hits

januar 2018

Sophie Elise eller Ulrikke Falch? Hvem har rett?

Sophie Elise Isachsen Bilde: NTB, Scanpix

Ulrikke Falch trekker seg fra finale-nominasjonen til Vixen Influencer Awards. Jeg trenger ikke en pris for vite at det jeg gjr er viktig, sier hun, Industrien tjener penger p ungdom sin overbevisning om at de kan forbedre seg. En fuktighetskrem mot rynker, strmpebukse som holder magen inne, leppestift som pumper opp leppene. Vrt drlige selvbilde er en milliardindustri. Skjnnhetstyranni bestr av redusere mennesker til objekt som skal forbedres. Flere som er nominert i Vixen Influencer Awards fremmer et usunt utseendefokus, et ekstremt forbruk og halvt gjennomtenkte budskap om psykisk helse og plastisk kirurgi. Det er ikke beundringsverdig.

Dette har ftt bloggeren Sophie Elise Isachsen til fle seg angrepet. Hun har i flere anledninger fortalt om sine plastisk kirurgiske inngrep for forbedre selvtilliten. Hun etterlyser lsninger: Jeg trenger heller ingen pris for bli minnet p dette. Jeg fr daglig meldinger fra unge flgere som enten sliter som flge av mobbing, en ugrei situasjon hjemme, lavt selvbilde, at de ikke passer inn, ensomhet. Jeg bruker like lang tid hver dag p svare hver og en av disse, som jeg gjr p svare p jobbmailer. Faktisk mer.

Det er ingen tvil om at Sophie Elise er populr hos ungdom og unge jenter. Hennes bok "forbilde" ble en bestselger. En av grunnene til at hun er populr er nettopp fordi hun er vakker. Skjnnhet er makt, det lrer vi kvinner dessverre fra da vi er smjenter. De som blir sett p som vakre, fr alltid mer oppmerksomhet. Jeg har ofte lurt p om Sofie Elises popularitet kommer fra det at hun er vakker eller fordi hun har egentlig noe viktig si. Det er kanskje vanskelig skille den ene fra den andre.  Men en ting jeg vet er at Sofie Elise ikke er noe dum og deilig Kardashian. Hun blogger ikke bare om kremer og produkter. Men hun ogs skriver om psykisk helse, om drlig selvtillit, om depresjon, om samfunnssprsml og mobbing, selv om hun er ganske ung. En Kim Kardashian ville aldri skrevet om disse tingene, hun bare promoterer seg selv og produkter. Det er her Sofie Elise stikker ut og bruker hennes populre stemme for fremme sak og n frem til ungdom. Med andre ord, hun er ikke nominert til Vixen prisen for vre vakker men for si noe viktig. Men en br sprre seg om hvordan en ung jente reagerer p rd om indre kvaliteter fra en som er skjnnhetsoperert? Det blir en motsigelse i seg selv.

Ulrikke Falch Bilde: NTB, ScanPix

I min yngre dager var jeg selv offer for drlig selvtillit. I et eller annet tidspunkt sultet jeg meg for bli supertynn. Problematikken som Ulrikke tar opp er p ingen mte ukjent for meg og derfor fler jeg meg truffet. Hun er modig for ta opp dette sprsmlet. Jeg selv har slitt. Som aktivist fler jeg ogs at jo eldre man blir, jo lite attraktivt man blir for media. Jo styggere man er, jo mer vil de skjule deg. Det er blitt et skikkelig problem at man br ha et ungt og vakkert ansikt for vre med i media og i det hele tatt f en stemme. Fordi det m ikke vre slikt at man skal f popularitet og stemme fordi man har et vakkert ansikt eller en pen kropp men fordi man str for noe viktig. Der sttter jeg Ulrikke Falch. Mange jenter sitter og ser opp til disse vakre rollemodeller. Disse jentene har s mye tilby nr det gjelder livet, ideer, innovasjon og drmmer. De har s mye leve for. Men de kaster deres tid og energi og ungdom p gjre seg vakre. De lider, de sulter seg i hjel, de trener seg til dden. De kjper og konsumerer, noen har ikke engang ekstra energi for gjre hverdagslige, morsomme ting. Det har jeg selv opplevd fordi man sitter hjemme og sulter seg. Snn sett trenger vi virkelig gode rollemodeller som lrer jenter vre takknemlig for det de har, oppmuntre dem bruke deres potensiale for gjre en forskjell eller bare leve livet til det fullest.  Vi trenger s srt unge rollemodeller som forteller ungdom om vre lykkelig, glad og fornyd med seg selv. Snne rollemodeller har vi dessverre f av og det er kanskje det som Ulrikke Falch trekker frem.  

Ofte hrer jeg at feminisme i moderne tid dreier seg om inkludere, enn ekskludere. Kanskje denne problematikken ogs dreier seg om nettopp dette. inkludere, n frem og finne lsninger.

 

 

Blokkert fra Facebook

Jeg er blokkert fra Facebook p grunn av masserapportering av netttroller fra ytterliggende hyrevridde nettsider. Samme mennesker som har mobbet meg og masserapport meg har n gtt i offerrollen hos Nettsider som Resett og kommer som vanlig med lgn og halve sannheten. 

Jeg har tro p demokrati og Europa, til tross for oppvekst av hyrepopulistiske krefter. Verden har kommet veldig langt, se p sivile rettigheter, homofile rettigheter, kvinnerettigheter og dyrevelferd. De menneskene som skjuler seg bak populisme og falsk frihet, egentlig reklamerer for ufrihet og illiberalisme. Europa betyr fremdeles for meg og mange demokrati, menneskerettigheter og kvinnerettigheter. Det er verdt kjempe for.

Jeg kommer sterkere tilbake. Peace out.:-)

 

elske Norge om vinteren

Jeg tr  pst at om man ikke liker Norge om vinteren,  liker man ikke Norge i det hele tatt. Dermed blir for mye klaging p sn og kulda noen ganger for mye. Ingen kan tross alt savne sol mer enn meg, hos oss er sola gitt nesten hver dag.

Likevel prver jeg se det vakre ved vinter. Sn er naturens lys i vinterens mrke, hver snstjerne er et stearinlys. Ingenting var mer uutlelig enn den sorte isen vi opplevde fr jul. Alt var beksvart. Men n er lysekronene av sn overalt. Dette guddommelige pudderet kastet til oss i beruselse av vrgudene.

Lykkepillen er sn. Sn blir vannet du drikker og strmmen du kommer til bruke. Akkurat n i landet mitt er det vannkrise. I sommer skal det bli et helvete. Men her fr man disse gavene gratis fra himmelen hver dag, og folk maser og klager. Noen som bor langt unna oss p andre siden av kloden ser p sn som noe utenomjordisk. Du kan se p den som noe futuristisk, du bor bokstavelig talt i en science fiction n. Kulere enn det blir det ikke.

I kulda kan man eksperimentere med fargerike luer og kule skjerf, det er som vre med et teaterstykke og kle seg ut. Hva mer trenger man for vre lykkelig enn en varm kopp kaffe eller en varm kopp te? Og pskuddet er kulda. Eksotifiser gjerne din kaffe med drysse kanel p den og lag ditt egen afrodisiakum. Kanskje blir du ogs kt av det?

Med litt musikk p ret kan du til og med danse mens du venter p trikken sammen med snflakene som daler ned. Musikk er behandling. Ta litt kneippbrd i lomma og gi litt mat til duene mens du venter p bussen. Mat er liv. De fryser mer enn du gjr, og er mer sultne enn du er. Kjp en bukett blomster p vei hjem og bring vren inn i stua med et knips med fingrene og en femtilapp.

Smil til en fremmed, kanskje han som skal g av samtidig som deg fra trikken. Jeg vet at det kan se rart ut, men hva er vel bedre i kulde enn dele ut smil og vre smgal? Jeg fikk en "stalker" av gjre akkurat det samme i fjor, men i r er jeg kanskje mer heldig. Hjelp en dame som sliter med dytte barnevognen i sn og slaps. Det barnet hun brer skal bli omsorgsarbeideren din nr du blir en gammel fis. Vi gr i sirkel, det du gir, fr du. Dere skal treffes igjen.

Vr litt hflig, si takk, si unnskyld mer. La folk bli overrasket over hvor dum du er, som om du er det siste snille mennesket p jorda i denne kalde, ubarmhjertige vinteren. Det er verdt det. Husk at vi selv en gang blir til snpulver og stjernestv. 

Guds bdler i Iran

En iransk kvinne fotografert i tken av tregass ved universitetet i Iran lrdag. Foto: Str (AFP) 

 

I forrige uke foregikk mange protester mot regimet i Iran. Det iranske folket er lei av det islamske regimet. I nrmere 40 r har Iran hatt et presteskap som har basert landets lover p religise sharialover, med en verste leder som ser p seg selv som Guds utvalgte. Regimeledere forsyner seg fritt av landets ressurser, mens fattigdom, arbeidsledighet, korrupsjon og prostitusjon herjer. Opprret har rot i det laget av samfunnet som ikke har noe tape: De fattige og de unge. Oppslutningen i folket er stor, men mange er redde for delta. Den brutale nedslingen av det forrige folkeopprret, i 2009, skremmer mange. 
 
Det ville vrt bra om Norge sttter det iranske folkets krav om menneskerettigheter. Det er tross alt en liten elite som hersker over Iran, godt gjemt bak religion.
I 39 r har Iran forbudt kvinner kle seg som de vil i offentligheten. De er plagt til bruke hijab og tildekkende islamsk kpe med bukse under. Selv om iranske kvinner har trosset disse lovene hver eneste dag ved vise hret sitt under den obligatoriske hijaben, eller bruke stadig trangere og kortere kpe, har de ikke klart velte de rigide pkledningskodene.

Myndighetene overholder slike kleskoder ved hjelp av et moralpoliti, bevpnet politi som patruljerer gatene. De arresterer ofte kvinner som utfordrer landes kleskoder, gir dem bot eller svartlister dem slik at de ikke fr anledning til studere eller reise ut av landet. Vin, som er en stor del av den gamle persiske kulturen, er forbudt. De som arrangerer fester med smuglet alkohol, der kvinner og menn mingles uten dekke seg til, kan bli rammet av politirazziaer. De blir satt i busser og sendt til politistasjonen for bli pisket, eller fr store bot.

Dans er forbudt og musikk, som er en del av vr persiske identitet, er begrenset. Bare mannlige sangere fr tillatelse til synge, og sangtekstene m godkjennes av ministeriet for Moral. Kvinnelige solosangere fr ikke lov til synge. Statlig TV er stappfull av religise prekener og sensurerte filmer. Selv hollywoodstjerners klr blir retusjert med avanserte teknikker: Korte ermer forvandles til lange, fttene dekkes til med bukser, kyss og nakne scener kuttes ut. Selv animasjonsfigurer er ikke immune mot sensur og retusjering. Barna ned til sjursalderen m dekke hret og kroppen i barnehagen.

De fleste i Iran har skaffet seg parabolantenne for slippe unna sensuren. Myndighetene har flere ganger erklrt krig mot parabol, som kilden til umoral. Fra tid til tid gjr politiet omfattende parabolrazziaer og konfiskerer antennene, eller kaster dem fra taket. Internettilgang gjres treig og er svrt begrenset. Folk bruker diverse apper som kalles filter-knusere for f tilgang til ikke-tillate nettsider. Straff for tyveri er kutte av hender og ftter, blasfemi er forbudt og straffes med dden.

I lpet av 39 r er de som har protestert mot de strenge lovene blitt fengslet, torturert og henrettet. Noen er blitt transportert til torg i store byer, og mens vers fra koranen resiteres fra store hyttalere, drar bdler som har dekket hele ansiktet som i middelalderfilmer, dem opp en kran og henger dem. Disse forbrytere blir gjerne stemplet som Mofsed fel arz, et religist begrep som betyr spredere av umoral p jordas overflate. Det sies at en kvinne med navnet Soraya var den frste i iransk historie til bli steinet til dden for utroskap, i en bortgjemt bygd i 1989.
Hvorvidt denne type styresett i Iran er i samsvar med islam eller er et misbruk av religionen, har vrt emne for mange diskusjon blant teologer og vanlige muslimer. Jeg tror imidlertid ikke at en europeer, vokst opp i et demokrati og under et sterkt sekulrt styre noen gang kan forst seg p den uretten som det iranske folket har tlt i 39 r.

Ofte, nr jeg ser hvordan liberale og konservative muslimer krangler i norsk offentlighet om hvem av dem som er brere av den riktige tolkningen av islam, tenker jeg p hvor heldig jeg er som bor i et land basert p sekulre lover, laget av mennesker og ikke tilskrevet Gud. Snne uenigheter og krangler om teologi er vanlige og en rett for troende i et demokrati. Problemet oppstr nr brere av sanne tolkningen skal tvinge deres versjon p andre. Dette er en fare som alltid er der. Det er ikke uten grunn at man finner de mest rettferdige sosiale systemene i verden, der Gud og Guds menn holdes langt unna politikken.
(Kronikken ble publisert i Klassekampen 12. januar 2018)
 

Seier for terroriserte innvandrer-kvinner

Illustrasjonsfoto. Hkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

 Sndag 7. Januar kunne man lese i Aftenposten om en barnemor som ble utsatt for vold og overgrep i flere tir. "Hun ble jevnlig sltt, sparket i kroppen, dratt i hret, slengt i gulvet, spyttet p og skreket til. Hun ble presset til samleier selv om hun sa hun ikke ville. Hun ble ogs truet til sverge fem ganger p Koranen at hun ikke hadde noen mann i sitt liv."  Ekssamboeren hadde besks- og kontaktforbud men til tross til det, ringte han stadig, sendte meldinger, ringte p dren og banket p vinduer hjemme hos henne.

Saken fra Aftenposten: https://www.aftenposten.no/norge/i/xR31BQ/Voldsdomt-ma-ga-med-elektronisk-fotlenke---nesten-hele-Ostfold-blir-forbudt-omrade

N har kvinnen ftt et nytt liv. Etter flere tir med vold og overgrep m voldsmannen flytte og holde seg langt unna. Mannen i 40-rene er en av svrt f voldsmenn i Norge som er dmt til g med elektronisk fotlenke. Han er dmt til fire rs fengsel og i frste omgang skal g med fotlenke i et r. Fotlenken virker som en slags alarm. Signalet fra fotlenken gjr at politiet kan flge med mannens bevegelser. Alarmen gr hos politiet dersom mannen gr inn i forbudssonen (stfold). Alarmen ogs gr hvis han fjerner den eller den gr tom for strm.

Nyheten er en seier for alle kvinner som blir terrorisert av sine kontrollerende eksmenn. Ordningen med omvendt voldsalarm er ikke en ny lov og ble innfrt i 2013. Men dessverre har det tatt svrt lang tid ta ordningen i bruk, iflge tall hentet fra politidirektoratet gr kun fire voldsdmte n rundt med omvendt voldsalarm. Hele 1440 personer ved rsskiftet gikk med voldsalarm for kunne varsle politiet raskt, de fleste p grunn av vold og trusler i nre relasjoner.

Iflge Kripos bor det ogs 1074 personer p sperret adresse, de fleste p grunn av trusler og vold. Av dem bor 444 personer under det som kalles kode 6 - med hemmelig adresse og identitet. 

For et par mneder siden lanserte Wenche Fuglehaug boka Det store sviktet som dreier seg om resdrap og resvold. Dette er en kjempeviktig bok. Boka tar for seg den sanne historien om den afghanske jenta Sara og hennes kamp for slippe unna familiens kontroll. En setning i boka kildrer den bitre sannheten og dilemmaet mange vold og overgrepsutsatte kvinner mter i mte med de milde straffene mennene fr i slike saker. Jeg kommer ut av fengselet. Du kommer ikke ut av kista ?

Det finnes 47 krisesentre rundt om i Norge. Hit kommer kvinner og barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i nre relasjoner. I 2015 hadde 67 prosent av brukerne ved krisesentrene innvandrerbakgrunn. De har ulike grunner til oppske hjelp ? resrelatert vold, tvangsekteskap eller menneskehandel oppgis ofte som rsak.

Wenche Fuglehaug har mtt norske jenter med innvandrerbakgrunn som m leve p skjult adresse. De forteller om vold og trusler fra sin egen familie og om hvordan det er leve med redselen for sitt eget liv.

Da jeg var p et mte arrangert av tenketanken Agenda om reskultur i Oktober, husker jeg en samtale med bokas forfatter og et par andre, en samtale som traff meg rett i hjertet. Sara som lever under kode 6, den mest strenge koden for sikkerhet i Norge med nytt identitet og hemmelig adresse hadde stilt sprsml til Norge.  Hvorfor mtte hun leve under slike forhold mens familiemedlemmene som hadde pfrt henne vold og overgrep under mottoet re levde sitt frie liv. Denne unge kvinnen tr ikke engang vre p sosiale medier av frykt for bli sporet opp. I en verden der sosiale medier er sentralt i unge menneskers liv, kan man bare forestille seg hva slags fengsel hun egentlig lever i. Hun med andre ord har flyktet fra eget land for s bli flyktning i Norge.

Bruk av fotlenke i den omtalte saken er en god nyhet men jeg hper at dette kan ogs vre begynnelsen p mer rettsikkerhet for kvinner generelt og spesielt innvandrerkvinner p rmmen fra kontrollerende menn. Det er p tide at skylden skal legges akkurat der den hrer til, nemlig p overgriperen og ikke p offeret.

 

 

 

 

Document.no et hav av lgn

 

I gr publiserte den innvandrerfiendtlige nettsiden Document.no en artikkel om meg med tittelen:

En innvandrer ser seg tilbake og lar seg ikke imponere av venstresida. De brukte mitt personlige private profilbilde fra FB i en svr strrelse uten be om tillatelse fra meg i forbindelse med artikkelen. Artikkelen er en suppe av diverse sitater fra meg tatt ut av sammenheng fra diverse anledninger som allikevel blir referert til som en artikkel hentet fra Finansavisen. Dette er lgn! Artikkel skribenten introduserer seg som Henrik.  Hele artikkelen er basert p lgn og tyveri. Jeg ble intervjuet i Finansavisen nettopp p grunn av mitt engasjement for stkanten og fattige innvandrerbarn som ikke har ftt den hjelpen de trenger under den skalte Tyenlft.

Videre er det hentet sitater fra meg fra en egen bloggpost hvor jeg forklarer om hvordan islamkritikk/innvandrerkritikk ble tabulagt ganske tidlig i norsk offentlighet av "en del" av venstresida. Og mener at kanskje dette er grunnen til eksplosjon av yttergende hyreekstreme sider, som Document.no og andre sider.

Min bloggpost faktisk begynner med en innledning som er kuttet ut av Document.no, i denne innledningen skriver jeg om hvordan jeg ble forskt pkjrt da jeg frst kom til Norge da jeg sammen med et par andre asylskere gikk langs veien i Vestlandet. Jeg forklarer hvordan slike folk som sjfren kan vre flittige brukere av slike fremmedfiendtlige nettsider som Document.no og andre. Alle disse informasjonen er blitt kuttet ut, og i stedet er det blitt sauset sammen en suppe av ting jeg har sagt i diverse anledninger, alt tatt ut av sammenheng med egne notater fra Henrik levert sammen med mitt svre stjlne profilbilde til Document.no sine lesere.

Nr jeg frst ber hflig nettstedet ta bort mitt personlige bilde, svarer en Christian Skaug i et langt brev at det er deres rett bruke bilde siden bilde har vrt offentlig p min profil. Dette er tyveri og forfalskning i dagens lys! 

La meg vre klar og tydelig her. Mitt engasjement og kritikk kommer fra omsorg og for finne lsninger for innvandrere, den har ikke noe gjre med en hvit, rasistisk etnosentrisme. Jeg er ikke noe Document.no fan, heller ikke noe Document.no heltinne, men en Document.no offer. Jeg anser meg som en aktivist for menneske/og kvinnerettigheter fra venstresida, jeg er ikke en som liker finne opp usannheter for piske opp stemningen mot innvandrere eller venstresida. Jeg er selv innvandrer og tilhrer venstresida og om det ikke var for DEM og deres innvandrervennlighet, ville jeg ikke sluppet inn i landet den gangen, da jeg s srt trengte beskyttelse. Slik misbruk bare fr meg til slutte skrive og det er nettopp p grunn av slike nettsider at det er blitt s vanskelig for oss aktivister til kritisere noe.

Slike grumsete, uryddige nettsider kan skrive hva de vil om det de vil i ytringsfrihetens navn, men de m slutte misbruke aktivister, forfalske sitater og stjele bilder for legitimere deres grums. Lykke til med det!