hits

januar 2017

Abid Raja! Jødeutryddelse har ingenting med Listhaug å gjøre.

NTB Scanpix

 

Stortingspolitiker Abid Raja (V) sa igår til ABC nyheter at vi ikke må la Trumper eller Listhauger splitte oss.

Han sier at høyrepopulister kan få makt i Europa i 2017 og mener retorikken er skremmende lik den som ble ført mot jøder før annen verdenskrig.

Det er ingen tvil om at høyrepopulismens vekst er et reelt problem. Men problemet må ikke sees isolert. Islamismens og høyrepopulismens vekst er vår tids politiske Ying Yang, motstykker som forsterker hverandre. Raja som selv er blitt rammet av islamistenes trussel må vite bedre. Han og de fleste islam eksperter i norsk offentlighet, er bare opptatt av høyrepopulismens og lite opptatt av islamismes fremgang. Jeg husker en uttalelse under Oslo Freedom-konferansen i 2016 fra den tyrkiske journalisten Mustafa Akyol, en forkjemper for ytringsfrihet i dagens islamiserte Tyrkia: «Dersom du bor i Tyrkia nå, føler du fra all statlig propaganda at Vesten står ved portene og er klar til angrep.»

Sånn er Tyrkia under islamisten Erdogan. For islamistene er Vesten den største fienden, den vestlige kulturen er dekadent og må bekjempes. Jeg vokste opp med samme retorikk i Iran under islamismens fremvekst. I disse landene går det ikke én dag uten at Vesten gis skylden for problemene, Vesten er roten til alt ondt.

Jeg synes det er kunnskapsløst av Abid Raja og mange med ham i en betent tid som dette, bare å være opptatt av høyrepopulismen. Ved å «glemme» den andre siden villeder de den offentlige samtale.

Å hevde at det er paralleller mellom muslimenes situasjon i Europa nå og jødenes under annen verdenskrig, er ikke bare uriktig, det er spredning av konspirasjonsteorier.

Kanskje Abid Raja ikke har fått med seg at vi opplever masseflytting av jøder fra Europa til Israel, en av grunnene er nettopp den muslimske innvandringen. Det er sterke antisemittiske holdninger i deler av den muslimske befolkningen, og et av islamistenes terrormål i Europa er jødene. 9. januar 2016 ble nærbutikken i det rolige arbeider- og middelklassestrøket Port de Vincennes i Paris rystet av et brutalt gisseldrama. Etter hvert ble det klart at butikken ikke var tilfeldig valgt av terroristene. Det var franske jøder som var målet for terroraksjonen.

Abid Raja glemmer også at mektige muslimske stater like utenfor Europa er svært opptatt av muslimene i Europa. Ikke fordi de bryr seg om europeiske muslimers velvære, men fordi de har egeninteresser og bruker dem for deres egne politiske spill. Iran, Saudi-Arabia, Tyrkia, alle påberoper seg retten til å snakke på vegne av den muslimske befolkningen (ummah). Muslimske organisasjoner og trossamfunn i Europa og Vesten er sponset av den ene eller den andre av disse stormaktene.

Den muslimske propagandakanalen Al-Jazeera er eid av den rike gulfstaten Qatar. Kanalen hadde nylig en sak om hvordan en muslimsk mann ble kastet ut av et UNITED-fly fordi han snakket arabisk med sin mor på mobiltelefonen. Nyheten gikk som ild i tørt gress i sosiale medier og ble delt av alle mine muslimske venner som et eksempel på den grusomme behandlingen av muslimer i Vesten. Dette til tross for all verdens diskrimineringslover som skal beskytte den muslimske befolkningen i Vesten. Senere viste det seg at mannen var en prankster som hadde løyet om det hele, en mann som har som jobb å tøyse for å få publikum på sin Youtube-kanal. Jeg er ikke sikker på at saken ble oppklart for de millioner muslimer som delte denne saken fra A-J.

Et annet eksempel er den burkinikledde kvinnen på stranda i Nice i et terrorrammet Frankrike. Mens iranske kvinner blir diskriminert, fengslet, bøtelagt, slått hver eneste dag for ikke å ville bære den obligatoriske hijaben uten en samlet, internasjonal protest, var en hel verden i fyr og flamme fordi hun ble bedt av politiet å ta av seg burkinien, takket være denne enorme propaganda maskinen.

Enda et eksempel er Al Jazeeras svært omtenksomme rapporter om flykningenes elendige kår i Europa. Den Qatar-eide nyhetsstasjonen stiller ikke en eneste gang spørsmål om hvorfor Qatar, verdens rikeste land i 2016, ikke hjelper disse nødstilte menneskene.

Sylvi Listhaug er blitt skivemål for allslags personangrep, men å sette henne i sammenheng med jødeutryddelse er bare kjipt. Ministeren er kanskje retorisk splittende, men å kaste ut ulovlige immigranter basert på lov vedtatt av Det norske storting, har ingen ting med «jødeutryddelse» å gjøre.

Jeg er enig at vi har alle plikt å bygge bro mellom muslim og ikke-muslim, mellom medmennesker i vår mangfoldige samfunn, nå mer enn noensinne, men å bruke populistisk retorikk for å høste popularitet blant sine egne, er like ille uansett hvem det kommer fra.

Vær snill, ha nåde, Sylvi!

bilde fra http://lesmiserables.wikia.com/wiki/File:Les-Miserables-Jean-Valjean-4.jpeg

Mahad Adib Mahmoud (30) mister statsborgerskapet etter å ha bodd 17 år i Norge. Han kom til hit som 14-åring, hadde sin ungdomstid i Brumunddal og utdannet seg til bioingeniør. I dag har han familie i Oslo og jobb som bioingeniør ved Ullevål sykehus.

Jeg er veldig glad i Norge og jeg føler meg norsk. Norge er mitt land. Det er her jeg har gått på skole og studert, jeg har til og med barndomsvenner her. I Norge fikk jeg de mulighetene jeg ikke fikk i mitt hjemland, sier Mahamud til Nettavisen.

Myndighetene mener at han har løyet på seg statsborgerskapet, 14 år gammel, da han rømmet fra forfølgelse og fattigdom, og at han ikke kommer fra Somalia, men fra nabolandet Djibouti.

Historien om Adib Mahmoud er historien om Jean Valjean fra «De elendige», han som stjal et stykke brød. Victor Hugos udødelige mesterverk Les Misérables gjenspilles foran våre øyne, et verk som aldri dør, men gjentar seg igjen og igjen i menneskenes liv overalt på kloden. Det er et stykke evig litteratur, men også et stykke Europa. Det er historien om en feil som er gjort; om en fortid som ikke får lov til å være fortid. Jan Valjean jages av politiinspektør Javert. Valjean vil starte på nytt, men Javert vil ikke ha forsoning og nekter å la nåde gå for rett.

Det norske folket har skrevet til Abid Mahmoud, de sender støtte-SMSer, de vipser ham økonomiske bidrag. Det er slik han kjenner det norske folk, dets godhet, sier Abid som er overveldet av støtten han får.

Det gode vinner i Les Misérables. Nåde er der for å gis, det er det menneskene streber etter, søken etter tilgivelse og forsoning er historien vi alle deler. En gang i livet har noen gitt oss pusterom, en ny sjanse, en ny start, en gang var det en som var villig til å lukke øyene slik biskopen Digne i Les Misérables gjorde da han løy for å berge Jean Valjean.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan Adib og andre i hans situasjon har det. Enda en gang mister han det eneste land han kjenner til. Snart er han statsløs. Uten rettigheter, uten personnummer.

Jeg håper så inderlig at nåde vinner over rett også her, slik den gjorde i Victor Hugos tidløse mesterverk.

Støtter Høgskolen i Oslo kjønnsapartheid?

Bilde er hentet fra MinHaj sin facebook side

 

MinHaj, en fredelig organisasjon for unge muslimer, sto i helgen for arrangementet «Kjærlighet, fred & kunnskap» på Høgskolen i Oslo og Akershus.

På et bilde på deres egne hjemmesider ser vi at guttene sitter på en side og jentene på den andre siden av salen. At også unge muslimer i Vesten praktiserer kjønnssegregering er i utgangspunktet ikke noen stor sak, men ser vi det i sammenheng med islamismens fremmarsj overalt i verden, er dette plagsomt.

Kjønnssegregering har mer med islamisme å gjøre enn med islam. På selveste Haj-seremonien der millioner av muslimske kvinner og menn deltar, er ikke kvinner og menn segregert. Så hvorfor skal de segregeres i en sal på Høgskolen i Oslo og Akershus?

Det er viktig å få avklart hva slags holdning en høyere utdanningsinstitusjon som Høgskolen i Oslo og Akershus har til slik kjønnssegregering. Det er Høgskolen som disponerer lokalene de stiller til rådighet for denne organisasjonen. Høgskolen i Oslo og Akershus har også tidligere stilt lokaler til rådighet for en ekstrem organisasjon som IslamNet.

Står ikke Høgskolen i Oslo og Akershus for likestilling? Kjønnssegregering blir innført av islamister. Først i Iran etter den islamske revolusjonen, nå spres det over hele verden i rigide muslimske miljøer.

Jeg studerte ved Universitetet i Teheran da kjønnene ble adskilt både i kantinene og i timene av frykt for at en blandet sal skulle friste til umoralske, seksuelle handlinger, en primitiv tankegang som ikke har noe i et moderne, sivilisert samfunn å gjøre. I et land som Norge har denne type segregering ingen plass, selv om organisasjonen eller ungdommene som deltok ønsker det. Kjønnsapartheid er også apartheid, man kan ikke være mot en type apartheid og samtidig støtte en annen type apartheid. Apartheid er apartheid uavhengig om det er basert på kjønn, religion, etnisitet, funksjonshemning, legning.

Vår ungdom må forstå at det blir feil ha et ensidig fokus på diskriminering og rasisme mot muslimer, samtidig som de selv utøver et religiøst apartheid, og det i lokalene til en statlig undervisningsinstitusjon i et land med demokratiske verdier hvor likestilling er grunnfestet.

Jeg går ut fra at vi som forsvarer likestilling mellom kjønnene vil få en oppklaring fra Høgskolen i Oslo og Akershus.