hits

november 2015

Innvandrer-forbannelse

Jeg vet ikke om vestlige helt skjnner hvor mye press det er p skuldrene vre som innvandrere og innvandrerbarn. Jeg vet ikke om de vet at uttrykkene individualisme og individers frihet er helt meningslse for oss.

For nr du ser p oss, ser du ikke et menneske men en hel familie p ryggen vr. Vi er ikke et individ men en familie-enhet. Vre familiemedlemmer er s nre oss at de er en forlengelse av oss selv. Vi tar hensyn til alle familiemedlemmer nr vre bestemmelser tas. Vi m tle mye emosjonell utpressing bare for eksistere.

Historiene vre lyder ofte slikt: " kjre deg, pappa har ofret alt og tatt deg hit. kjre deg, mamma har ofret tanter, og morfar og mormors helse og smykkene sine for komme hit, det er best du gifter deg med denne snille mannen, eller denne snille kvinnen for den saks skyld. Du er fri til ikke gjre det, men da fr pappa hjerteinfarkt og mamma kan bli overkjrt av en truck uten ha sett ditt bryllup, og da m du ha dette lasset p samvittigheten din hele livet. Tenk p det".

Jeg har en st hijabi-dame i tankene nr jeg skriver dette, en hijabi-dame jeg engang kjente. Hun var i en slik situasjon, og det er ikke slik at de fleste av oss opplever vold i familien. Nei! Vi er bare s jvla emosjonelt skyldige i et eller annet. Vi blir bare s elsket i hjel av familiene vre, og hele familiens drm m bli vr. Hva skulle samfunnet gjort dersom alle visste om problemene vre, dersom hijabi-damen skulle bryte ls med familien sin for eksempel, og skille seg fra en familiekjrlighet som konsumerte henne.

Samfunnet er mer opptatt av hijaben hennes enn hennes utfordringer hjemme. Hvorfor har hun hijab egentlig, spr de fleste. Hvor skal hun g for finne kjrlighet som kan fylle opp det enorme krateret av ikke-kjrlighet nr hun forlater sin familie? Skal hun finne den p nettet p overfladiske Sukker, Tinder eller Match? Eller hos alle disse mennene som har en drm om ligge med en st hijabi-dame for spenning og erfaring? ligge med en hijabi-dame m vre en av vre rhundrets fetisjer.

Familien hadde funnet en mann som elsket henne og ville ha henne gjennom godt og vondt, for all evighet, og da sa hun til familien: Tja, jeg m tenke litt, for jeg har ingen flelser for mannen. Hun hadde tenkt g ut med sin historie. Men hva hadde det si dersom hun gikk ut med historien? De som er innvandrermotstandere mener at problemene hennes nettopp er rsaken til at de sier "nei kjre deg, det er best at du blir der du kommer fra, hvor enn det er".

De snille innvandrervennlige hadde kommet til rose henne og gitt henne en blomsterbukett fordi hun hadde sttt frem. Fordi hun var modig. Men nr kvelden hadde kommet, ville hun sittet alene i leiligheten sin og stirret p blomsterbuketten hun hadde ftt og savnet familien sin s inderlig. Hun hadde savnet den altoppslukende, deleggende kjrligheten.

Dagen etter var hun tilbake hjemme, takket ja til bryllupet og giftet seg.