hits

august 2016

Frankrikes burkiniforbud



En muslimsk kvinne i burkini p stranden i Marseille tidligere i august. Foto: Stringer/Reuters

Bildene av en muslimsk kvinne i burkini p stranden i Cannes fylte meg med sinne og frustrasjon. Det oppleves skuffende for liberale, frihetselskende mennesker se henne omgitt av politi. Det er Frankrike vi snakker om, frihetens vugge.

Men jeg er ikke naiv, jeg kommer selv fra en tildekningskultur hvor kvinner har dekket seg til i mange generasjoner. I sjah-tidens Iran var tildekning i motsetning til i dag, forbeholdt strenge, konservative miljer. I dag har vi et hijab-politi som pser at hvert hrstr p enhver kvinne i gatebildet, holdes skjult.

Tildekningskulturen dreier seg ikke om et plagg, men en reskultur som skambelegger og problematiserer muslimske kvinners hud, hr og seksualitet. Prv ta p deg bikini i et islamsk land i Midtsten eller Nord-Afrika, og jeg snakker ikke om deg, du blonde, frigjorte europeiske gudinne som menn i islamske land sikler etter og drmmer om, men deg, du muslimske kvinne med arabisk/nordafrikansk utseende.

G alene til stranden i et muslimsk land og ta p deg bikini. Se reaksjonene fra menn og kvinner. Du er en hore uten re og forstand, du viser hud og fortjener bli voldtatt, du fortjener seksuell trakassering. Menn med sin kone ved sin side, sikler etter deg, du er lavstatus, du er ingenting. Alt dette fordi du gr i bikini. I noen land kan du til og med bli arrestert og angrepet.

Dette er kulturen, subteksten, symbolikken bak hijab, niqab og burkini. Min samvittighet forbyr meg vre med p helliggjre dette lenger; jeg beklager at jeg ikke p korrekt vis finner min plass p den brede vei hvor hele problematikken reduseres til muslimske kvinners fri vilje i et liberalt samfunn. Problematikken er mye mer komplisert enn det.

Feminister som forsvarer norske kvinners frie seksualitet, viser ivrig medflelse med den btelagte kvinnen i Cannes. De kjenner ikke ubehaget ved g med full pkledning i vannet, kanskje de burde smake sin egen medlidenhet og selv bade fullt pkledd med et hodeplagg som kleber til hr og nakke. Det som er fint for andre er vel fint for dem selv? Prv forst, sier de. Hva er det forst?

Mange muslimske kvinner har utviklet svrt alvorlige komplekser for sin hud, kropp, seksualitet og hr, nettopp p grunn av denne kulturen. Solen steker, men de nekter bade offentlig med mindre de er tildekket fra topp til t. En av disse kvinnene fikk hjerneinfarkt rett foran mine yne under et norskkurs for et par r siden. Den unge kvinnen siklet, gispet etter luft samtidig som hun med skjelvende hnd stoppet andre kvinner fra lsne knuten p hijaben for at hun skulle puste bedre.

Vre menn er ikke underlagt samme regler. Hvorfor det? Skal jeg som en moderne, frigjort kvinne akseptere dette?

Fri vilje, sier du. Jeg ser at du er kritisk til jenter som av fri vilje opererer inn brystimplantater og bruker restylane, du kritiserer kvinner som av fri vilje opererer ribbebena for f smalere midje. Du er ikke ndig nr unge jenter av fri vilje sulter seg i hjel, nr de deler sultetips og anoreksianekdoter i online-klubber, men du snakker om fri vilje nr kvinner tar p seg allverdens klr for bade. Det er hellig og m forsvares. Du reduserer tildekningen til et sprsml om klr. Du ser bort og aksepterer at de er slaver under en mannssjvinistisk kultur. Din dobbeltmoral for kvinner gjr meg kvalm.

For en stund siden reiste frste Air France-fly til Iran etter lang tids sanksjoner. Stabssjefen, en blond fransk kvinne, forklarte hvorfor hun hadde skaut over hodet som gjest i et islamsk land: I Air France respekterer vi andres kultur.

I Frankrike har de kultur for toppls soling og can can-show, de var frst ute i Europa med toppls dans. Frankrike har en nakenkultur som de har kjempet for, for hver eneste centimeter kvinnehud som vises i offentlighet har de betalt en pris. Det har kostet f lov til opptre lettkledd i offentlighet ( med shorts, med utringning ) uten oppleve seksuell trakassering eller bli stemplet som sosialt avvik. Det er dette forbudet mot burkini dreier seg om.

Timingen for burkini-forbud er selvflgelig uheldig og kan virke provoserende og radikaliserende p en del muslimer. Men nr har det egentlig vrt god timing? Muslimske kvinner begynte sin kamp mot tildekning og rekultur allerede i 1919. Lenge har jeg sett frem til den dagen vi muslimske kvinner selv tar opp kampen mot denne kulturen og hva den representerer. Dette er en kulturkamp, en kamp mot mannssjvinisme og kvinneundertrykking. Mange har modig kjempet imot og mistet livet i denne kampen, men altfor mange muslimske kvinner har sviktet. Der ligger tragedien.

Frankrike vil ikke tilbake til en res- og skamkultur. Franske kvinner er ferdig med den. Det kvinneslaveri vi har i store deler av den muslimske verden, er bret frem av kvinner som selv lfter opp sine lenker for menn. Det har mange forsonet seg med.  Men det er ikke nsket p Frankrikes strender. Det m vi forst.

 


 

 

 

 

 

Muslimer med srkrav

SENDT HJEM: I forrige uke fikk Shamira Mahameds ti r gamle snn beskjed om at han ikke lenger fikk vre med p treninger og kamper. Foto: Foto: Vidar Sandnes / Romerikes Blad

For nordmenn er religion en privatsak, det er ikke noe man skyver foran seg ute i samfunnet. Hylytte religist funderte krav om srbehandling irriterer nordmenn og bygger opp under negative holdninger til muslimer.

I dag skriver Nettavisen om Shamira Mahamed som nekter selge lodd fordi dette strider mot hennes tro. Siden hun ikke vil selge lodd fr ikke hennes ti r gamle snn trene med fotballklubben. For en mned siden rapporterte Nordlys at en skole i Stavanger tilbyr muslimske jentebarn barneburkini for at de skal f lov av foreldrene til vre med i svmmetimene. For en uke siden leste vi at en muslimsk sykepleierstudent nekter servere grisekjtt i et gamlehjem.

Som innvandrer er jeg bekymret for denne utviklingen. Da jeg kom til Norge for over 20 r siden, stilte ikke vi innvandrere slike krav. Vi hadde skt asyl av frykt for vre liv, og vi nsket s fort som mulig lre hvilke lover og regler, skrevne som uskrevne, som gjaldt i vrt nye hjemland.

Med den kte muslimske befolkningsandelen virker det som om ting er forandret. Den nye blgen av innvandrere nsker selv definere hvordan samfunnet skal fungere, og de vil selv bestemme hva integrering skal g ut p.

Les om saken: http://www.rb.no/sport/nyheter/strommen-if/han-er-sa-glad-i-fotballen/s/5-43-344971

Hver dag kan man lese om hvordan muslimfrykt og muslimhat ker i samfunnet, noe som er bekymringsfullt og m bekjempes. Vi m innse at en del muslimske innvandreres fremferd virker radikaliserende p vanlige nordmenns syn p oss, og det m muslimene selv ta ansvar for.

Det norske samfunn fungerer utmerket. Ting kan alltids bli bedre, men alle tilpasningene for tilfredsstille muslimer leder ikke ndvendigvis i retning av det bedre. Muslimske innvandrere kommer fra dysfunksjonelle samfunn. Nordmenn frykter i kende grad at alle de sm srkravene til sammen og over tid skal underminere det samfunnet de har bygget opp.

Det er ikke bare Shamira Mahameds holdning som er bekymringsfull, ogs at s mange sttter henne. Yram Mahmod uttrykker lignende bekymringer og forteller om andre foreldre med samme problem, snnene har mttet slutte spille fotball.

Det er disse barna som blir diskriminert. De blir utestengt fra fotball, svmming og det som er gy for barn, p grunn av foreldrenes religise fanatisme. Disse barna lrer veldig fort at de er annerledes. Det er disse barna som i fremtiden vil slite med identitetssprsml.

Norge er et multikulturelt samfunn og som innvandrere vi m alle vre med p bygge det opp og jobbe for bli integrert. Felles arenaer og felles aktiviteter er viktig for skape forstelse og samarbeid p tvers av religion, etnisitet og rase. Skole og fritid er viktige arenaer for innvandrerbarn.

Mahamed forteller at hun blir holdt ansvarlig overfor Gud dersom hun selger lodd. Vi kan lure p hvordan hennes Gud ser p at hun som innvandrer i Norge fr stnader fra en stat som hverken er islamsk eller noe halal-organ. Hvordan lar det seg kombinere motta barnebidrag, bosttte og andre bidrag, g i barnehage og p skole, nr man ikke kan selge lodd for veldedighet?

Religion er mye og mangt, og tolkningene mangfoldige. Dersom alle forlanger at samfunnet skal tilrettelegges for egendefinerte religise behov, blir listen uendelig lang og vi ender i kaos og uorden. Jeg tror det er p tide fortelle vre nye landsmenn at deres religise fanatisme hindrer integrering av bde dem selv og deres barn. Vi m fortelle dem at religionsfrihet ikke betyr rett til utve ekstrem religion. Det m vre mulig forklare dem forskjellen p kasinoer i Las Vegas og loddsalg for barnefotball.

For ikke lenge siden leste vi om Islamnets initiativ til et marked for muslimboliger og halal-jobber. Det er en bekymringsfull trend. Vi gr i en retning som til syvende og sist ender med segregering.

 

 

Kjnndsdiskrimingering til lands og til vanns

sea-gulls
Licensed from: Ivonnewierink / yayimages.com

Burkinien har sin opprinnelse p de hvite sandstrendene i Sydney i Australia tidlig p 2000-tallet. Zanetti, kvinnen som fikk ideen til plagget, er fdt i Libanon, men flyttet til Australia da hun var to r gammel. Hun s at niesen spilte volleyball p stranden i tradisjonelle muslimske klr, mens de andre var kledd i shorts og bikini.

Zanetti sier at den heldekkende badedrakten som n skaper splid i Europa, i Australia sees p som et symbol p integrering.

Jeg mener ordet integrering blir misbrukt i dette tilfellet. Blir muslimske kvinner integrert i Australia ved kle seg dramatisk forskjellig fra dem de skal integreres med? I muslimske land sitter den tradisjonelle, ortodokse muslimske kvinnen p piknik-teppet og beundrer sin mann som sammen med guttebarna eksponerer seg p stranden eller i vannet.

integrere den muslimske kvinnen betyr i realiteten integrere henne i vannet med klrne p, ikke i samfunnet eller miljet rundt henne. Det eneste formildende som kan sies om denne integreringen er at hun slipper sitte i solas undige varme, hun skal aller ndigst f lov til fle vannet p kroppen, men fullstendig tildekket av klebrige klr. Gud forby!

Disse kvinnene stiller ikke en gang sprsml ved hvorfor mannen fr boltre seg halvnaken p stranden mens hun sitter der med svarte klr over den minste hudflik. Premissene er nemlig lagt for lenge siden. Det bare er snn, Gud har sagt at han kan vise hud, hun kan det ikke, ferdig med det. Dette budskapet fr jentebarn inn fra tidlig alder.

I sjah-tiden tok iranske kvinner imot den friheten de ble gitt, og gikk i vannet ifrt bikini. De var muslimer, men de utfordret ideen om at den muslimske kvinnen skal reduseres til tildekkende klr. Trenden mtte selvflgelig motstand. I ultrakonservative familier dekket kvinnene seg til og holdt seg lydig unna det vte element. Men trenden spredte seg til de fleste iranske strender. Etter revolusjonen mtte de kvinnene som tidligere gikk i bikini, tilbake i gamle, kjnnsdiskriminerende mnstre. Tildekkingen ble ikke bare begrenset til stranden, den ble normen i hverdagen og voktet av det famse iranske moralpolitiet.

Det er en forvrengning av virkeligheten fremstille burkini eller barneburkini som et middel til integrering. Burkini er sementere ideen om at en muslim kvinne ikke kan g i vannet med mindre hun er fullstendig tildekket. Det er fortelle henne at om hun ikke tar p seg denne drakten, s fr hun vr s god sitte og steke i sola.

Det eneste burkinien gjr er integrere den tildekkede muslimske kvinnen til lands med den tildekkede muslimske kvinnen til vanns. Det er integrere kjnnsdiskriminering.

 

 

 

Kjre Hege Storhaug, se disse flotte muslimene

Foto: Hkon Mosvold Larsen (NTB Scanpix)

Hege Storhaug har mye rett i det hun skriver om Fugelli. Det bor bare godt i ham, men han har et smule naivt forhold til utfordringene innvandringen frer med seg. 

P den annen side er ikke Heges verden mindre svart-hvit enn Fugellis. Jeg beundret henne i en periode for det mot hun utviste ved gjre det ingen andre turte; ta fatt i problemene knyttet til islams fremvekst i vrt samfunn. 

Islam har som enhver religion, sine utfordringer. Men i Heges verden er det blitt mrkere og trangere og nyansene er forduftet. Hun er i kamp med islam og bare islam. I hennes boble foregr det en sivilisasjonskrig mellom muslimer og ikke-muslimer. Der er det intet skille mellom ekstreme og ikke-ekstreme, mellom islam som verdensreligion og islamisme som politisk ideologi. Islam er en landeplage. Fugelli er en Chamberlain som str passiv nr nazistene kommer. I Heges verden m vi ta stilling: Er du med muslimene er du forrder, er du imot dem elsker du landet ditt.

Hege Storhaug er en viktig stemme. Hun har mange beundrere og en stor tilhengerskare. Det er synd at hun ikke ogs fr med seg hvilken kamp europeisk muslimsk ungdom hver dag kjemper for demokratiet.

Den konservative muslimen Usman Rana har skrevet boken Norsk islam for vise at islam og demokrati gr sammen. Faten Al Husseini tok initiativet til en demonstrasjon i Oslo mot ISIS. Ali Chishti sto bak fredsringen rundt synagogen i Oslo. Sammen med andre unge mennesker kjemper han mot de bokstavtro i Islamnet og andre grumsete holdninger bl. muslimer. 

Disse er alle konservative muslimer med tro p en fredelig tolkning av islam. De har en gud, en profet, i deres verden er han s god at de er blind for andre sider ved ham. Man kan vre enig eller uenig med dem, men deres forstelse av islam harmonerer med det en majoritet av verdens muslimer tror p. 

Jeg er ikke naiv. Vi gr mot en mrkere tid i verden. Men det er nettopp i disse mrke tider at vi trenger finne allierte som hjelper oss. Derfor ber jeg Hege Storhaug f med seg hva disse menneskene str for og ta inn noen nyanser i sitt verdensbilde.

Da terroren rammet Egypt etter nyttr var jeg i Hurgada, bare et par blokker unna terrorangrepet. Hele natten sto i fryktens tegn, men det egyptiske hotellpersonalet srget for at vi europeiske turister skulle fle trygghet. Fr angrepet merket jeg hvordan Egyptisk politi og unge soldater kravlet under bilene og lette etter bomber ved sjekkposter, kvinner med hijab gikk gjennom veskene p kjpesenter innganger og sjekket dem for bomber. Det var ingen kamp mellom vestlige og muslimer. Vi kjempet alle mot terroristene. Nr terroren rammer Tyrkia, Bagdad, Nice er det ogs muslimer blant de drepte. 

Hvordan passer dette med den krigerske Mohammed fra Medina-tiden i Hege Storhaugs svart-hvite verden?

 

Profeten Usman Rana

Photo: Ellen Lande Gossner

 
Usman Rana tillegger meg i et innlegg i Aftenposten 8. august meninger jeg ikke har. I tittelen kaller han meg norsk-iransk bedreviter. Jeg har aldri kalt Rana norsk-pakistansk besservisser, men la oss heve oss over diskriminerende smligheter og konsentrere oss om saken.
 
Rana kaller meg ateist eller nyateist og sammenligner meg med Ali Hirsi. Jeg er spirituelt troende, men min gud er ikke som Ranas. Jeg er ikke livredd for utvanne eller demokratisere islam, i motsetning til Rana er mine helter Majid Nawaz og Irshad Manji, muslimske reformister som ikke er redd for vende blikket innover i religionen og ta imot kritikk.
 
Rana trenger  modernisere tankegangen. Han pstr at (islamsk) religisitet er fullt forenlig med sekularitet samtidig som han angriper aggressiv sekularisme ? hva enn det er. Det viser hvordan han dytter rsakene til radikaliseringen av muslimer vekk fra sin egen religisitet. Han leter med lys og lykte etter en oppskrift p demokrati i 1400 r gamle religise tekster. Men kritisk tenkning er helt fravrende i hans verden. Dersom Rana og hans likesinnede konsentrerte seg om gi unge muslimer redskaper til tenke, vurdere og ta egne beslutninger, ville vi ikke vrt i det ufre vi er i idag.  vre bokstavtro og gjre seg avhengig av teologer, bedrevitere, tolkere, og koranvers er en del av problemet.
 
Rana nsker selv vre den som plukker frem de gode versene for ungdom. Men han later som om han ikke vet hvilket mangfold av retninger og tolkninger vi har i islam.  Mange fr ham har prvd denne metoden, de ogs har trodd at de er den eneste riktige brer av sannheten. Wahab, Khoemini, Al Qutb for nevne noen.
 
Demokratisering av en religion innebrer tilpasse troen til sentrale verdier som menneskerettighetene og menneskeverdet. I Ranas verden er Gud og profeten fremdeles ufeilbarligheter. Hans bidrag til demokratisering begrenser dermed seg selv.
 
Bjrn Kvalsvik Nicolaysen, professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger, skrev i forrige uke et omfattende essay i Broen.xyz om fransk sekularisme. Han tok utgangspunkt nettopp i diskusjonen mellom Rana og meg:
 
Nokre har d konstruert dette slik, alts, at det er den franske sekularismen som framprovoserer motreaksjonar og faktisk gjev tilskot til rekruttere til terroristmilja. Dette er ein variant av ein teori som enkelte norske og andre islam- og terrorismeforskarar har brukt fr, nemleg at kritisere og g imot islamismen er framprovosere den. Omtrent som vi seier om Fanden, at nr vi ropar p han, s kjem han. Etter mi oppfatning er dette stille saka fullstendig p hovudet. Eg meiner det er av ekstremt stor betydning at vi forstr kvifor den franske sekularismen ikkje m mistolkast i denne situasjonen...(...) Sjlv om ein slik gav seg heimel til avvise politisk agitasjon utanfr mot den franske staten - ein heimel som har vore aktivt i bruk sidan 2012 for utvise imamar som talar for at sharialover m st over franske lover og srleg dei som manar til valdsverk - s var ikkje dette noka antireligis eller ateistisk lov. Den berre forklrde at heretter skulle ingen religis organisasjon ha kontroll eller pverknad p noka offentleg verksemd eller politikk, til gjengjeld skulle ikkje staten leggje seg opp i religis verksemd. S, det var alts ogs ei lov for religionsfridom, som mange mindre religionar, sleis dei gamle hugenottane og andre protestantar, men ogs muslimane som det alt var ein del av i landet og ikkje minst jdane, som alltid hadde vore der, var glade for. Det same gald mesmeristar og andre meir obskure okkulte og merkelege retningar. Ingen av desse gruppene hadde jo hatt strre glede av det hegemoniet den katolske kyrkja hadde nytt. Sidan lova jo galdt for heile det franske territoriet, inkludert koloniane, s var jo dette ei opning for dei mange tradisjonelle religionane, og medfrte mellom anna stor vitskapleg interesse mellom antropologar og etnologar for studere levande religionsutving over heile det franskkontrollerte omrdet. Lova inneber alts full ytringsfridom og full organisasjonsfridom, men krev at det skal skje gjennom organisering ifylgje assosiasjonslova av 1901.
 
Radikalisering er en komplisert prosess, det er vi enig om. Om jeg hadde ftt like mye spalteplass av Aftenposten som den religise Rana, ville jeg kunnet redegjre for mitt syn. Men den luksusen har ikke vi ikke-religise. Det faktum at Rana ser p aggressiv fransk sekularitet som en av rsakene til radikaliseringsprosessen, forteller noe om hans mentalitet; hvordan han anser ikke-religisitet, og nytrale religionsfrie arenaer som styggedommen som frer til at muslimske sinn radikaliseres.
 
Han avviser min tese om martyrdommen i islam og kaller det tv. Jeg foreslr at han leser hva Oliver Roy, verdens fremste ekspert p radikalisme, sier i et intervjue med Quantra:
 
I am not denying that there is a religious dimension. It is important, because it means the jihadists can reinterpret their nihilism as a promise of paradise. Their suicide becomes a guarantee for eternal life.

innvandrerhumr

Og snn gr nu dagene ?

Det er noe tragikomisk ved muslimer som p offentlige arenaer hevder de er de rette budbringere av islam. og drar Allah i alle retninger. I ukene som er gtt var Usman Rana ute og hevdet at ekstrem sekularisering - hva det enn er - har ftt folk til drepe uskyldige i Frankrike.

Og s kunne vi kunnet flge en krangel i VG mellom Ali Chishti som tror p en fredelig og god tolkning av islam, og ekstremmuslimen Farhad Qureishi. I helgen har skurk-muslimen Qureishi erklrt verbal jihad mot liberale muslimer. Pennen, kommentarfeltene og en smule hat er blitt erklrt halal av ham.

Ali Chishti mener Norge er det ideelle islamske samfunnet, et sted der kvinnene er ressurser og alle fr del i velferden uten korrupsjon. Det norske folk visste ikke at da de det siste rhundre kjempet seg ut av kristendommens klr, stiftet de en islamsk stat. Noen br fortelle IS-lederen Al Baghdadi at vi allerede har et kalifat her oppe i nord.

Og s har vi ekstremmuslimen Farhad Qureishi, han minner om en av skurkene i amerikanske tegnefilmer, jokeren med en viss karisma, men ond og narsissistisk til fingertuppene, gutten som har gjort hat til sin butikk. Hans 15 minutters bermmelse er nettopp startet. Han sitter i timevis og justerer skjegget og trimmer barten etter 1400 r gamle hadither, men nymotens dressjakke fr han lov til ha p seg. Han s inderlig vil tilbake til 600-tallet, men har vanskeligheter med holde seg unna Youtube, Facebook og andre sosiale medier. Vi lurer p i hvilken hadith disse er nevnt?

Nordmenn med meninger om integrering og mangfold er ogs fornyelige midt opp i dette.  Dagsnytt 18 klarer ikke et yeblikk holde seg unna Qureishi, hver morgen ringer de ham for siste snakkis. Per Fugelli koker i sin egen boble i Teletubby-land og har totalt mistet kontakten med planet jord mens han snakker om muslimfrykt. Hvilken av disse muslimene han snakker om, fr vi imidlertid ikke vite.

Andre nordmenn skjelver i knrne av angst for at rasistklistremerket skal komme som en mygg en soldag og klebe seg til dem. VG-redaksjonen gir en helside til Qureishi for hans absurde propaganda mot Chishti. En helside og et par linjer fr han for skrive tilsvar i avisen, en drm for oss andre jordlige som blir begrenset seks-syv linjer. TV og media er blitt Qureishis tempel, han messer og preker som i sin egen mosk.

Og politiet i Romerike, la oss ikke glemme dem, de syntes muslimsk ungdom var s altfor prektig i deres distrikt - de gr p skolen og jobber p McDonalds - noe s hinsides uakseptabelt at de ikke s annen utvei enn invitere Qureishi til radikalisere dem litt.

Og snn gr nu dagene i Norge.

 

Aner ikke hva sekularitet er

islamic
Licensed from: yuliang11 / yayimages.com

 

Min bror bruker en muslimsk frisr. Jeg var sammen med dem og frisren fortalte at han trives best i Belgia, der finnes det mer muslimer, selv politiet er muslimer, sa han. Det fikk meg til reagere, men for ikke innlede til en ubehagelig samtale sa jeg ikke noe.

Et par dager senere havnet jeg i krangel med min muslimske hijabi-nabo da vi snakket om Iran, islam, Tyrkia og Salman Rushdie. Hun mente at folk m respektere, ikke fornrme profeten. Hun tok kritikk mot profeten for personlig, det fltes som om hennes far var under angrep, sa hun. Hun mente ogs at Iran er en sekulr stat(!).

Mitt standpunkt var at om hun ikke aksepterer kritikk av profeten, burde hun kanskje ikke lese bker som Salman Rushdies Sataniske vers. Videre at det er primitivt kreve at Rushdie skal bli drept, fortiet og kneblet.

Dette er en kvinne som er vokst opp i Norge, hun gr til moskeen, utnytter alle fordelene en sekulr stat gir, men skjnner ikke at denne sekulre statens grunnlag er frihet, tillit, rettferdighet: Trosfrihet, ytringsfrihet, rettssikkerhet. Her gis hun rett til praktisere sin religion, men p den annen side m hun akseptere og respektere andres rett til kritisere religionen. Nemlig.

Etter at jeg i en kronikk i Aftenposten for noen dager siden, forsvarte en sekulr organisering av samfunnet, har jeg selv vrt under angrep; hets og utskjelling. Muslimer vet stort sett ikke hva et sekulrt samfunn innebrer. Det de vet er at de er kommet til Vesten, her drikker folk og har sex, de er umoralske vesener, men de har sine moskeer og muslimske omrder hvor de ikke helst trenger forholde seg til syndige mennesker.

De vet ogs at den sekulre staten tar seg av dem dersom de ikke har jobb, hus, penger til medisiner, til barnehage og skole. De vet at institusjonene fungerer og systemet hverken kollapser eller er korrupt. Mer enn dette trenger de ikke vite, og de vil heller ikke vite mer.

Her tjener de gode, sterke norske kroner. S lenge ingen kritiserer deres religion eller religise skikker, er de hyggelige, fredelige og koselige folk. Blir den uangripelige religionen kritisert forvandler de seg til sinte vesper, hissig klumper de seg sammen, gr i forsvarsposisjon og angriper.

Kanskje trenger nye landsmenn et kurs om sekularitet og ytringsfrihet. De fleste aner ikke hva det er og dette er problematisk for et fritt samfunn.