hits

desember 2016

NRKs svartmaling

Foto: NTB Scanpix

 

I andre runde av artikler fra NRK som stiller sprsml ved den norsk-somaliske samfunnsdebattanten Amal Adens troverdighet, kokes det suppe p spiker. Det er pinlig lese artikkelen. Politiet i Kvam har spurt seg litt rundt, men finner ikke noe fordi Amal Aden ikke har anmeldt konkrete personer.

Politiet i Oslo bekrefter at trusselbildet for Amal er reelt og det er rsaken til at hun har ftt politibeskyttelse. Politiet i Kvam mener trusselen kunne vre reell, men ingen anmeldelser, ingen gjerningsmenn.

S hva er problemet?

Det er at NRK lager en sak av ingen ting og heller bensin p blet konservative religise miljer har fyrt opp under Aden. Uansett hvor mange ganger man leser NRK-artikkelen kommer man ikke til annen konklusjon enn at den eneste feilen Aden har gjort er ikke anmelde konkrete personer. Det er legitimt sprre hvorfor hun ikke har gjort det. Men like legitimt sprre om det kan ligge personlige rsaker bak det at hun ikke anmelder.

Vi vet at Aden skriver under pseudonym og er under politibeskyttelse for ha vitnet i en narkosak og for hennes foredragsvirksomhet. Allikevel flesker NRK til med overskrift i stor skrift: Politiet rykket ut for beskytte Aden, fant aldri bevis for at hun ble truet.

Tittelen gir inntrykk av at Amal rett og slett lyver. Hva er hensikten med dette? Artikkelen sprer seg i sosiale medier og bygger opp under den heksejakten Utrops redaktr Majoran Vivekananthan og shariaelskere som Farhad Qureishi driver mot Amal. I kommentarfeltene hevder enkelte muslimske landsmenn at Amal gjennom lgn stigmatiserer somaliere og muslimer. Om Amal Aden ikke allerede var hetset, er hun det virkelig n. Takket vre NRK.

Amal Aden er en lesbisk, muslimsk kvinne fra Somalia. Hun gr utildekket og bruker bukse, noe som i det somaliske miljet er tabu for en kvinne. En annen homofil muslim kan ogs fortelle om trakassering p grunn av sin legning. I en artikkel skrev Katlam Lie engang at han noen ganger kvier seg for g til sppelrommet av frykt for bli fysisk angrepet. For ikke lenge siden skrev VG om en homofil muslim og hans norske samboer som fikk juling p grunn av at de holdt hverandre i hnden. Muslimske venner av familien sto bak.

Trenges det virkelig hjernekirurgi for skjnne at disse menneskene blir utsatt for trakassering og press? Hva er NRKs hensikt med flge opp Utrops hets av en allerede truet kvinne, en kvinne hvis beskyttelsesbehov er bekreftet av politiet? Som samfunnsdebattant med innvandrerbakgrunn spr jeg, hva vil NRK med dette?

I en annen sak (2.12.2016) gr fylkesordfrer i Vest-Agder, Terje Damman, ut gjennom NRK.no og ber om dokumentasjon for at Aden ble nektet drosje. Som om det er mulig dokumentere at man blir nektet drosje. Jeg ble selv ofte nektet drosje da jeg var syk og brukte TT-kort. Jeg haltet fra drosje til drosje til jeg fant en som aksepterte TT-ordningen. Terje Damman har spurt seg om og ingen kan huske ha nektet Aden drosje, ergo er alt i skjnneste orden. Vi forstr at han ikke nsker sette Vest-Agders drosjenring i drlig lys. Men er dette alt han kan stille opp med? Tror han virkelig at noen kommer frem med navn og adresse og innrmmet at han har diskriminert Amal?

I gr ga Rania Jalal Al-Nabi i VG et urovekkende innblikk i hverdagen til en frittalende minoritetskvinne. Hatmeldinger, trusler og utsttelse er hennes belnning for ta et oppgjr med patriarkatet.

For en uke siden ga en annen muslimsk samfunnsdebattant en statusoppdatering p FB. Faten Al Husseini skrev om hvordan hun etter ha bodd for seg selv en tid p grunn av helseplager, er blitt rammet av rykter og karakterdrap i nrmiljet. Er det anstendig av oss sprre henne om eksakt hvem som har sagt hva til henne og i hvilken sammenheng? Er det anstendig sette utsatte personer under enda mere press? Er det verdt sette deres troverdighet og helse p spill for f en sak, f klikk? Hva nsker NRK oppn? Skal innvandrerkvinner hetses til ikke snakke ut om sosial kontroll? Er alt roserdt i innvandrermiljer: Du kan vre homofil og muslim, smile glad, vre pen om din legning og f ros for det? Kan en innvandrerjente flytte for seg selv uten bli mlskive for nedverdigende, ondskapsfull ryktespredning?

 

Jeg tror p Faten Al Husseini, p Amal Aden og p Rania Jalal Al-Nabi fordi jeg selv kommer fra denne kulturen og kjenner den, det er en kultur av rykter, baksnakking og karakterdrap, men mest av alt sosialkontroll.

For beskytte seg mot disse menneskene i NRK og Utrop, som p lik linje med patriarkatet venter p rive dem i stykker, skal disse jentene fra n av vre litt mer presis om hvem som har sagt hva til dem.

Disse modige jentene skal fra n av huske godt.  

Men enn s lenge og for all del, ikke lat som at snne ting ikke skjer bare fordi man ikke har bevis p papir. For det skjer oftere enn NRK og Utrop liker.

 

Hvordan hjelpe et folk som nsker utslette seg selv?

Kampen kirke- kilde: kirken.no

Hvordan hjelpe et folk som nsker utslette seg selv?

Forleden gikk jeg forbi Kampen kirke og fikk lyst stikke innom. Juletid og pne kirkedrer kan friste en spirituell person som meg. Jeg liker g i kirker, gamle moskeer og templer, sitte og la tankene vandre. Kirken virket gammel, alteret var vakkert og lysekronene storslagne, men den var s tom at jeg kunne hre mine egne skritt. Ikke en eneste sjel var se.

P en mte var det fint vre for meg selv og gruble, p den annen side gjorde den folketomme kirken meg trist. N som kristendommen er humant harmonisert med menneskerettighetene og fullstendig spiselig, er det nesten ingen der se. Vi har lesbiske biskoper og prekenene vre dreier seg bare om kjrlighet til medmennesker, men kirkene er folketomme. For mange som nsker humanisere islam p samme mte som kristendommen, virker snne scener skremmende.

Hvorfor kan ikke min etnisk norske venninne g i kirken og finne spiritualitet, spurte jeg meg selv. Hun som er s glad i messe i yoga timer, tenne sterk rkelse og mumle merkelige, uforstelig fraser p indisk. Hver gang hun har anledning reiser hun p spirituelle reiser til India, hun jager guruer som heter Mooshu eller Ushoo som gir henne one-linere om livets mysterium, de retter opp hennes chakra slik hun forklarer meg, og lover at hennes tredje ye skal snart pnes.

Kunne hun ikke kanalisere sin spiritualitet gjennom kristendommen? Hvorfor er Buddha mer eksotisk enn Jesus?

I gr leste jeg om Slemdal skole som har bedt foreldrene om tillatelse til at barna skal g rundt juletreet i siste uke fr juleferien. Saken tok etter hvert en merkelig vending i kommentarfeltene, det ble antydet at muslimene blir krenket av at barn gr rundt juletreet. Det er ingenting som tyder p dette. Snarere tvert imot slik det kommer frem av Side2-reportasjen, ser det ut at rektoren viser til en innstramning fra Utdanningsdirektoratet i opplringslovens paragaraf 2-3a, som tolkes dithen at enkelte kan oppfatte det g rundt juletreet som utvelse av religion.

Vi vil ikke stte noen, sier rektoren til Nettavisen. Det er faktisk noen nordmenn som har problemer med dette, hvem de er og hva de mener er uklart. Men dette problemet m ikke dyttes p innvandrere, eller muslimer, selv om det kan finnes skumle islamister der ute som fryder over dette. Man kan samtidig sprre seg om hvorfor en slik innstramning av loven rammer juletreet og ikke barnehijab?

Kanskje er det p tide at nordmenn spr seg hvor denne forakten for sin egen kultur kommer fra? Hvordan kan man fornekte sin egen kulturelle arv? Her snakker jeg selvflgelig ikke om den religise arven, jeg er ingen religion fan og en svoren tilhenger av sekularisme. Men den kulturelle arven er noe vi mennesker trenger, det er de verdier vi er bygget av og bestr av, tradisjoner som er verdsatt i mange generasjoner.

Som samfunnsdebattant i Norge har jeg over tid merket en merkelig forakt for egen kultur og kulturelle arv blant nordmenn. Jeg er enig i at umenneskelige tradisjoner br forkastes og glemmes, men hva med de gode, fredelige tradisjonene? Ofte fr jeg inntrykk av at nordmenn krenkes av sin egen kultur, eller av seg selv. Hvor kommer dette selvhatet fra?

Samme mennesker som forsvarer ekstreme religise og kulturelle fenomener blant oss innvandrere, barnehijab og niqab for nevne noe, tler ofte ikke et fnugg av sin egen kultur. Alt fra de andre er eksotisk, det oser av en slags annerledes varme. Mens deres egne tradisjoner gir drlig selvflelse og krenker dem. Norge eller Europa er individualismens kontinent, her fr du lov til bryte ut av kollektivet og du fr ros for det. Men betyr dette at man skal hate alt som har med kollektivet gjre; kollektivet omfatter jo ogs sprk, kultur, historie, religion, mat og litteratur. Hvordan kan man hjelpe et folk som har lyst til utslette seg selv?

En kultur kan ikke ta vare p seg selv og overleve om den tres ned og opplses av sine egne fra innsiden.