemenn, de er ferdig med den. De kan ikke ta denne kampen en gang til for oss. Dette er vr ansvar.

Bortsett fra et par eksempler har vi ikke gjort noe mot denne type grums i konservative kretser. Den dag i dag har vi ikke klart ta avstand fra slik diskriminering og steinaldertekst. Av frykt for utvanne islam har vi ikke klart ta imot mennesker med andre legninger med pne armer og pne sinn. JA. Dette er et stort problem for en majoritet av muslimer nr selv de skalte muslimske reformister nekter kjempe for demokratisere islam og dens praksiser i 2016 i Norge.

Muslimsk feminisme gr i feil vei

Da jeg s filmen Suffragette, om kvinnekampen i England i 1921, slo det meg at vi muslimske kvinner str fast i 1920. Det gjr vondt si det, men jeg satt i salen og savnet s inderlig en sint, muslimsk feministbevegelse, der kvinner demonstrerte og ropte om at de er lei av patriarkatet.

De var lei av jomfrutester i Indonesia, de var lei av at hvert sted islamismen spredde seg, befalte de kvinnene om  dekke seg til, de var lei av religise ledere fordi de hadde blokkert lovforslaget som skal sette ekteskapsalderen opp til 17 i Yemen. De var lei av moralpolitiet i Iran, skjnnlemlestelsene i Somalia, og de var lei av gatetrakasseringen i Egypt og Lei av resdrapene i Pakistan.

Men da husket jeg en dokumentar om kvinnebevegelse i 60-tallet i USA, der andre kvinner s p kvinnene som demonstrerte med avsky. De mente selv at de hadde det bra, at en kvinne hadde det bra hjemme med mann og barn, og de reskodene som gjaldt var bra for en kvinnes moral.

Det er her problemene til muslimske kvinner kommer inn. For altfor mange muslimske kvinner er patriarkatet deres religion. Ved gjre opprr mot patriarkatet, opplever de ha gjort opprr mot deres egen religion og Gud. Det er stygt si det, men patriarkatet er n i strstedelen av verden s institusjonalisert i Islam, at man ikke lett klarer skille det ene fra det andre.

Mange mener at islam var en banebrytende religion for kvinner da den frst kom. Midtsten var senter for erotisk litteratur. Men ikke n lenger. Eksempelvis opplever mange muslimske kvinner at ved gjre opprr mot tildekking av kvinnekroppen og kreve kontroll over ens kropp og seksualitet, gjr de opprr mot islam og blir vestlige.

Mens muslimske kvinner i vesten kjemper for retten bre hijab, kjemper andre muslimske kvinner p andre steder i kloden mot hijab og blir arrestert og utsatt for fordmmelse og voldelige represalier fra moralpolitiet i Iran s vel som Saudi. Hijaben blir favorisert av fedre, mdre, og brdre og samfunnet.

Alt fordi det er allmenn viten at dekke seg til er skrevet i islam. Pussig nok er hijab ikke engang pbud i Islam etter uttalelse av verdens strste muslimske Sunni Universitet Al Azhar. Men nei, muslimske kvinner gir seg ikke, og n har mange av dem sttt fremme i media i Norge og argumenterer for dekke hodene til barna sine, ogs. Snakk om g baklengs i fremtiden.

Nr kvinner i Jemen kjemper for sette opp alderen for ekteskapsinngelse, blir de blokkert av religise ledere med pstand om at profeten selv giftet seg med et barn. Nr muslimske kvinner kjemper for at kvinner ikke skal bli sltt i Afghanistan, kommer motargumenter med vers fra koranen om at en kvinne br sls.

I et mte om muslimske feminister, sier Lena Larsen at muslimsk feminisme kommer fra revolusjonen i Iran. Tenk p det, iranske kvinner sitter under jerngrepet av et religist diktatur og skal prve finne feministmanifest bl. religise tekster og koranen, fordi det ikke finnes noen annen utvei.

Vi andre m sitte og se hva de kommer opp med. Om dette ikke er trist, jeg vet ikke hva det er. I kampen mot omskjring, skriver en somalisk mann at Profeten ikke omskjrte dtrene sine. Andre sier han gjorde det. Det er det som er problemet. Hva med bruke fornuften?

Med andre ord m vi lette med lys og lykte i tekst og forskrift fra 1400 r tilbake for finne veien for oss kvinner i dag. Det er ikke noe under at vi rett og slett ikke kommer videre. Nr det gjelder seksualitet til muslimske kvinner, velter vi oss fremdeles i re og reskoder.

Fordi disse begrepene er inngravert i religionen, p samme mte som rbarhet, jomfrudom er. Dersom du gjr opprr mot dem, har du gjort opprr mot islam. I mitt land, Iran, har n en ny blge av seksuelle forhold mellom menn og kvinner blomstret. Alle har sex, men sexen er mer skitten for jomfrujenter enn oss vrige. Disse finner p andre mter ha sex p. Fordi re ligger i vre jomfru i Den islamske republikken.

Det er p tide for muslimske kvinner innse at de selv er blitt en stor del av problemet. Det er ikke lenger bare menn vi kjemper imot, men ogs andre muslimske kvinner. lete etter svar i religise tekster fra 1400 r siden for vr tids kvinnekamp er et feilgrep! Ved glemme fornuften og pragmatisme har vi sviktet vre egne. S lenge vi selv omfavner patriarkatet i navn av religion, kommer vi ingen vei!

Imamer fra steinalderen

Den danske dokumentaren Moskeer bak slret har skapt rabalder i Danmark, da en kjent imam fra rhus har sagt at utroskap skal straffes med steining og pisking. I de skjulte opptakene forteller den kjente rhus-imamen, Abu Bilal, muslimske kvinner og barn om sharialovene som gjelder for utroskap.
 
-Hvis en ekteskapsbryter, enten mann eller kvinne, begr hor, s er deres blod halal, og de skal drepes ved steining. Hvis hun er jomfru, s er straffen piskeslag, sier Bilal p opptakene.
 
I dag skriver NTB om enda en hrreisende pstand fra samme dokumentar, da en dansk journalist med et skjult kamera gr til imamene og sier at hun har problemer i ekteskapet.
 
- Du har plikt til lytte og adlyde din mann. Ektesengen er ett av de stedende som faller inn under pliktene til lytte og adlyde, forklarer en av imamene, iflge kanalen. En annen sier at den kvinne som avviser sin mann i sengen, er syndig og gjenstridig.
 
Journalisten har i sine samtaler sagt at mannen hennes slr henne dersom hun ikke vil ha sex, og at han nsker ta seg en kone til.
 
-Det kan han godt, s lenge han kan forsrge dere begge. Da er det tillatt, er svaret hun fr. Programmet viser ogs hvordan en annen imam belrer sine tilhrere om de strenge straffene, inkludert steining, Koranen foreskriver ved utroskap.
 
Frste del av dokumentaren ble vist p TV tirsdag. Dagen etter innkalte imamen i Islamisk Kulturcenter i Kbenhavn landets vrige imamer til et hastemte. Politiet undersker n saken.
 
Dette er ikke noe nytt under himmelen. Vi har vr egen historie med Kadra Yousuf som infiltrerte en moske i Oslo, og spurte en imam om omskjring.
 
Dessverre har vi hrt om slike tilfeller s mange ganger at vi, skremmende nok, ikke blir sjokkert lenger. Faktumet er at konservativ islam ikke er en menneskerettighetsbasert lrde, det er regler og lover fra 1400 r siden. Regler som skal bli forkynt av diverse imamer i diverse moskeer i moderne tid. Vi har aldri hatt en reform innen islam som skal lre disse imamene lre bort religion som er forsonlig med menneskerettigheter og kvinnerettigheter.  Konservativ islam har aldri akseptert homofile og lesbiske rettigheter og heller kvinnerettigheter. Det er et stort problem.
 
Disse bokstavtro imamene vet ikke om noe annet islam enn det de lrer bort.  Dette er konservativ islam p godt og vondt. Og det er derfor vi gr rundt og rundt i sirkel og stadig vekk vkner til slike nyheter.
 
Det er p tide at myndighetene en gang for alle ber disse imamene forkynne en lre som samsvarer med et moderne, sivilisert samfunn. Disse steinalderlovene og reglene har ingen plass i et sivilisert samfunn. Dersom imamene ikke vil hre, br moskeer som sprer slike hatbudskap stenges.
 
Reformen vi alle snakker om og venter p br komme n fra disse imamene p oppfordring fra myndighetene. I ikke-demokratisk land har imamene et slags mektig mafianettverk der reform aldri kan kreves. Men i demokratiske land, har myndighetene en slik makt. De gir statlig sttte. Dersom vi skal beholde religionsfriheten og beskytte den, kan vi ikke la disse imamene lre om drap og steining i vre moskeer i Europa.
 
Mens mange muslimer har brutt med moskeen og finner spirituell og religis veiledning andre steder p grunn av hatbudskapet til disse imamene, er det fremdeles mange som gr til dem og blir hjernevasket. Tiden for reform er inne.

Disse bortkomne guttene er en skam


 

Jeg gremmes hver gang disse Profetens Ummah-guttene dukker opp i media. Da vet jeg at livet for innvandrere, og srlig muslimer, blir hakket vanskeligere. 

Fr kalte de seg for Profetens Ummah, n er de blitt Allahs soldater og skal patruljere gatene i Oslo, med IS-flagg p ryggen. Deres lange skjegg, lange kjortel og hatbudskap er like skremmende som Odins soldaters hettegensere, godt trukket over ansiktet og ryggen smykket med nasjonalistisk vikingjuggel og norske flagg

 
Deres siste utspill om patruljere i gatene er like skremmende som Odins soldaters marsj i Stavanger. Begge to er like ille og gir kaos og lovlshet i en vel-fungerende rettsstat.  
 
 Jeg tror ikke Allah trenger slike soldater for beskytte ham.  Om noe, trenger disse guttene bli beskyttet mot seg selv. Allah trenger beskyttelse fra disse guttene av noen fornuftige, kjrlige mennesker.
 
ISIS dreper folk i Midtsten, brutaliserer sivilbefolkningen, torturerer dem, og lemlester dem. De fleste av dem som blir brutalisert er muslimer selv. Det er p tide at noen sier ifra til disse bortkomne guttene at de er en skam for menneskeheten og for muslimer.
 
Og til talsmenn for Odins soldater, som mener unge jenter vil bli redde for Allahs soldater: Ikke bare unge jenter blir redde av dem, men ogs unge menn, vanlige borgere, eldre damer og folk p tur med hundene sine blir redde for Allahs soldater OG av dere.
 
Vr s snill og f dere et liv. Det eneste vern vi trenger i vre byer er fra vrt kjre politi og ikke-ekstreme mennesker som Natteravnene.

 

Lei av hre om dekke seg til

 

Er det bare jeg som synes vestlige feminister og feminister med muslimsk bakgrunn gr i to forskjellige retninger? To helt motsatte retninger.

Vestlige feminister er drittlei av nakne kropper, rumper og pupper. It's raining pupp her i vesten, for si det snn.  Jeg, og mange som meg, som kommer fra muslimsk kultur, er drittlei av bli fortalt at vi m dekke oss til for f respekt. Dersom vi ikke gjr det, er vi horer.


Her forleden diskuterte jeg kvinnefrigjring febrilsk sammen med en iransk venninne, da hun sa til meg: Ja, men hvorfor vil du gjre andre jenter til horer?

Ehm, som om jeg er en hore fordi jeg har frigjort meg fra alle disse kulturelle og religise bndene. Og for vre helt rlig, for the record, det tok meg 35 r egentlig kunne g ut og date menn. Selv n som jeg er en godt voksen kvinne, har jeg mine komplekser og samvittighetskvaler med det. S noen hore er jeg ikke blitt. Takk og lov for det. Men vi har en kultur som sier du er enten jomfru eller hore, og ikke noe innimellom.

Nr Amina fra Tunisia kom ut i 2013 og skrev fuck your morals p hennes nakne hud i desperasjon, snakket hun p vegne av en god del kvinner. Det som er synd er hvordan hennes stemme ble kvalt av anropene om hvor uanstendig og ndssvak hun er.

 Synd at hennes stemme ble begravd under en hel haug av disse hijab- og niqab-damenes protest i Vesten, som sa at de har valgt et stykke stoff p hodene og kroppene sine selv.

 Men rlig talt alts, har alle kvinnene som bor i muslimsk land valgt tildekking selv eller er det fedrene og brdrene, lokalmiljene og mdrene, sosialt press, staten, moskeer, og helvetesilden som bestemmer. Jeg etterlyser dem som er lei av dekke seg til og ikke andre.

Her forleden leste jeg historien om en syrisk jente, engang bosatt i Saudi Arabia som mtte flykte til Tyrkia og derifra til Hellas, og til fots til Tyskland for ske asyl for vre fri.

 Hun danset arabisk til en gatemusikants rytmer i Tyrkia, ifrt en kort kjole da hun ankom Tyrkia. Dette var noe hun hadde nsket gjre hele sitt liv sa hun, mange jenter i Saudi Arabia drmmer om det. Til slutt til vestlige feminister: Jeg er drittlei av dere som klager over nakne rumper og lr, muffinmage- og ridebukselr-komplekser og silikonpuppen til Sophie Elise. Dere har VALG. Hva med oss som ikke har det? 

Les ogs: http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/hyre-i-telemark-vil-vurdere-hijabforbud-i-barneskolen/3423195347.html

Les ogs: http://mariahoili.blogg.no/1456140340_romper_og_pupper_blir.html

Les ogs: http://nettavisenblogg.blogg.no/?url=http://hijabbloggen.blogg.no/1456222927_hijabforbud_p_barnesk.html

 

 

 

 

Den store integrerings-blffen

Ordet integrering er blitt som Pizza Ristorante. Alle liker det, men ingen vet helt hva det er. Ordet er kanskje et av de mest misbrukte ordene i ordboka i nyere tid.
Et godt eksempel er Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sitt forslag om at det m stilles krav til at flyktninger har vrt i arbeid eller utdanning i minst fire r, samt ha en inntekt p minst 305.000 kroner fr familien kan skes til landet. Dette skal i teorien hjelpe til integrering.
Forslaget har vakt reaksjoner, og FNs Hykommissr for flyktninger har vrt krystallklar p at forslaget bryter med internasjonale konvensjoner. Ved gjre det vanskeligere gjenforene familier, vil heller ikke kjnnsbalansen blant asylskerne bli utjevnet. Enhver person som har vrt i kontakt med NAV vet hvor vanskelig det er f fastjobb. Per dags dato er sjansen for f strjobber og deltidsjobber mye strre enn kunne f fast jobb for en med innvandrerbakgrunn.
-Skal du integrere en mann i Norge, er det viktigste integreringstiltaket at mannen har familien rundt seg. Jo vanskeligere man gjr det for familien komme til Norge, jo vanskeligere vil det vre integrere ham. De kommer ikke i gang med livet sitt. Alt som er viktig for andre mennesker er ogs viktige for flyktninger, sier Geir Lippestad.
N skjnner jeg at Sylvi Listhaug vil ha strammere flyktningpolitikk for bevare velferdsstaten, noe som er viktig. Men ved sette et umulig krav til familieforening og late som hun gjr det for integreringens skyld gjr hun ikke staten en tjeneste. Fordi de frreste av innvandrere kan mte et slikt umulig krav og i lengden ender de opp som syke og deprimerte.
Dette vil trolig koste staten enda mer enn de hadde familiene rundt seg og kunne yte til samfunnet. Det eneste de blir integrert i med et slikt tiltak er nrmeste grnnsaksbutikk, ti-kroners marked, undergrunnsverden, svartarbeid, depresjon og bitterhet.

N kan man kalle en spade for en spade og si at man ikke vil at disse menneskene skal flykte til oss. Det er da lurt slutte bruke integrering som et slagsunnskyldning for dekke over den bitre sannheten. Eller man kan innsehvorviktig familien erfor disse menneskene. Av minst 360 btflyktninger som har mistet livet p havet i januar var flere barn.

En av grunnene til at mange kvinner og barn flykter, er fordi det er blitt strengere med familiegjenforening i Europa.

Religis ekstremisme i London

En dokumentarfilmskaper har fulgten litenekstremistgruppe over lang tid i Storbritannia og har filmet reaksjonene blant vanlige muslimer. I den forbindelse ble filmklippet lagt ut p Channel 4 News sin facebook hjemmeside nylig under tittelen: Muslims Challenge extremist preachers.

Se videoen her:
Muslims challenge extremist preachers

These radical Islamist preachers took their extremist message to the streets of London and got shut down again and again by ordinary Muslims.

Posted by Channel 4 News on Tuesday, January 19, 2016

Det varmer mitt hjerte se hvordan vanlige muslimer kjemper mot totalitre og anti-vestlige islamister som preker mot vesten og demokratiet p gatene i London.

Imamen som ikke vil integreres

Vi har hrt uhyrlige budskap komme fra diverse imamer som bor utenfor Norge. En av dem, i Saudi Arabia, mener at kvinner ikke br kjre bil fordi de kan bli voldtatt dersom de fr motorstopp. Jeg gremmes hver gang jeg hrer dem snakke.

Samtidig fler jeg meg beroliget over at de bor s langt unna meg og Norge med sine umenneskelige syn p kvinner og menn, og deres apartheid-budskap om relasjoner mellom ikke-troende og troende.

Men sannheten er at de er nrmere oss enn vi tror. Et godt eksempel er imam Abdikadir Mahamed Yussuf i Kristiansand som torsdag uttalteat muslimer ikke br gratulere noen med dagen, g i bursdagsselskap, eller si god jul. Abdikadir Mahamed Yussuf har jobbet ved moskeen siden 2014 - p kontrakt.

Les ogs : Imam: Muslimske barn br ikke g i bursdag

Det er sjokkerende at en imam i Norge kommer med et slikt segregerende syn. Det er enda mer sjokkerende se at han later som en slik uttalelse kommer direkte fra hans religion. Personlig har jeg aldri lest noe vers i Koranen som mener at man ikke br hilse god jul, heller er det ikke skrevet noe om noens bursdag. Han kan personlig mene det ene eller den andre. Det finnes alltid mennesker med grumsete holdninger mot andre mennesker.

Men nr han refererer til slik menneskesyn under hans religionens budskap begynner problemet.

Dette er en imam som norske muslimer gr til for f rd i det daglige, en imam som reklamerer for en streng tolkning av islam. Det finnes s mange tolkninger av islam der ute, ISIS for eksempel har en svrt ekstrem tolkning av islam, noe imamen selv fordmmer.

Wahabisme som blir praktisert i Saudi Arabia, er en annen streng tolkning der kvinner ikke blir behandlet som mennesker. De trenger tillatelse fra mannlig verge g ut av dra og fr ikke lov til kjre bil. Et land der ikke-troende blir henrettet. Iran praktiserer en annen streng tolkning av islam der kvinner blir sett p sveklinger og ikke har likeverd med menn, der homofile blir henrettet.

I Norge streber vi for et samfunn bygget p likestilling, likeverd og demokratiske verdier. Vi gjr vrt beste for at alle skal fle tilhrighet til samfunnet og bli integrert. I et slikt samfunn trenger vi imamer som kommer med moderate tolkninger av Islam som allerede finnes der ute, ikke de ekstreme tolkninger som kommer fra samfunn som Saudi Arabia og Iran.

Disse tolkningene som reklamerer for segregering mellom troende og ikke-troende menn og kvinner, homofile og ikke-homofile har ingen plass i et demokratisk samfunn gjre. Denne imamen er dermed ikke min imam og om det var opp til meg ville jeg tatt fra ham stillingen. Jeg er sikker p at han er alltid velkommen til en stilling i Saudi Arabia med slike tolkninger.

Sterris merkelige forsvar av rets Osloborger!

Som om sirkuset rundt rets Oslo borger, den kontroversielle Mohsen Raja var ikke nok, skriverDagbladets Aksel Braanen Sterri at Aftenposten br beklage seg overfor Mohsen Raja. " De har dratt ned en ung mann i sla ",skriver Braanen Sterriog legger tilat folk vil ikke gi seg fr de ser blod.

Det er hyst beklagelig at en sentral person fra venstresida ser p folkes krav om rettferdighet og deres engasjement for homofiles rettigheter som noe vulgrt, som at de vil ikke gi seg fr de ser blod.

Mohsen Raja har gjort mye for hjelpe flyktninger, det er ingen som fornekter hans engasjement. Samtidig virker han, basert p egne uttalelser fra Facebook som en homofob som skriver"homofile br straffes i Islam, ferdig snakka" og enkvinnehaterog mobber som har tidligere trakassert minoritetskvinner som Shabana Rehman grovt p gruppen urett avslres p Facebook og over en god periode. Han har klare konspirasjonsteoretiske trekk nr han skriver p hans Facebook profil at 9/11 er en inside jobb.

Straff for homofile i en god del islamsk land, mitt land Iraninkludert,er henrettelse i tilfelle Braanen Sterriikke harftt det med seg. Det er en grov bagatellisering. Raja er ogsblitt kritisert av en del frivillige kvinner som jobber for Refugees welcome to Norway for hans ufine still og drlige holdninger.Hans stilhar ikke vrt noe positiv for kvinnene og heller ikke for flyktninger. Dette er kommet frem i en artikkel fra Oslo by.

Les ogs: Jeg har en fortid som jeg ikke er stolt av

Det er ikke Aftenposten som br unnskylde seg forRajas stilmen Raja selv. Det er han som har disse holdningene, ikke Aftenposten og det er ikke vi andre som har skylda sommener pris til ham er hyst urettferdig ogaksepterer ikke et slikt ansikt for Oslo.

Mohsen Raja har selv dratt seg ned i sla med sine drlige holdninger og dersom det ikke var for folk som advarte oss, vi ville vrt der nede i sla sammen med ham. Kanskje i Braanens verden er de som har drlige holdninger til kvinner, homofile, og de som er for konspirasjonsteorier br unnskyldes fordi andre har oppdaget dem. I s fall beklager jeg for at jeg har oppdaget drlige holdninger hos Braanen. Jeg hper p tilgivelse.

Les ogs: Mohsen Raja fortjener en unnskyldning

enkelte muslimer trenger en reform.

Islamic design.
Licensed from: szefei / yayimages.com


 

Apropos rets Oslo borger, Mohsen Raja sitt hat mot homofile. Min troende far spkte for 40 r siden med at en dag dukker profeten Mohamad opp p jorda og ser at hans tilhengere sier, profeten gjorde ditt og profeten gjorde datt. Han spr i forferdelse, hvilken profet? Dette var 40 r siden.


N er det blitt enda verre.

Alt vi muslimer ikke liker eller hater, henviser vi til islam. Han homofile p hjrnet liker vi ikke, fordi islam har sagt det. Jdene er rsaken til all elendighet og styrer verden. Kvinneforakten og patriarkatet har vi nesten institusjonalisert i islam. Mashallah! Hva med de som ikke tror? Vi mener at de br drepes. Det at onkelen til profeten Abu Taleb ikke tok til seg islam hele livet, snakker ingen om.

Greia er slik, for 1400 r siden kom islam med revolusjonerende nye tanker. Da fattige ble undertrykt, snakket islam om rettferdighet. Da kvinnene ikke ble respektert, snakket islam om deres plass i samfunnet. Da dyrene ble behandlet drlig, snakket islam om vre snill mot dyrene. Da slaveri herjet, frigjorde profeten den svarte slaven Bilal og gjorde ham til hans hyre hnd. Islam dreide seg om gjre gode gjerninger, vre rettferdig, gi fattige noe av det man tjente og ta seg av foreldrelse barn.

1400 r etter er de fleste opptatt av hvordan vi skal hate og hvordan vi skal henvise vrt hat til islam. En del er mer opptatt av ikke ta p en kvinne nr de hilser, enn vite om den kvinnelige muslimske generalen Aishe. Det er nesten blitt slikt at man gremmes over kalle seg muslim av frykt for bli assosiert med andre muslimers grums. Mange mener at islam trenger reform, det jeg mener er at det er muslimer som trenger en ordentlig reform. Han, Mohsen Raja for eksempel, kan begynne med seg selv.

Til dere kvinner og menn som sprer ........

Dancing Girl High Kick
Licensed from: CD123 / yayimages.com









Til dere militante veske-kvinne-spredere med veskene deres ved siden p setet og til dere menn som sprer dere overalt, vr s snillog slutt med det!

N er det tid for ta hensyn til oss andre p T-bane, busser og andre offentlige transportmidler. Vi er dritt lei av deres uvaner, enten det gjelder vesker eller bein. Dere finnes overalt og terroriserer andre med breie dere. Dere menn som sprer beina som om dere sitter hjemme i sofaen eller foran X-boksen, noen ganger smiler dere anelseslst til oss ved siden av som om dere tror dere er sjarmerende i deres egne sm spre-verdener.

Vi sitter ved siden av dere, vi er ubekvemme, men av respekt sier vi ingen ting. Dere har okkupert vr plass med beina deres som et V-tegn. Dere aner ikke hvor mye ubehag og irritasjon de beine legger p oss medpassasjerer, vi som M sitte ved siden av dere. Vi blir skvist av dere p en plass som rettelig er vr. Sammenkrllet og med ubehag reiser vi til vre destinasjoner nr dere trkker p oss gjennom reisen.

N har jeg hrt en del unnskyldninger fra menn som mener gutter og menn ikke er fysiologisk i stand til sitte riktig. Dette er en myte, jeg kjenner til mange gentlemenn som sitter pent uten spre seg i alle retninger. Som den bermte Skuespilleren Helen Mirren sa til Jimmy Fallon i The Tonight Show for en stund siden. Man spreading har alltid eksistert, bare i det siste har vi protestert imot det.

Det har vrt en kampanje mot man spreading i USA, London og Istanbul. No #manspreading. Kanskje vi trenger noe lignende i Norge.

For ha en viss balanse, vi er ogs dritt lei av kvinne-spredere. Dere som setter veskene ved siden av dere p kollektivt transportmiddel, som om veska er et menneske. Dere vet at det ikke er nok seteplass p bussen men likevel sitter dere med veskene ved siden av og surfer p mobilen. En eldre dame m tigge og be dere om sette veska ned, ikke sier dere unnskyld eller beklager, dere blir faktisk fornrmet!

Spre veskene dine hjemme, der dere har privat plass, behandle dine vesker som de er mennesker nr dere er hjemme, dere kan mate dem og vaske dem i deres private rom. Men ikke p offentlig transportmiddel. Tusen Takk og god jul!

Hijab - et kontroversielt uttrykk


Bilde fra Iran-1986


Det herjer myeforvirring og misforstelse rundt begrepet hijab. Det er p tide lre skille mellom ordet tildekking og ordet hijab. Fordi ordet hijab betyr merenn bare tildekking. Tildekking av kvinner kan kalles for skaut eller skjerfmen ikke hijab. For hijab gir tildekkingen til kvinner en mer politisk retning.

De to er to forskjellige uttrykk som dessverre ut fra uvitenhet brukes om hverandre. Det er ingen tvil om at tildekking av kvinner fantes bde pre-islam og etter islam. I hvilken grad tildekking av kvinner er religist betinget eller kulturelt betinget er imidlertid pent for diskusjon. En ting m vre klart. Tildekking av kvinner fantes fra den tida islam ikke eksisterte og fortsatte etter islam kom. Men denne tildekkingen ble ikke kalt for hijab oghar aldri eksistert i akkuratsamme format somvi ser i dag fr islamisme fikk fotfeste i Iran ved den islamske revolusjonen av 79. Islamisme er en politisk bevegelse.

Uttrykket hijab i historiske islamske tekster betyr beskjedenhet. Og beskjedenhet for kvinner begrenser seg ikke til tildekke hud og hr, men gr mest p oppfrselen til kvinner. I koranen I sure 24 vers 31 str det: Dra slret over sine bryst og ikke vise sin pryd og i sure 33 vers 59 str det at kvinner skal svpe kappen om seg. Dette utsaget er misbrukt til det uendelige fra mrkemenn for f kontroll over kvinners kropp i rhundrer og i det siste gjennom islamister. Vi m lre at et hvert vers i Koranen har en historisk sammenheng og kan ikke tas ut av den historiske sammenhengen.

For oppklare dette verset kom Al- Azhar, det strste Sunni-islamske universitetet i 2012 med erklring om at dette vers gr direkte til en vane kvinnene fr islam hadde i den arabiske halvya. Kvinnene samlet seg foran krigere og viste sine bare bryster til menn p vei til krig for opphisse og oppmuntre dem. Al-Azhar har i samme r erklrt at hijaben er ikke pbud i Islam. Denne erklringen fikk ikkemyeomtale i media i turbulente tideretter den arabiske vren og Syrias borgerkrig. Det vakte et par diskusjoner spesielt hos imamer som ikke vil gi fra seg makten og kontrollen til muslimske kvinners kropp.

Dessverre er muslimske kvinner ikke noe bedre nr det gjelder kunnskap om tildekking. Da den islamske revolusjonen kom i Iran, s uttrykket hijab for frste gang dagens lys i den betydning at det ble brukt for streng tildekking av kvinners kropp, fra topp til t. Fenomenet ble samtidig lansert som et slags budskap omdyd ogsmmelighet som gikk hnd i hnd med segregering av to kjnn og for verdsette jomfrudommen.

Dette fenomenet har ikke s mange referanser i islamsk historie ved samme navn. Jeg var i Iran da fenomenet hijab ble satt i gang med tvang.Kvinner ble oppfordret til dekke ALT hr, hals, bryst med spesialdesignet hodeplagg. Vi ble tvunget til dekke kroppen med posete kper og dekke beina med bukse, selv strmpebukse var ikke tillatt. Selv anklene og hndleddene til kvinner mtte dekkes til. Selv sandaler var forbudt. Samme regler gjelder fremdeles i Iran, mer eller mindre. Iran er eneste land i verden med obligatorisk tildekking lov etter den islamske revolusjonen av 79. Myndigheter kalte dette fenomenet for hijab. Fenomenet ble deretter eksportert til Europa og spredte seg derifra til Midtsten fr det gikk videre til Srasia.

Dette betyr absolutt ikke at muslimske kvinner fr den islamske revolusjonen av Iranikke dekket seg til p en eller annen mte. Men mten de dekket seg til var noe helt annet enn et samlet begrep som i hijab. En del kvinner dekket seg til med Chador i Iranog en del kvinner dekket seg ikke til i det hele tatt. I andre muslimske land hadde enhver tildekking et spesielt lokalt navn. I Pakistan brukte kvinner fargerike sjal der en del av hret viste seg ut, i arabiske gulflandene brukte de Niqab eller Abaya, der hendenekunne vresynlige.

Fr den islamske revolusjonen brukteen deltradisjonelle kvinner chador i Iran. Det er en stor svart kpe som dekker hodet og rekker en til anklene. Men selv kvinnene som brukte chador, brukte strmpebukser og viste beina, noen av dem var ikke s nye med vise hrtuster ut av chadoren og ofte kunne du se hva de skjulte seg bak chadoren da de skulle ta hendene ut som en slags telt. Chador betyr "telt" p persisk.Det var ved den islamske revolusjonen og hijab-hysteriet at ethvert kvinneshrstr og enhvercentimeter med bar hudbetydde usmmelighet, og presiserte at du ikke er muslimsk.

Islamisme var og er et svrt anti-vestlig fenomen og tildekking av kvinner ligger svrt sentralt i islamisme. Dette har historisk sammenheng med av-slring av muslimske kvinner etter vestlig innflytelse i Midtsten og Nordafrika. Etter opplsning av det osmanske rike i enden av frste verdenskrig, ble mange muslimske land dannet av seierherrene England og Frankrike. I mange av disse landene foregikk vestliggjring av muslimske kvinner. Dette innebar at kvinnene mtte slutte dekke seg til, ofteav eget valg og noen ganger uten eget valg. Islamisme med sin utopiske, feilsltte drm om g tilbakei tidhar gtt sterkt inn for tildekking av kvinner igjen. Dette gjres med makt og pisk og fengsel i Iran. Mange millioner iranske kvinner blir tvunget hver dag dekke seg til i offentlighet. Moralpolitiet akkompagnert med vpnede menn herjer gatene og store plasser fra tid til tid.Iranske kvinnerhar kommet til sosiale medier med et desperat rop om hjelp under kampanje My stealthy freedom der de trosser myndigheter og poster sine bilder uten hijab.

Som iransk kvinne med muslimsk bakgrunn blir jeg provosert nr jenter med hijab i Norge kommer frem og kaller hijab forvakkert. Det er mulig tildekkingen representerer noe vakkert i deres ynene, men plagget har en historie som er alt annet enn vakker. Dette er et plagg som er symbolet p tvang i Iran. Det samme gjelder for mange andre muslimske land, der staten ikke regulerer hijab. Menkvinnenebruker hijab for slippe unna seksuell trakassering. En del bruker hijab bare p grunn av sosialt press. Amira er et godt eksempel, en egyptisk jente som skjt seg til dden i Egypt i 2013 fordi hun ikke ville bre hijab som faren skulle tvinge p henne.

Det er p tide at vi tilegner oss kunnskap om hvor dette plagget kommer fra,og presiserer mer om hva dette plagget skal hete.Dersommuslimske jentermener sterkt at de vil dekke seg til av fri vilje her i vesten, da har de for all del lov til gjre det. Det m respekteres. Men vi andre som ogs har sett en annen side ved fenomenet hijab og vet historien bak dette plagget ikke kan forventes ties i hjel. Jeg, som mange andre, kan i hvert fall kreve at plagget skal kalles ved sitt riktige navn, skaut, hodetrkle, hodeplagg, slikt vi kalte den fr, for ikke gi feil inntrykk.

Jeg hadde lenge mine tvil om skrive dette innlegget. Jeg kan ikke skrive et sliktinnlegg i Iran, jeg blir arrestert, fengslet og torturert for skrivedet. I Norge er det i midlertid ikke mulig f budskapet ut av frykt forabsurde rasistiskereaksjonerfra folk som mener enhver tildekket kvinne er en islamistisk soldat. Men jeg har bestemt meg allikevel komme ut med budskapet og invitere til dialog. Muslimske kvinner br ta et oppgjr med fenomenet hijab nr ingen i Koranen har bedt dem g med det, spesielt i vr tid der islamisme er p fremmarsj. Videre etterlyser jeg kunnskap innen islam. Seksualitet, sensualitetog kropp harengang hatten spesiell plass i Islam.Vi trenger g videre til viktigere verdier innen islam enn begrense oss til hrtuster og tildekkende kper bare for f respekt og ros fra mrkemenn ute etter makt.

Innvandrer-forbannelse

Jeg vet ikke om vestlige helt skjnner hvor mye press det er p skuldrene vre som innvandrere og innvandrerbarn. Jeg vet ikke om de vet at uttrykkene individualisme og individers frihet er helt meningslse for oss.

For nr du ser p oss, ser du ikke et menneske men en hel familie p ryggen vr. Vi er ikke et individ men en familie-enhet. Vre familiemedlemmer er s nre oss at de er en forlengelse av oss selv. Vi tar hensyn til alle familiemedlemmer nr vre bestemmelser tas. Vi m tle mye emosjonell utpressing bare for eksistere.

Historiene vre lyder ofte slikt: " kjre deg, pappa har ofret alt og tatt deg hit. kjre deg, mamma har ofret tanter, og morfar og mormors helse og smykkene sine for komme hit, det er best du gifter deg med denne snille mannen, eller denne snille kvinnen for den saks skyld. Du er fri til ikke gjre det, men da fr pappa hjerteinfarkt og mamma kan bli overkjrt av en truck uten ha sett ditt bryllup, og da m du ha dette lasset p samvittigheten din hele livet. Tenk p det".

Jeg har en st hijabi-dame i tankene nr jeg skriver dette, en hijabi-dame jeg engang kjente. Hun var i en slik situasjon, og det er ikke slik at de fleste av oss opplever vold i familien. Nei! Vi er bare s jvla emosjonelt skyldige i et eller annet. Vi blir bare s elsket i hjel av familiene vre, og hele familiens drm m bli vr. Hva skulle samfunnet gjort dersom alle visste om problemene vre, dersom hijabi-damen skulle bryte ls med familien sin for eksempel, og skille seg fra en familiekjrlighet som konsumerte henne.

Samfunnet er mer opptatt av hijaben hennes enn hennes utfordringer hjemme. Hvorfor har hun hijab egentlig, spr de fleste. Hvor skal hun g for finne kjrlighet som kan fylle opp det enorme krateret av ikke-kjrlighet nr hun forlater sin familie? Skal hun finne den p nettet p overfladiske Sukker, Tinder eller Match? Eller hos alle disse mennene som har en drm om ligge med en st hijabi-dame for spenning og erfaring? ligge med en hijabi-dame m vre en av vre rhundrets fetisjer.

Familien hadde funnet en mann som elsket henne og ville ha henne gjennom godt og vondt, for all evighet, og da sa hun til familien: Tja, jeg m tenke litt, for jeg har ingen flelser for mannen. Hun hadde tenkt g ut med sin historie. Men hva hadde det si dersom hun gikk ut med historien? De som er innvandrermotstandere mener at problemene hennes nettopp er rsaken til at de sier "nei kjre deg, det er best at du blir der du kommer fra, hvor enn det er".

De snille innvandrervennlige hadde kommet til rose henne og gitt henne en blomsterbukett fordi hun hadde sttt frem. Fordi hun var modig. Men nr kvelden hadde kommet, ville hun sittet alene i leiligheten sin og stirret p blomsterbuketten hun hadde ftt og savnet familien sin s inderlig. Hun hadde savnet den altoppslukende, deleggende kjrligheten.

Dagen etter var hun tilbake hjemme, takket ja til bryllupet og giftet seg.