hits

september 2016

Trump eller Hillary?

Foto: Scott Morgan (Reuters / NTB scanpix)

 

Jeg satt oppe i gr natt og s duellen mellom presidentkandidatene Clinton og Trump. Jeg prver forholde meg fordomsfri overfor Trump; jeg har nemlig sett hvordan mainstream media vrenger og vrir p ting for lage en djevel ut av en de misliker. Jeg har sett lsrevne sitater fra Trump som mine FB-venner har delt i avsky, ting som for alt jeg vet kan vrt tatt ut av sammenheng og blst opp. Jeg vet ogs at Hillary har en mektig fond og media bak seg. P denne bakgrunn hadde jeg lyst til hre hva Trump har si.

Trump imponerte meg som businessmann, han har gode vinkler og nye lsninger. Jeg liker hvordan han ser for seg gripe tak i nye ting, som for eksempel gjenger i byer som Chicago som trakasserer svarte familier. Jeg liker at han i grunnen var imot krigen i Irak, selv om media har gitt det motsatte inntrykk. Jeg liker at han sier at det ikke er USAs oppgave vre verdenspoliti.

Men i lpet av debatten fikk jeg en flelse av at Trump er en god businessman, og kanskje det er alt. Han kan dette med penger og eiendom, men han er ingen egnet politiker. Nasjonal og internasjonal politikk er mer komplisert enn kroner og re. Trumps munndiare er heller ikke til fordel for ham. Gamle, tankelse uttalelser ble hentet opp, og de var skuffende og skremmende.

Mange ting ble tatt opp p duellen i gr. Den mangerige heksejakten p Obamas fdselsattest ble satt i gang av nettopp Trump. P 70-tallet fikk ikke svarte inng leiekontrakter med Trumps konsern. Hans nedlatenhet mot latinoer er skammelig. Det samme er alt grumset han har sagt om kvinner.

Hillary hadde rett om det iranske atomprogrammet. Dette kjenner jeg til, jeg er selv iraner og leser mye om saken. President Obama fikk det iranske regime til undertegne en av de mest iranfiendtlige avtalene i Irans historie og det uten krig eller en drpe blod spilt.

Det iranske regime har brukt millioner dollar p sitt atomprogram, men mtte legge det ned. Regimet var nr lage en atombombe, de hadde skjulte fasiliteter og sentrifugering var i gang. Men tffe internasjonale sanksjoner tvang det ned p kne. De krp til forhandlingsbordet, og det skal Obama og Hillary ha kred for, men samtidig fant mange millioner dollar som var frosset i amerikanske banker, p mystisk vis tilbake til mullaene i Iran (slik Trump nevnte i forbifarten). Takket vre Hillary. Kunne man ha krevet mer av det iranske regime? En god deal i Syria eller Jemen? Man vet jo aldri.

Trumps tanketomme utspill ikke kan redde den amerikanske underklasse ut av fattigdommen. De gjr heller ikke verden til et tryggere sted i kampen mot ISIS. En ting er klar, Trumps politikk eller mangel p sdan vil gjre verden mer kaotisk enn den allerede er. Men Hillary kommer heller ikke med noe nytt.

 

Vi m respektere kvinnen under hijaben

Green Palm Tree in Iran
Licensed from: JanPietruszka / yayimages.com

Det gr ikke en dag uten at jeg fr nedverdigende og uverdige kommentarer om muslimer og innvandrere p kommentarfeltet p bloggen min. Jeg er inderlig lei av grumsete dommedagsprofetier og ensidig kritikk av muslimer og innvandrere. Det flommer over av hat og fanatisme og jeg blir flau som menneske nr jeg leser slikt sppel.

Dette gjelder ogs uverdige kommentarer fra muslimer her p bloggen som ikke i stand til se forskjellen mellom kritikk av islam og hat mot muslimer i mine skriverier, mennesker som ikke tler noe av den kritikk som de siste 1400 r er fremsatt mot religionen deres. De forteller hvilken skam jeg er havnet i ved kalle meg Onkel Sam, jeg som kysser hvites rv, jeg er iransk ditt og iransk datt fordi jeg forsvarer demokratiske verdier.

Med dette mener jeg ikke at vi skal slutte kritisere islam som religion og maktfaktor. Mitt engasjement bunner i et hp om at kritikk og blottleggelse av det negative skal vre medvirkende til at vi fr positive sosiale endringer ved min egen kultur og religion. Jeg ser ogs positive sider og det er overhodet ikke min intensjon mistenkeliggjre muslimer eller lage fiendebilder av innvandrere.

Et eksempel er den ensidige, uvitende pstanden at enhver hijabkledd kvinne er en islamistisk soldat. Jeg er av mange grunner imot hijab. Men forst meg rett, jeg vet at konservative kvinner alltid har dekket seg til, uavhengig av deres standpunkt til ideologien islamisme. Videre m vi innse at en del kvinner kler p seg hijab av egen vilje uavhengig av om de er i Norge, Iran, Saudi eller Egypt. Noen velger det, noen blir tvunget til det.

Hijab kan ha et ndelig aspekt for dem som av fri vilje brer den, det skjnner de som har en pietistisk tilnrming til livet og tror p Gud. Jeg selv har flt denne ndeligheten den gang jeg ba og tok et hvitt klede p hodet. Det ga meg en flelse av renhet, en slags ndelig kobling mellom min Gud og meg. For dem som aldri har opplevd konseptet Gud er dette meningslst p samme mte som jeg for eksempel ikke kan skjnne hvorfor folk tatoverer hele kroppen eller piecer seg i ansiktet. Allikevel respekterer jeg deres valg som voksne mennesker.

Under hijaben finner vi en god del jenter p sken etter identitet, de eksperimenterer og prver finne seg selv. Ved diskriminere og umenneskeliggjre dem p grunn av hodeplagget viser vi frem vr egen fanatisme og ignoranse. Det er ikke fanatisme og fiendebilder som bringer verden videre, men opplysning og evnen til lytte og rekke ut en hnd.

Vi m kommunisere, vise medmenneskelighet og respekt for individuelle valg. Ellers er vi bare en bunke fanatikere.

Forakt for vestlig levesett

silhouette of dogs
Licensed from: stkobi / yayimages.com

 

Etter min kronikk om jomfruhinnen og det umenneskelige presset en viss ukultur legger p unge jenter, fikk jeg en del sinte og aggressive kommentarer. En sint muslimsk mann anklaget meg for ville gjre muslimske kvinner norsk. Han mente at norske jenter har kommet s langt i deres fortvilelse og frigjring at de har sex med hunder. Dette skrev han i et vulgrt og fornrmende sprk i en Facebook-kommentar.

Hans aggressivitet fikk meg til tenke p hvordan vi ser p Vesten fra den andre siden av kloden, og hvilken forakt for vestlig levesett og verdier som herjer en del muslimske land og hoder.

Den eneste informasjonskilden mange muslimer har om Vesten, er popkultur, kjendiseri, musikk og underholdningskanaler. Det inntrykk vi fr av frigjringen av vestlige kvinner, omfatter ikke at kvinnene har rett til bestemme selv hva de skal ha p seg, at de har rett til jobbe og ferdes utenfor huset uten tillatelse fra en mann og mannlig verge, ikke at de har frihet til reise og oppdage, heller ikke at de har rett til velge hvem de skal gifte seg med.

Det vi lrer om vestlige kvinner handler om deres umoral, om familieopplsning og ensomhet. Vi lrer at vi m holde vr egen kultur og religion ren for beskytte oss mot umoralen som rder i Vesten. Vi fr inntrykk av at vestlige kvinner og menn omgs uhemmet i hverdagen, velter i hverandre og har tilfeldig sex. Barn blir fdt uten mdre og fedre, i Vesten sitter alle klissnaken p en svr metallkule som henger fra taket- som vi har sett p Mily Syrus musikkvideo Wrecking ball.

Siden en god del av oss er s over snittet interessert i porno, nettopp fordi sex og kropp er s tabu i vr kultur, assosierer vi Vesten med porno. Og vi kjenner alle til hvilken umoral og nedverdigelse som forekommer i den bransjen. Vesten assosieres alts med en forferdelig, selvutslettende og forkastelig umoral.

Det vi ikke leser om og ikke ser, er hvordan kvinnelige ledere, forskere, konomer, ingenirer etc. realiserer sine talenter til samfunnets nytte. Vi hrer ikke om kvinnelige kirurger som redder liv, kvinnelige antropologer som alene graver gamle ruiner ut av Saharas sand, kvinnelige zoologer som midt i jungelen oppdager en ukjent dyrerase. Vi hrer ingen ting om familieliv og ekte kjrlighet i Vesten. Derimot lukker vi ynene ogs for hva som foregr i lukkede rom av ulovlig sex og prostitusjon i vre samfunn.

Sex og umoral i Vesten er det eneste vi bryr oss om. Selv er vi opptatt av jomfruhinner. Manglende jomfrudom er hos oss det samme som vre prostituert, noe imellom disse ytterpunktene har vi stort sett ikke klart finne i vr kultur. N mener jeg ikke generalisere, det finnes gode eksempler ogs, men det er stort sett denne tankegangen som herjer hos allmenheten.

N er jeg ikke s dum at jeg ikke ser at det med kvinnefrigjring ogs kan flge familieopplsning. Jeg er heller ingen tilhenger av rollemodeller som Miley Syrus. Men p den annen side er jeg smart nok til skjnne at dette ikke ndvendigvis er noen rollemodell, heller et utslag av en grensesprengende grdig underholdningsindustri.

Kunsten er finne balansen. gi kvinnene rett til velge. Den retten har ikke vre kvinner. En god del lever i en kultur hvor jenter begr selvmord fordi de ikke er jomfruer. I vr kultur betaler kvinner dyrt for kirurgisk rekonstruksjon av jomfruhinnen og de har all slags nedverdigende, unormal sex for spare jomfruhinnen intakt til bryllupsnatten.

Hvorfor er det s vanskelig skjnne at poenget er balanse? Hvorfor tvinges vi til velge mellom total avmakt og moralsk selvutslettelse? Jeg mener valgfrihet er viktig. Med det mener jeg ikke at alt ved Vesten er bra.

 

 

Mer enn en bunke muslimer

 

Colourful Multicultural Figures Licensed from: harveysart / yayimages.com

 

P et mte om radikalisering p statsministerens kontor forrige torsdag, var en rekke islamske organisasjoner tilstede. Jeg tror LIM var den eneste organisasjonen som ikke hadde en religis agenda, og jeg flte en enorm tilstedevrelse av religion i rommet.

Jeg skal ikke bagatellisere den jobben de islamske organisasjonene har gjort for avradikalisere ungdom. Deres sivile dugnad er en av rsakene til at det idag bare reiser en hndfull fremmedkrigere fra Norge til Syria, men utviklingen fremover bekymrer meg.


En god del innvandrerungdom er ikke-religis. Som annen ungdom sker de fellesskap og tilhrighet. P den annen side str overivrige muslimer med religis agenda og grupperer dem etter religisitet.

Jeg har respekt for religisitet, men jeg er p ingen mte enig i at den edle hensikt avradikalisering forsvarer at innvandrerungdom skal eksponeres s sterkt for religis propaganda. Slik avradikalisering virker mer som misjonering, som Cemal Knudsen Yucell tidligere skrev i et blogginnlegg her i Nettavisen.


Innvandrerungdom sker som all annen ungdom identitet, men religis overeksponering gjr at de knytter sin identitet til religis tro. De blir mer muslimer enn noe annet. Ungdom er for allsidig og fargerik til skulle begrenses av en overveiende religis mal. Det m g an for et innvandrerbarn slippe religis misjonering. I lengden er denne misjoneringen uheldig, den gir hverken rom for ettertanke, kritiske sprsml eller tenkning.


Som innvandrer vet jeg av erfaring at det fr eller senere oppstr en identitetskrise hvor sprsmlene om hvem man er og hvor man hrer til, dukker opp. Ikke er vi etnisk norsk, men Norge er vrt hjem og landet vi er fdt i. Rundt oss eksisterer det en verden av individuell frihet og sekulre verdier, hjemme er man ofte bundet av forelderens kultur og religion. Vi blir ofte fortalt at vi ikke er norsk. P skolen og gjennom velmenende religis eksponering blir vi igjen minnet om at vi mer enn noe annet, er muslimer.


Hvorfor er det s viktig dytte religion p skoleungdom? De er srbare og p sken etter identitet og tilhrighet. De er ikke svart-hvitt-representanter for en samfunnsgruppe, de er selvstendige og sammensatte mennesker. Underforsttt blir de fortalt at de uten alternativer str overfor et valg mellom normal og radikalisert islam, og det er problematisk.


Problemstillingen minner meg om hva den indisk-engelske forfatteren Kenan Malik skriver om England p 80-tallet: Da ble religionen og moskeene dyttet p innvandrere for organisere dem, og fremdeles sliter vi med ettervirkningene av dette.


Myndighetene grupperer oss i en eller annen komisk forlengelse av muslim; troende muslim, ikke-troende muslim, muslim light, muslimsk ateist, muslim ditt og muslim datt. Dessverre klorer vi oss selv fast til den religise identiteten. Vi nekter la vre ungdommer slippe den enorme tilstedevrelsen av religion i livet. Med dette mener jeg ikke at foreldrene og barna deres m forkaste islam. Personlig tro m respekteres.


Men skal islam opprettholdes som et altomfattende element i livet vrt, m vi for Guds skyld forst at dette kolliderer med et liv i et vestlig samfunn. Det resulterer i en identitetskrise som i bunn og grunn er usunn. Vi m ivareta ungdommenes sammensatte identitet, ikke redusere dem til en bunke muslimer.

Min fiendes fiender

Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

 
Historien om frisren Merete Hodne som har nektet muslimske Malaka Bayan adgang til sin frisrsalong i Moss p grunn av sistnevntes hijab, bde fascinerer og bekymrer meg. Den viser hvor forskjellig utgangspunktet de har, kritikere av hijab som et kvinnefiendtlig fenomen, og de som diskriminerer hijabkledde kvinner.

En del av oss, jeg inkludert, er kritisk til hijab. Min protest mot hijab har egentlig ingenting med den islamske revolusjonen av Iran i 1979 gjre, som har tvunget iranske kvinner dekke seg til i offentligheten siden. Min protest gr hele veien tilbake til to tusen r fr islam, til den svrt kvinnefiendtlige assyriske sivilisasjonen. Den delte kvinner i to grupper: de relse og prostituerte som ikke dekket seg til, og de tildekkede som var rbare.  

Dessverre har vi den dag i dag mer eller mindre samme innstilling. En lettkledd kvinne kan for eksempel bli beskyldt for selv ha skyld i bli voldtatt, fordi hun ikke har vrt anstendig pkledd. Islam adopterte samme lov, ved foretrekke tildekkede kvinner overfor utildekkede fordi de var mer siviliserte og rbare. Det er reskultur, skam og en dmmende seksualmoral bak hijaben ? som igjen, med normalisering av dette plagget, blir mer vanlig i samfunnet vrt.

For de av oss som har kjempet mot denne ukulturen lenge, er trenden beklagelig. Samtidig kommer jeg fra et samfunn der en god del tradisjonelle, konservative kvinner dekker seg til. Jeg er vokst opp med dem. Jeg fr ikke hysteriske anfall av se og vre i kontakt med dem. Om noe, vet jeg at tildekking ogs er en del av kulturen min, en kultur som burde ha utviklet seg mer enn den har gjort ? men jeg respekterer kvinnenes personlige valg.
Merete Hodne derimot, ser p hijabkledde kvinner som islamistiske soldater og p religionen islam som en ideologi. Hun kan ikke skille den ene fra den andre, hun mener bare at islam og en hijabi er hennes fiender.

En lignende problemstilling mtte jeg denne uka, da jeg p bloggen min kritiserte de muslimene som hetser programlederen Noman Mubashir for vre homofil. Der nevnte jeg blant annet  at hets av homofile har en primitiv religis tankegang bak seg, der evolusjonens mangfold blir satt til side og malen mann-kvinne skal gjelde for alle. Jeg nevnte ogs kristendommen, selv om jeg i ettertiden tenker at jeg bommet flt. Jeg burde ha ppekt at kristendommen har kommet langt i Norge nr det gjelder homofiles rettigheter.  

I kommentarfeltet dukket det s opp en som introduserte seg som Max Hermansen, aktiv i den islamfiendtlige gruppen SIAN. Han var skuffet over at jeg hadde nevnt kristendommen, og mente at jeg bare burde ha kritisert muslimer. Han var videre skuffet over at Mubashir, fordi han i media har uttrykt at katolikker, sikher og hinduer har samme tabuer om homofile som muslimer.

Med andre ord er ikke Hermansens agenda homofiles rettigheter, men muslimer som hetser dem. Humanisme, kritisk tenkning og likestilling er ikke motoren bak engasjementet til snne som Hodne eller Hermansen. Mlet er ta muslimer. Hver gang muslimer er i sikte, dukker de opp og ppeker feil.  Nr samme feil skjer andre steder, av andre grupper enn muslimer, er de tause. Spesielt er de blinde til deres egen krenkelse av demokratiske verdier og kritisk tenkning, nr de med lys og lykte leter etter problemer bare hos n bestemt gruppe.

For min del er dette mer tragisk enn ironisk. For hver eneste gang jeg kritiserer noe ved min egen religion, havner jeg p samme side som intolerante, diskriminerende mennesker som disse. Jeg er blitt mitt eget problem, og har havnet i mitt eget helvete. Noen ganger tenker jeg at jeg hadde hatt mer verdighet hvis jeg hadde rtnet i et fengsel i mitt hjemland Iran for min aktivisme. Der fantes i hvert fall ikke Hermansen eller Hodne ? men igjen, kanskje jeg burde vrt mer takknemlig, for der ville jeg ikke heller ftt lov leve. S kampen min fortsetter.

Men som forfatteren Fernando Pessoa skriver i Uroens bok: Den eneste innstillingen som er en overmann verdig, er fortsette en aktivitet han innser er ubrukelig, overholde en disiplin han vet er ufruktbar, og anvende visse normer for filosofisk og metafysisk tenkning han betrakter som helt og holdent ubetydelige.
Nr jeg tenker mer p det, synes jeg at Pessoa skrev nettopp om min aktivisme.
(Innlegget kom p trykk i gr hos Klassekampen)
 

Allahs mobbere

Foto: Paul Weaver/Nettavisen

 
Forrige uke sto Noman Mubashir frem som homofil, etter at han ble inspirert av den inkluderende og rause talen til kongen om innvandrere og homofile. Mange har ytret sin sttte til ham, bde innvandrere og nordmenn.
Men i ettertiden har han ogs ftt ubehagelige meldinger av noen muslimer som mener at han br skamme seg for vre homofil, en del som har ment at han som en pen mann kunne ha ftt en dame. Som om de overhodet ikke skjnner hva det betyr vre homofil.
vre homofil er en genetisk tilstand, en mte man er blitt skrudd sammen p.  Vi har ikke bare det problematiske synet i Islam, men ogs i kristendommen. Knut Arild Hareide sliter ogs med sine velgere etter at han deltok i homoparaden i sommer. Ett av de strste problemene ved religis, konservativ tankegang er den primitive tanken om at vi mennesker er blitt skapt i sementerte kategorier av mann og kvinne, Adam og Eva.
 
Nr man forklarer homofile menn eller kvinner til de konservative, lurer de ofte p hvem av dem som er kvinne eller mann i forholdet. Igjen fordi de ikke er i stand til skjnne mennesker utenfor kategorien mann og kvinne. De m presse dem i denne malen for skjnne mekanismen, noe som gjr at de blir enda mer forvirret og sttt. Noen ganger fles det som om man snakker om trke til en fisk.  Igjen, den religise primitive tankegangen stammer fra fornektelsen av Darwinistisk evolusjon.
I naturen har vi et mangfold av raser og livstiler, samme regel omfatter ogs mennesker. Ergo har vi i nyere tid og i vestlige samfunn, der tabuene er blitt utfordret, sett mer av dette mangfoldet i form av homoseksuelle, biseksuelle og transseksuelle. Vi har til og med har sett den skjeggete damen Conchita Wurst fra sterrike synge ved Melodi Grand Prix i 2014. 
I de religise eller totalitre samfunnene der et kjnnsmnster fremdeles hersker, blir snne mangfold tolket som perversitet eller vestlig umoral. I Russland ble den skjeggete Conchita Wurst og Europa hnt av visestatsminister Dmitrij Rogozin p Twitter. I Iran mente Ahmadinejad at vi ikke har homoseksuelle. Men de har alltid funnet overalt, bare at de ble undertrykt, skjult, forfulgt, fengslet eller til og med drept. Med andre ord blir de nektet i hjel.
Jeg hper en dag at ogs de konservative klarer se dette naturlige mangfoldet ved menneskerasen og gi plass til deres medmennesker. En god del av disse menneskene trenger ogs tro i livet sitt.  De blir ikke bare forfulgt og dmt av sine troende medborgere, men blir ogs nektet en tro de s srt trenger. Personlig er jeg lei av noen muslimer som mobber p vegne av Allah. De er ikke noe annet enn mobbere, som str i vei for enhver modernitet og fremgang.
 

Tid til ta et oppgjr med fordommene vre

 

Fin garden - Kashan, Iran
Licensed from: parys / yayimages.com

Nr sykdommen min tillater det holder jeg litt kontakt med my people gjennom en jobb som tolk. Siden jeg selv er frstegenerasjonsinnvandrer betrakter jeg innvandrere som mitt folk. Nordmenn er rause nok til kalle meg norsk-iransk, hvilket er en hedersbetegnelse. Noen vil i sin vennlighet oppgradere meg til nordmann, men hedersbetegnelsen norsk-iraner er mer reel og riktig i min mening.

I Teheran bodde det et par gater nedenfor oss en tysker. Han hadde bodd 30 r i Iran og snakket perfekt persisk. Allikevel kalte vi ham tyskeren p hjrnet, og det var kanskje det som var sjarmen ved ham, han var frstegenerasjonsinnvandrer og for oss eksotisk.

Sist jeg hadde et oppdrag som tolk gjaldt det en eldre afghansk mann. (Jeg har taushetsplikt og nevner mtet overfladisk.) Han gikk i kjortel og p hodet hadde han en afghansk lue. Jeg var en smule fordomsfull og tenkte Taliban. Men s rakk han hnden frem og hndhilste. Grepet var solid og ekteflt, ved avskjeden gjorde han det samme. Han hndhilste p eget initiativ ogs p den unge, hyggelige saksbehandleren. Mellom samtalene fortalte han at han hadde vrt p fredagsbnn i Oslo.

I sitatfeltet her p bloggen siterer folk ofte koranvers og hadither. De konkluderer gjerne med at muslimer tolker og praktiserer dem som fundamentalistiske lresetninger. Men sannheten er at islam er skreddersm. Du finner knapt to muslimer som mener det samme om samme sak. Shahram Shayghani, psykiater/psykoanalytiker, leder for Senter for sekularisering (SSI) hadde nylig et svrt interessant poeng i Nettavisens gjestblogg, som jeg siterer:

Religion bestr av et sett med ideer, tanker og fantasier som blir internalisert i personen (psyken) og deretter aktualisert i den mten en tenker og tolker situasjoner p. Det vil si, idet en tror p en religion, fr religionen alltid en personlig signatur. Den religise troen kan selvsagt forandre personligheten, men det omvendte er mer gjeldende. Personligheten former og farger mten den religise troen blir uttrykt p. Derfor er de fleste muslimer verden over hverken voldelige eller fundamentalister. Deres personlige forming av religionen islam blir rett og slett uforenlig med for eksempel bruke vold, selv om at det finnes krigsvers i Koranen.

N vil jeg overhodet ikke bagatellisere de utfordringer en religion som islam str overfor. Veien er lang. Men jeg vil oppfordre folk til heller se menneskene enn religionen (hva det enn er), mennesker skreddersyr religionen og menneskeliggjr den, de oppdaterer den og tilpasser den tiden og vilkrene de lever under. En muslim er mye mer enn islam.

God helg!

 

 

Tilbedelsen av jomfruhinnen

 

Bilde fra Iran 1986- under Khomeinis styret

 

 

P NRK Ytring sndag  28. august beskriver Isra Zariat hvordan norske leger skriver ut jomfruattester til bekymrede muslimske foreldre. Legen Therese Kristina Utgrd avslrer at hun p nettsiden "Klara Klok" flere ganger i uken besvarer jomfruhinne-sprsml fra unge muslimske jenter som p nettsiden fr lov til vre anonym.

For meg som kommer fra en kultur der jomfrudommen dyrkes til det sykelige, har dette vrt vond lesning, det blir for personlig. Jeg var selv en av disse hjelpelse jentene.

For 23 r siden bodde jeg p asylmottak og det var ingen hjelpetelefon ringe til. Som ung, stolt jomfru ble jeg til og med fornrmet da min advokat spurte om jeg hadde barn. Jeg er ikke engang gift, svarte jeg sint.

P asylmottaket traff jeg en jevnaldrende gutt fra Iran og det oppsto en heftig forelskelse. Jeg hadde rmt fra Khomeinis sykelige kjnnsapartheid, et samfunn der selv det sitte ved siden av en mann p offentlig buss, var forbudt.

Det var utrolig spennende ha kontakt med en kjekk mann av motsatt kjnn. Jeg kontrollerte meg selv s godt det lot seg gjre, men i et klumsete hett moment tok flelsene styringen.

Jeg glemmer aldri den store tomheten etterp. Forvirret og skremt lette jeg etter bloddrper p lakenet mens trene sprutet. Jeg skulle aldri bli en hvit, ren brud. Ingen mann skulle gifte seg med meg.

Hele livet var jeg blitt fortalt hvor viktig jomfrudommen er. Menn representerte ikke det annet kjnn, de var rovdyr og overgripere. Sex utenfor ekteskap betd overgrep. Det fantes ingen gjensidighet i en forelskelse, bare utnyttelse av kvinner som ikke hadde moral og styrke nok til st imot det onde.

Jeg jaget ut den gutten og sto tilbake med en sorg strre enn mitt hjerte. Tomheten inntok meg, jeg var en ballong uten luft. Flelsen av urenhet kunne ikke vrt strre om det hadde vrt voldtekt, jeg var skitten som halvspiste matrester etterlatt av lshunder. Synden skulle straffes av Gud.

I min skam lovet jeg aldri gifte meg, aldri skulle jeg avslre min stygge hemmelighet. Jeg hadde ikke oppholdstillatelse, frykten for bli sendt tilbake til helveteskulturen jeg kom fra, ga meg svnlse netter. Jeg hadde ftt med meg litt om at Norge var et fritt land for kvinner og jeg hpet f bli, jeg hpet det ville gi meg bedre sjanser.

Det tyngste var selvbebreidelsene, jeg var jo ikke kommet til Norge p grunn av umoral og sex, men p grunn av forflgelse. Men bare kroppen befant seg i Norge, mentalt var jeg fremdeles i Iran.

Det tristeste var ensomheten, jeg hadde den mest forstelsesfulle broren i hele verden, men selv ham kunne jeg ikke dele historien med, skammen fra kulturen var for stor.

Dagen jeg fikk opphold i Norge var en av de beste i mitt liv. Det ga meg mulighet til gjenoppbygge meg selv. Men det tok lang tid og jeg mistet mange r av min ungdom.

Jeg levde i slibat av frykt for avslre hemmeligheten. Jeg ba, jeg grublet, jeg klandret meg selv, men etter hvert kom den nye kulturen meg til hjelp. Den ga meg styrke til bekjempe de negative flelsene og ta kontroll over livet. Jeg traff en hyggelig iransk mann som ga blanke blaffen i jomfruhinnen. Vi ble forlovet, men en trist skjebne skulle senere skille oss ad.

Grunnen til at jeg deler denne svrt personlige historien er hjelpe andre i samme situasjon. Husk at du ikke er alene, du jente i samme situasjon som jeg var den gang. Mange har vrt der. Vi kjenner fortvilelsen og hjelpelsheten. Presset er stort n, men en dag vil det hele virke som en absurd drm, en meningsls bekymring. I Norge har du et hjelpeapparat som millioner av jenter kan misunne deg. Du kan bryte deg ls. Vi skal ikke la oss underordne det matriarkatet og patriarkatet som holder liv i denne motbydelige kulturen. Vi skal komme seirende ut av det.

 

Frisrdilemma

RETTSSAK: Merete Hodne driver sin egen frisrsalong p Bryne og m mte i retten for ha nektet en kvinne med hijab adgang. Foto: Privat

Frisr Merete Hodne driver sin egen salong i sentrum av Bryne. Da den 23-rige muslimske kvinnen Malika Bayan, kom p dren med hijab i oktober i fjor og ville farge hret, nektet Hodne henne adgang. Hun ble btelagt av politiet med 8000 kroner for ha nektet Bayan adgang til frisrsalongen. Denne boten nekter Hodne betale, og hun er n tiltalt for overtredelse av straffelovens paragraf om diskriminering. Saken skal vurderes i neste uke. 

Hodne selv mener at hun ikke nsker ondskapen velkommen i sin virksomhet. Med ondskapen mener hun ideologien islam, og at hijab er et symbol p denne ideologien p samme mte som hakekors er det for nazismen.

Jeg m vre tydelig her, man kan ikke nekte mennesker adgang til tjenester basert p deres religion, hudfarge, legning eller funksjonshemning i et demokratisk samfunn. nekte en kvinne med hijab adgang er som nekte en kvinne med kors rundt halsen eller en homofil adgang et annet sted. Frisren driver en privat virksomhet, men vi har en diskrimineringslov rettet nettopp mot slike tilfeller i Norge. I siviliserte samfunn kan ikke en butikkeier velge kunder utfra religion, hudfarge eller legning.

Mange i Norge forstr islam som en ideologi. Dette er feil. Islam er frst og fremst en religion og kan i tillegg vre en omfattende livsstil. Islam som ideologi er et nytt fenomen som sker styre samfunnet etter sharia-lover, det kaller vi islamisme. N kan man si at hijab er ganske utbredt blant islamister, men hijab brukes ogs og er tidligere blitt brukt av konservative muslimske kvinner.

N er jeg ikke akkurat fan av hijab p grunn av historien og bakgrunnen. Men Hijab har en komplisert og sammensatt historie og kan ikke reduseres til bare ideologien islam: Selv i Iran der islamismen oppsto etter revolusjonen av 1979, brukte konservative muslimske kvinner chador fr revolusjonen. Chador er en sort kappe som bare blotter ansiktet. Fr revolusjonen hadde vi ulike typer chador som dekket ulike mengder hud og hr, men chador ble brukt.

P den annen side m det tilfyes at det virker som om kunden i frisersalongen, Malika, bevisst gikk inn i butikken (dette er spekulasjon fra min side) for provosere frem en bestemt respons. Frisren ser ut til vre et aktivt og kjent medlem av den islam fiendtlige gruppen SIAN (Stop islamisering av Norge), dette p et lite sted der de fleste kjenner hverandre.

I hennes frisersalong klipper bde menn og kvinner seg. En dame som er spass konservativ at hun dekker hret med hijab, ville neppe ta av seg hijaben for farge hret i en frisersalong der menn er tilstede. S det er tvilsomt at hun har valgt nettopp denne salongen uten ha en politisk agenda. Selv gr jeg noen ganger til en flink hijabi-dame p Grnland for ta den tradisjonelle ansiktsbehandlingen trd. Hun har et eget rom bak med forheng for kvinnelige klienter.

Det blir interessant se hvilket utfall denne saken fr. Vi har ikke hatt lignende saker i Norge fr, dermed m retten se p tilsvarende saker i Europa. Frisren selv sier at hun er villig til g hele veien til menneskerettighetsdomstolen i Strasburg.

Personlig mener jeg at vi trenger snakke mer med hverandre, heller kommunisere enn bygge murer rundt oss, kanskje tilegner vi mennesker ideer de ikke har. Kanskje kunne frisren frst ha snakket litt med den muslimske kunden, det ville ikke skadet om hun for eksempel nevnte prisen p hrfarging fr hun definerte kunden som en ondskapens islamist som skal opprette sharia i Norge.

Eller kanskje den muslimske kvinnen kunne tatt initiativ til hilse og prate litt med frisren. g rundt og lage fiendebilder av hverandre hjelper ingen. For hva betyr det f en dom i denne saken? Vil Merete Hodne i tilfelle bli mindre islam fiendtlig av det? Vil en dom hjelpe henne forst at hun diskriminerer folk? Har Malika i s fall seiret? Kanskje blir posisjonene mer lst og begge taper p det.