hits

september 2017

Hijab, et mektig tystykke

Dubai UAE Two women dressed in traditional abayas and hijabs black robes and scarves.
Licensed from: moodboard / yayimages.com

I et innlegg hos VG skriver Ap-politiker og skribent Fatima Almanea om et Europa som ikke viser respekt til hijabkledde kvinner, og stadig prver avkle dem.

Jeg blir overrasket over overdrivelsen hun gjr. Vi i Europa og i Norge har all verdens diskriminerings lov for beskytte hijabkledde kvinner mot diskriminering. Slik br det vre i et demokratisk land. Hijabkledde jenter og kvinner er overalt, bde i offentlighet og i media, p Coveret til magasinet Costume og p Tv-skjermen.  

 

Det er merkelig at hijab tilhengere har ikke ftt med seg hvilken tvang ligger bak plagget de har valgt, og hvordan dette plagget med vpen og makt tvinges p hodene til mange millioner muslimske kvinner andre steder i verden. Hvorfor vet de ikke om at kvinner som ikke vil ha hijab dras skrikende inn i moralpolitibiler og fr bot og bank?  Nr et plagg fr en slik makt og tvang bak seg, mister det sin verdi som plagg og gr over til bli et symbol. Det er dette symbolet som gjr at folk er skeptiske. Det er ikke uten grunn at islamister akkurat har valgt dette plagget som deres uniform.

 

Diskriminering av hijabkledde kvinner br fordmmes, og fremmedfiendtlighet br bekjempes. Men man kan heller ikke bagatellisere plagget til kun et tystykke, nr det passer en. I samme innlegg leser man at dette tystykke representerer ogs et verdisett for skribenten, et verdisett som i grunnen virker imot de vestlige verdier.

 

I Europa har man kjempet mot samme plagg, for retten til at kvinner skal kle av seg, og allikevel f respekt. Europeisk kultur likestiller menn og kvinners hud og hr, i motsetning til muslimsk kultur som fremdeles legger verdien av en kvinne p hva hun har p seg. Vi som kommer fra islamsk kultur er vokst opp med fraser om kvinner som "verdifull diamant" og "stt godteri", innpakket og godt bevart.

 

Jeg tar avstand fra grums og menneskefiendtlig kritikk av hijabkledde kvinner. Min kritikk er verken rettet mot selve plagget som fargerik fashion eller mot kvinnen under. Det er kulturen hijaben representerer og reduksjonen av hijab til kun et tystykke p noens hode jeg kritiserer. Hijab er ikke kun et tystykke p noens hode og den har aldri vrt det. For dem av oss som kommer fra land der hijabkulturen er majoritetskultur bret oppe av religise og kulturelle maktstrukturer, er hijab en uniformering av religis fromhet. Uten den skjer det at du ikke er rbar, du ikke fr respekt, du fr ingen beilere, du blir utsatt for ryktespredning. I noen land dekker man seg ytterligere til for beskytte seg mot seksuell trakassering. I mitt land srger staten med bevpnet moralpoliti for at hijab innfres p gatene.

 

At plagget br kritiseres, bevises av at innvandrerkvinner og -jenter sitter i krisesentre og rmmer fra familiene sine her i Norge for ha nektet hijab. Nr vi i Oslo og i innvandrertette omrder har jentebarn som bruker hijab for f aksept i miljet sitt, for f venner, har vi et problem. Nr hijaben i muslimske miljer symboliserer at du ikke er pvirket av dekadent, vestlig kultur og er mer rbar og verdifull enn andre jenter, har vi et problem.

 

Hver gang vi gir en pris til en hijabkledd, har vi glemt en innvandrerjente som ikke vil ha hijab. Hver gang vi roser en med hijab, har vi tatt motet fra en som prver g imot hijabpresset. Hva slags tystykke kan ha s mye makt over en kvinne? 

 

Overalt i media mter vi kvinner som fremstiller all kritikk av hijab som hat. Ja, det finnes hat og uvitenhet om hijab der ute som br bekjempes. Men med hvilken rett taler de p vegne av alle hijabkledde kvinner der ute? 

 

Hijab kan vre islamisme, mote, opprr mot kapitalisme, protest mot kommersialisering av kvinnekroppen, den kan representere tro og gudsfrykt, den kan ogs vre en from uniform eller frykt for hvelvets ild. Uansett kan ikke hijaben generaliseres ned til bare et plagg. S enkelt er det ikke. Selv har jeg gjennom jobben som tolk merket hvor mye et lite skjerf p hodet til en eller annen afghansk kvinne betyr. Tar hun det av, har hun meldt seg ut av troen, rbarheten og miljet.

 

Man glemmer at muslimske kvinner har kjempet en lang og blodig kamp mot religise pbud om tildekking av hr og hud.

I sommer laget algeriske kvinner overskrifter i media ved kreve vise bar hud p strendene. En jente ble nylig arrestert i Saudi-Arabia for et lite uskyldig filmklipp der hun gikk med kort skjrt i en bakgate. Dette er en kamp vi kvinner fremdeles kjemper. La oss ikke glemme Qandeel Baloch fra Pakistan som i 2016 publiserte uskyldige, lettkledde bilder av seg selv p sosiale medier og ble resdrept for ha spredd umoral. La oss ikke glemme den unge Katia Bengana fra Algerie, som i 1994 ble skutt av islamister for  nekte hijab og ble et symbol p opprr mot islamisme. Hvorfor vil ingen snakke om disse kvinnenes kamp?

 

Vi som taler deres sak er ikke for diskriminering og hat. Det er omvendt, det er vi som snakker om all urett som er begtt p grunn av et mektig, symboltungt plagg. 

 

De som reduserer tildekkingskulturen til et fritt valgt skjuler seg bak vestlige verdier som individualisme og personlig frihet.

Men tildekkingskulturen springer ikke ut av et vakuum, den er ikke oppsttt i samfunn som roser individualisme. Det er skapt av kulturell, religis kollektivisme. 

Det kulturelle og religise patriarkatet som ligger bak hijab kan ikke bagatelliseres og normaliseres bare fordi en velger et slikt symboltung plagg selv.