hits

desember 2017

HRS, Resett og Document.no- hvorfor er de s populre?

 

Islamic pattern design
Licensed from: szefei / yayimages.com

Det er mye debatt om innvandrerkritiske sider som Resett, HRS, Document p sosiale medier. Noen fordmmer og boikotter dem, men ingen tar opp hvorfor disse sidene har ftt s stor popularitet.

P venstresida og blant muslimer er det mange som forklarer den enorme populariteten disse sidene har ftt, kun med rasisme og diskriminerende holdninger. Jeg fr ikke med meg alt som skrives p disse sidene, men et par artikler har jeg lest og de imponerer meg ikke. Men jeg synes fordmmelsen av dem er overfladisk s lenge man ikke gr dypere inn i rsakene til at de er blitt s populre.

Som innvandrer er jeg godt kjent med rasisme fra min tidlige tid i Norge. Jeg ble en gang forskt pkjrt i veikanten utenfor Tnsberg da jeg gikk tur sammen med min bror. Etterp viste mannen p passasjersiden meg fingeren. Skepsisen til innvandrere var stor allerede for 25 r siden. En gang p nattklubb ble vi (en iransk gjeng) bedt av en norsk mann om ikke mingle med dem, men holde oss sammen med vre egne. Jeg er ikke i tvil om at slike mennesker er flittige brukere av slike sider.

Men det er ogs en del av mine oppegende venner som besker disse sidene. De er p ingen mte rasister eller folk med grumsete holdninger. Det er folk med genuin kritikk av islam eller aspekter ved innvandring. De er utdannede og har en europeisk mentalitet som finner det naturlig stille seg kritisk til det meste, kanskje spesielt til gamle religioner.

Islamkritikk ble tidlig tabuerklrt i norsk offentlighet. Det resulterte i et vakuum som etterhvert skapte grobunn for mere ytterliggende islamkritiske og innvandrerfiendtlige krefter. Dette kunne kanskje ha vrt unngtt med pen kritikk, manglende sensur og strre saklighet.

P mange mter tilhrer jeg venstresida, men jeg synes deler av venstresida m ta skylden for denne uheldige utviklingen. Jeg var blant dem som kritiserte islam lenge fr noen turte gjre det offentlig. Det var tyranniske tilstander p det omrdet. Folk var i fare for miste jobb og nattesvnen. En dag ble jeg tagget av en omtenksom FB-venn som hadde ftt nok. Det skjedde i en trd der ellers fremragende samfunnsdebattanter fra venstresida snakket bak min rygg og fabulerte lgner om hva jeg hadde sagt. Det l alltid et eller annet angrep p lur fra folk som ikke engang var muslimer, ikke hadde bodd i et islamsk land og heller ikke hadde kunnskaper om islam. Moraliserings- og fordmmelsesfaktoren var sterk. Selvsensuren og misnyen var stor.

Allerede etter utgivelsen av min frste bok Djeveljente, kommenterte Mala Naveen i Aftenposten sin frustrasjon over kningen av jenter som skriver om djevelske tilstander. At slik praksis har eksistert s lenge er interessant ta med seg nr man lurer p hvorfor vi ikke har ftt (for eksempel) nok fokus p reskultur fr n.

Da jeg skrev boka Skam der jeg redegjorde for hvordan min religise bakgrunn innhentet meg i voksen alder, ble jeg om og om igjen mobbet til trer av en tekstvasker. Hun kunne penbart ikke tle min personlige historie. Hun skrev mobbende kommentarer p hver side i manuset, i en av dem beskyldte hun meg til og med for vre gal! Det var ganske tungt og belastende for min del. Hva var min forbrytelse? Jeg fortalte om min religise/kulturelle oppdragelse.

Dette var hverdagen for dem av oss som var villig til ta et oppgjr med og kritisere vr religise eller kulturelle bakgrunn i offentlighet. De var ingen i NRK til lage serie av min Skam  eller andres skam i lignende situasjon. Hvorfor det?

Det ble litt etter litt sltt sprekker i denne tyranniske veggen, det var en uunngelig prosess, men da terroren kom tettere og tettere p oss, brast demningen.

Meningstyranniet og jakten p dem som saklig kritiserte islam/innvandring skapte et vakuum som pnet for sider som Rett, HRS, Document. Og det kan ingen av oss gjre noe med. Vi kan selvflgelig forske balansere bildet og komme med litt saklighet der det trenges, det har jeg og andre forskt p, men jeg vet ikke om det kommer til hjelpe situasjonen til noe bedre. En ting vi kan gjre er ta lrdom og erkjenne ansvar om hvorfor vi er kommet i den situasjonen vi ligger i n. Det er viktig.