hits

april 2016

En hijabfri dag

 
For ufarliggjre hijab tar Thomas Haile til orde for en hijabdag etter mnster av turbandagen (Aftenposten 20. april). Iflge Haile fler hijabbrende kvinner seg ekskludert i samfunnet.
 
Hijab er ganske utbredt og akseptert i det norske samfunnet. I Oslo brer et stort antall muslimske kvinner hijab. Man ser dem overalt; p offentlige institusjoner, i sykehus, p skolene, i privat sektor. Nylig avviste partiet Hyre et forslag om forby barnehijab.
 
Fenomenet hijab ble introdusert med metallkller og bevpnet politi etter den islamske revolusjonen i Iran i 1979. Fra Iran ble det eksportert til Europa og derifra til Midtsten.
 
I Iran blir hijabpbudet hndhevet av et bevpnet moralpoliti. Opp gjennom rene har staten stadig lansert nye tiltak for sl ned kvinnenes motstand. Lavnivet ble ndd i fjor sommer da det ble kastet syre p kvinner med utilstrekkelig hijab. I r er det etablert en usynlig hr p 7000 sivilkledde, religise menn med fullmakt til arrestere, rapportere og trakassere kvinner om for eksempel hret skulle synes utenfor den obligatoriske hijaben. Hver dag blir iranske kvinner arrestert, sltt og ydmyket fordi de motsetter seg hijabpbudet.
 
Ogs i andre islamske land er hijab et kontroversielt plagg. Mange kvinner blir tvunget til bre plagget grunnet sosialt press og av frykt for virke urbare.
 
Hijab er mer enn et nusselig lite tystykke, det er islamistenes sprk. Overalt hvor islamister tar over blir plagget implementert med tvang. Prisen for ikke velge hijab er hy, selv i land hvor den ikke er obligatorisk. Men hijab er ikke pbudt i islam. Det islamske sunni universitetet Al Azhar i Egypt slo i 2012 fast at versene i Koranen som refererer til hijab, er tatt ut av kontekst. Versene hvor kvinner blir bedt om tildekke sin pryd, henviser til at kvinner i sin tid blottet brystene for oppildne menn som var p vei til slagmarken.
 
Vi trenger ikke en hijabdag. Det vi trenger er det motsatte, en dag der vi kan ta av oss hijaben i solidaritet med undertrykte kvinner verden over, kvinner som ikke fritt kan velge hvordan de gr kledd. Vi trenger opplysning, kunnskap og diskusjon om hijab.
 
Hijaben har ingen plass i en frigjort muslimsk kvinnes liv. I et feministisk perspektiv representerer hijab en kultur som fordmmer kvinners seksualitet, fremmer skalt rbarhet (efat), jomfrudom og segregering av de to kjnn.
 
For dem av oss som har flyktet tusen kilometer for unnslippe islamismen og hijabens tyranni, er feiring av hijab en feiring av tyranniet.
 
Innlegget ble refusert av Aftenposten.

Innvandrer forbannelse

Fredag meldte Faten Al Husseini seg ut av sosiale medier og debatten p grunn av hets fra sine egne. Faten er den samme modige jenta som sto foran Stortinget ikledd hijab og uttrykte sin avsky mot ISIS. Dette med hets fra vre egne er blitt en egen sjanger. P en mte er vi innvandrere blitt vrt eget problem.
 
Frstegenerasjonsinnvandrere brer ofte mye sinne og frustrasjon, savn og sorg med seg. De savner smakene, luktene, maten, morsmlet. Det er smertefullt ikke kunne se ansiktene til slektninger igjen, og vite at man aldri kan reise tilbake til stedet man er fdt. Dette gjr at vi innvandrere utvikler en egen identitet, et eget samfunn, en maurtue.
 
Vi jobber flittig for tette sprekker og utve kontroll over vre barn og vre egne; den eneste arena vi faktisk har kontroll over. Vr maurtue er blitt vrt nye land. De sosiale reglene vi hadde i hjemlandene har vi implementert i maurtuen vr. Maten og butikkene ligner ogs p hjemlandets.
 
Dette lille innvandrerlandet betyr s mye for oss at vi kjemper med nebb og klr for beholde det slik det er. Vi ser p oss innvandrere som en egen rase, og er skeptiske til nordmenn. Tross alt, hva vet disse bortskjemte nordmennene om oss, om det vi har opplevd. Alt de bryr seg om er kose seg. Noen ganger koser de seg s mye at vi fler oss waterboardet med kos.
 
Men problemet er egentlig ikke vre fungerende innvandrerbydeler. Der har vi opprettet et innvandrer-kosystem og vi hilser p hverandre p arabisk selv om vi ikke er arabere. Problemet begynner nr noen stikker seg ut, og Gud forby at en fra vre egne rekker kritiserer oss innenfra. Da har vedkommende brutt en lojalitetskode, har skapt et forrdersk kaos av type Quisling.
 
Vi plasserer ikke vedkommende i skammekroken et par dager. Vi sender forrderne i eksil og mobber og hetser dem i hp om at de faller sammen og ikke reiser seg igjen. I vr brutalitet forlater vi dem i rkenen uten mat og vann for d.
 
Heldigvis bor vi ikke i noen rken. Norge har et hjelpeapparat som faktisk tar imot de utsttte. Jeg snakker om snille, flotte nordmenn, ikke de nordmennene som vil sende oss til Afrika, selv om vi ikke kommer fra Afrika. Ikke nettrollene som hater vr guts. Snille nordmenn som vil ha noe med oss gjre. Fra innvandrerrasen hrer vi ofte om hvor fle nordmenn er.
 
Deres vaner er vestlige og fordervede, men nr vi er blant dem, ser vi etter hvert at de er mennesker som oss. De er individer p godt og ondt og en god del av dem har frigjort seg fra kollektivets tyranni og prver finne en skreddersydd livsstil som funker for dem. De er annerledes og det merker vi, men kanskje det er like greit. For vi klarer oss sammen med dem, de kaller oss ikke horer og ikke blir vi sltt og spyttet p. Utenfor maurtuen finnes ogs liv, et liv som br leves og oppleves.

Homofil i Islam

I gr pnet den norske kirke for vigsling av homofile. Dette er en milepl for kristendommen i Norge. I kristne skrifter har vi klare tekster som fordmmer homofil praksis, men vi har kommet spass langt i kristendommen at vi ignorerer disse tekstene og er opptatt av budskapet om nestekjrlighet og aksept for dem som nsker vies i kirken. De samme tekstene har vi ikke i Koranen, men allikevel er hat mot homofile og avvisning av dem blitt en etablert del av Islam og muslimer.

Et godt eksempel er Usman Rana, som nylig har kommet med boka "norsk islam". Han mener Islam og demokratiske forhold gr sammen. Det er kjempeflott. Men denne reformisten snakker med to tunger, og kan ikke vise i klartekst at det er fullt mulig vre muslim og samtidig homofil. Han er redd for utvanne islam. Eller rettere sagt, han er mer redd for reaksjoner fra konservative muslimer enn ta inn over seg en menneskerettighetsbasert islam og forsvare et minoritet som s gjerne vil tilhre hans religion eller generelt trenger anerkjennelse.

I gr leste jeg at halvparten av britiske muslimer vil forby homofile! Jeg gremmes. Nr norske statsborgere reagerer med avsky mot slike tanker hos muslimer, blir de stemplet som islamfiendtlige og muslimhatere. Sannheten er at en god del av dem er motstandere av denne typen umenneskeliggjring og grums som de har kjempet mot i mange r. De har kjempet sin kamp for homofile rettigheter mot kirken og mrkemenn, de er ferdig med den. De kan ikke ta denne kampen en gang til for oss. Dette er vr ansvar.

Bortsett fra et par eksempler har vi ikke gjort noe mot denne type grums i konservative kretser. Den dag i dag har vi ikke klart ta avstand fra slik diskriminering og steinaldertekst. Av frykt for utvanne islam har vi ikke klart ta imot mennesker med andre legninger med pne armer og pne sinn. JA. Dette er et stort problem for en majoritet av muslimer nr selv de skalte muslimske reformister nekter kjempe for demokratisere islam og dens praksiser i 2016 i Norge.