hits

november 2016

Hans-Wilhelm har rett om Sylvi Listhaug

GLEMT FOLKET: Hans-Wilhelm Steinfeld mener norske politikere og medier er for politisk korrekte.  Foto: Bjrn Sigurdsn (NTB scanpix)

 
I etterkant av det amerikanske presidentvalget har et par reportere trukket medias rolle i seieren til Donald Trump under tvil. Den politisk ukorrekte, satiriske liksom reporteren Johnathan Pie hadde en video p Youtube med nrmest to millioner seere hvor han sier at mange stttet Trump, men turte ikke si ifra. MSNBC morgenvert Joe Scarborough sa tirsdag at media handlet som cheerleadere for Clinton. Mange tusen mennesker mtte opp i kampanjer til Trump men media rapporterte ikke om dem.
 
Her hjemme, sier NRK veteranen Hans-Wilhelm Steinfeld (65) i et intervju med Dagbladet at norske partier og medier er s politisk korrekte at de ikke har ftt med seg hva som egentlig skjer og tenkes rundt om i landet. Media underslr sttte til Sylvi Listhaug og hennes innvandrerpolitikk, av politisk korrekthet.
 
Nr media som fjerde statsmakt mister sin objektivitet og tar side i en debatt, da har de svekket demokratiet. Folk mister sin tro p mainstream media og leser heller nyheter andre steder. Jeg selv merker p bloggen, hvordan folk lenker til andre kilder i kommentarfeltet (nr jeg har det pent).
 
Man fr det inntrykket at de for lengst har sluttet lese mainstream aviser. Samtidig er det ofte problemet at blogger og andre kilder, i mangel av et grundig redaksjonelt arbeid, kan vre ensidige eller noen ganger til og med feil. Vi gambler med demokratiet fordi mainstream media har tatt avstand til folket og har tatt p seg rollen som bedrevitere.
 
Media virker ha tatt rollen om en vis far eller en streng lrer p seg og skal belre folk hva de skal mene, og i hvilken retning de skal tenke. Folk er ikke barn, de liker ikke den type umyndiggjring. De vil ikke ha sensur og politisk korrekthet, og de vil til tider vre politisk ukorrekte, tenke fritt og sette sprsml ved viktige saker, uten bli dmt.
 
Bare ved ta en pen og fordomsfri debatt og med imtekommenhet kan man drepe myter og formidle sannheten. Nr media stadig vekk lfter den moralske pekefingeren og vil fortelle folk hva de M tenke, i stedet for rapportere hva som skjer der ute, fr vi et tillitsproblem som gir avstand mellom folket og media. Det er demokratiet som til slutt vil tape p dette.

Hijabnekt hos sykehjem

Et sykehjem i Stavanger nekter sine ansatte g med hijab. Jeg har ikke sans for diskriminering av mennesker. Det blir feil. Jeg kjenner et par flotte hijabi-damer som for meg er samme mennesker om de gr med hijab eller ikke. De er mine medsstre.

Men jeg synes at dette plagget, dette symbolet p kvinneundertrykkelse, dette verktyet for skamlegging av kvinnehr, begynner gli inn altfor lett og bli altfor vanlig. Det m utfordres fra teologisk, feministisk og politisk hold. Mange muslimske kvinner blir frt bak lyset nr de fr beskjed om at hijab er pbud i Islam. Frst og fremst er det muslimske kvinners oppgave kjempe imot denne mannsoppfinnelsen! I stedet pusher de det frem som et slags frigjringsobjekt, og det sprer seg som ild i trt gress.

Fr den islamske revolusjonen av 1979 i Iran eksisterte ikke fenomenet hijab. Jeg m gjenta meg selv: JA, tildekking av muslimske kvinner forekom i konservative religise miljer og var utbredt. Men tildekkingen ble kalt noe annet, ofte hadde den lokale navn. Hos oss kaltes det for Chador.

Hijab ble introdusert av ideologien islamisme. Det ble lansert som et uniform som forener muslimske kvinner av alle raser, nasjoner og etnisitet nr de dekker seg til p en bestemt mte.  P den mte skulle de gjre seg til et medlem av den store muslimske nasjonen Ummah, slik Islamisme dikterer. Mange muslimske kvinner vet ikke dette og gjr seg til nyttige idioter for islamismen, andre ganger lurer jeg p om de vet det, men gjr det for fremme islamismen. Det er nemlig ikke mulig unng se islamismens fremmarsj overalt i verden. Ved alminneliggjre dette plagget bidrar de bevisst eller ubevisst til sosial kontroll over muslimske kvinner, og til innfre res- og skamkultur i vesten.

Et annet og nytt fenomen er full face, at unge jenter kompenserer for at hijaben dekker til deres vakre hr, med bruke voldsom sminke, trutmunn og hye, falske yenvipper.

Ofte hevder de at hijaben ikke er et symbol p islamisme, men et uttrykk for religis konservatisme. Jeg er vokst opp med en religist konservativ kvinne som jeg elsket hyere enn min mormor. Hun dekket seg til for tilfredsstille Gud, for ikke gjre synd, og hun s like attraktiv ut som Mor Theresa.

Mange menn har betrodd meg hvor pirrende de finner hijabi dukkeansikt. Det pirrer dem s sterkt at det for noen har utviklet seg til en fetisj. De samme jentene som mener at hijab representerer en kamp mot skjnnhetspresset i Vesten, seksualiserer kvinner. Som feminist lurer jeg p hvordan dette kan fremstilles som en feministisk kamp? Vanlige kvinner som viser hret sitt og gr med allvrsjakker, er mer muslimsk enn disse jentene.

Hijab i Koranen er et paraply-begrep for det vre beskjeden. Ironisk nok gjr disse jentene alt for vre det motsatte. De bruker hijab for pirre menn; se meg, men ikke ta p!. De tirrer og tiltrekker seg menn like mye som de som lager trutmunn med Restylane i leppene og silikonpupper. Men hver gang hijab blir diskutert i media, trekker de frem et religist konservativt aspekt ved hijab. Det er misbruk av ordet hijab, hojb, haya, som betyr vre beskjeden.

De religist konservative brukte tildekking for ikke virke attraktiv og for unng synd, ikke for tiltrekke seg ekstra oppmerksomhet som pirrer seksuelle fetisjer i menns fantasiverden.